Litteratur

Landsmål leses gjennem hele middelskolen, som en naturlig fortsettelse av den lesning som har funnet sted i folkeskolen.

Det gjelder da å lede elevene såvidt mulig til en klar opfatning av diktets bærende grunntanke eller grunnstemning og dennes utformning i sine enkeltheter, og å vekke deres sans ogteå for de sproglige uttrykksmidler som forfatteren har anvendt.

Enkelte lesestykker trenger ikke en så inngående behandling for å tilegnes, og man bør alltid la elevene få anledning til å lese endel litteratur kursorisk,

Samlende oversikt gis til slutt i et lite litteraturhistorisk omriss.

I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss.

10 Litteraturhistorie kan ikke i middelskolen gjøre krav på noen større plass i undervisningen, men der bør dog gis elevene såpass kunnskap om de fremtredende forfattere at de får noen forståelse av deres betydning for vårt folks kulturliv.

Best skjer dette ved lærerens muntlige fortelling om deres liv og deres verker, naturligvis kun i den form og den utstrekning som elever i den

Samlende oversikt gis til slutt i et lite litteraturhistorisk omriss.

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

15 à 20 sider av det samlede pensum bør være dikt, av hvilke enkelte — navnlig de almindelige fedrelandssanger — bør læres utenat.

I litteraturutvalget kan inngå et mindre drama eller utvalgte scener av et større drama (f. eks. en komedie av Holberg, Fjelleventyret, En Aften

… skoleåret. Leseplan. Klasse I (5 timer ukentlig): Lesning efter en godkjent lesebok. Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles. Dikt læres utenat. I grammatikk leses det vesentligste av formlære, og syntaks og inruøves gjennem analyse. De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat. Der gis …

15 å 20 sider av det samlede eksamenspensum skal være dikt; av disse læres enkelte, særlig fedrelandssanger, utenat.

Piå dette punkt må lærerne jo ha en viss frihet.

For hver klasse bør der gjøres et utvalg av lesestykker, prosaiske og poetiske, som skal gjennemgåes, og for enkelte dikts vedkommende også læres utenat.

Dette settes til omtrent 100 leseboksider, hvorav en tredjedel skal være landsmål.

Som et rimelig kursorisk pensum for hele middelskolen finner man å kunne sette 300 å 350 sider, hvorav en tredjedel landsmål.

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

10 Litteraturhistorie kan ikke i middelskolen gjøre krav på noen større plass i undervisningen, men der bør dog gis elevene såpass kunnskap om de fremtredende forfattere at de får noen forståelse av deres betydning for vårt folks kulturliv.