Fagstoff

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- klassesett av høveleg nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Den litterære delen omfattar lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur lesing av eit mindre utval litteratur frå dei andre nordiske landa og dessutan noko framand litteratur i omsetjing innføring i elementær litteraturteori innføring i og kjennskap til sentrale delar av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdslitteraturen elles.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Miljø- K Luft- og vannforurensing Geografisk utbredelse (kartlegging) av ulike typer forurensning. Sammenhengen med økonomisk aktivitet.

C. Arealdisponering og miljøvern

Miljoverdier og ressurser Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som ressurs. Vannkvalitet og sykdommer. Mangel på …

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Samfunnsfag - Fagplan for eldre og nyere historie 412 «Verdenshistorie» kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med.✓

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Organisasjoner i arbeids- og næringslivet, tariff-forhandlinger✓ Andre organisasjoner og pressgrupper

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Undervisningen skal skape be visst holdning til eget arbeid, arbeidslivet generelt og til arbeidsløshet og dens konsekvenser.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Det er eit krav når ein arbeider ut lærebøker, at både noveller, utdrag av romanar, dikt, skodespel og essay skal vere med.✓

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Den litterære delen omfatter: lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur✓ lesning av et mindre utvalg litteratur fra de andre nordiske landene og dessuten noe fremmed litteratur i oversettelse .

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.2. Tillegg for administrasjonslinja

Av dei litterære verka som elevane skal leggje opp, bør eitt vere på nynorsk og eitt på bokmål.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk felleslitteratur, periodar i det 19. eller 20. hundreåret) Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved den perioden (epoken) eleven vel.

A. KJERNESTOFF

en roman og/eller et skuespill et utvalg av noveller og dikt et utvalg samtidsorienterende tekster

2. MÅL

Når det gjeld litteraturlesinga må ein velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege vokster og mognad hos elevane og gjere dei glade i å lese.

C. Litteratur

Her må elevane få lese litteratur (dikt, noveller, forteljingar/romanar, sakprosa) som dei kan ha glede av, og som kan gje dei innsikt i forhold og problem som har med samfunnet, arbeidslivet og det allmennmenneskelege å gjere.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til måla

Spørsmål som gjeld kvinners situasjon og rettar, må derfor trekkjast inn som ein gjennomgåande dimensjon i mange av emna, også der det ikkje er uttrykkjeleg sagt.✓

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Elevane skal sjølve velje studieretning, linje og valfag.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Elever som velger studieretninger eller linjer som ikke finnes ved den skolen som ligger nærmest, må få høve til å søke plass ved en skole som har vedkommende kurs.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Det betyr at de gir lærere og elever større frihet enn tidligere læreplaner, både når det gjelder valg av emner, arbeidsoppgaver og arbeidsmåter.

I. Ord og betydninger av ord › 11. Ord og utsagn

- synonymer plussord, nullord, minusord. 111. Setninger og ledd periode, helsetning, leddsetning nominale, adverbiale, verbale ledd.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Svensk litteratur i original (ca. 20 s.) Dansk litteratur i original (ca. 20 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk (eller 40 s. korte tekstar) frå ikkjenordisk litteratur (i omsetjing) (Stoff frå pkt. 2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk …

2. MÅL

26 I første årskurs er det vesentlig at en i valget av tekster har som hovedmål å utvikle elevenes leseglede op lyst til å arbeide med litteratur. Tekstutvalget skal stort sett leses som fordypningslesning.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

- Oppbygginga av reaksjonssystemet (politi, domstolar, fengsel osv.)

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Sametinget Domstolane — Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ulike former for politisk deltaking Det politiske En presenterer viktige aktører og kanaler i vårt politiske system: partiene og hva de står for, valg, politiske styringsorgan, organisasjonene, mediene, utenomparlamentarisk systemet Partiene virksomhet.

Del 111 ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

… Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremme dord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid - tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Men emnet må også knytast nært til drøftingane av det internasjonale politiske systemet (emna 14 og 15), slik at omgrep derifrå blir nytta på Noreg.

I. Munnleg bruk av språket

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutviklingar i norsk.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Kandidater som kommer opp til muntlig prøve, må regne med at en del av stoffet som ligger til grunn for prøve, vil være på sidemålet.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Det kan haldast skriftleg eksamen i faget. Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Eksamensoppgåvene vil vere henta frå kjernestoffet og til vanleg vere fleirdelte. Ei av deloppgavene skal skrivast på sidemålet. I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel. Skriftlege eksamensoppgåver kan vere:

2. MÅL

… opp ei positiv holdning til denne delen av morsmålopplæringa. Ein må dg dra fram den verdien sidemålet kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar. Sidemålsopplæringa skal integrerast i den vanlege norskundervisninga. Dette kan gjerast på mange måtar, mellom anna ved av og til å nytte sidemålstekster som lekk i arbeid med analyse av kommunikasjon ved å omsetje mindre …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk, (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Sametinget Domstolane — Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

237 Språket i bruk C Språkanalyse og språktrening Kommunikasjon, sammenheng mellom språksituasjonen og språkbruk, Ulike språklige uttrykksmåten; informativt, appellativt, ekspressivt språk, Uttrykksformer; rapport, referat, resymé, bruksanvisning, utgreiing, annonse, plakat, brev, leserbrev, essay, kronikk. Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/obj ektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil. Øving i språk- og stilanalyse. Prinsipper i oppbygning av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spenningskurve/høydepunkt. …

2. MÅL

Den språklege uttrykksmåten vil bli styrt av situasjonen som språket verkar i, og av emne, innhald, føremål og tilhøvet mellom den som gir uttrykk for noko og den som tek imot.

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

EMNEPLAN › 2. klasse › 8. Forbrukersamfunnet

8. Forbrukersamfunnet Reklame og forbruk Forbrukersamfunnets problemer, bl.a. ressursbruk, forurensning, miljøvern Forbrukernes rettigheter og plikter, lover og avtaler

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

- Ressursbruk, befolkningsspørsmål Handelspolitikk, byteforhold, kapitaloverføringar (bl.a. lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen. Jamvel om forholdet mellom i-land og …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Med tanke på skrivetreningen bør en analysere språkbruken iet mindre, men sammensatt utvalg tekster.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… kan være tekstens lesbarhet (tunglest/lettlest). Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: — Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av …

2. MÅL

- skaffe seg kunnskap i norsk språk og oving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

årstrinn.) F.eks. bør ikkje ei drøfting av årsakene til den kalde krigen (dvs. 1940-åra) få særleg stor plass i faget samfunnskunnskap. I staden må ein leggje større vekt på den seinaste utviklinga, kva forhold som har vore med og skapt avspenning eller auka spenning.

I. Nordens historie › 4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall)

4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall) b) Middelalderen

OBLIGATORISKE EMNER › 1. Familien

1. Familien

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Sosialisering og identitet, verdivalg og livssyn Her kan en skifte mellom synsvinklene: individets behov og samfunnets behov.

Del 3 a › 2. MÅL

… samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og …