Kunnskap om setningsbygning, ordklasser, formlære og setningslære emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Efterat de ad praktisk Vei har lært, hvad en Sætning er, øves de i at stille Sætninger fra hverandre; dernæst lære de at kjende Sætningens Hovedled og de vigtigste Ordklasser.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

De bør derhos gjøres opmærksomme paa Betydningen af Ordenes Boiningsformer.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

I den frivillige Skoletid, som maatte være tillagt en Kredsskole, vil Undervisningen i Modersmaalet kunne føres noget videre, saa at Børnene lære at skjelne mellem Hovedsætning og Bisætning, og øves i at erkjende den enkelte Bisætnings Betydning i Forhold til Hovedsætningen.

Grammatik: Efter en lærebog taledelene, de vigtigste sætningsdele og formlæren.

Grammatik: Det, som er lært efter lærebogen i 1ste klasse, holdes vedlige, og det væsentligste af sætningslæren læses i sammenhæng og repeteres.

kategorier og formlæren, i 2den klasse sætningslæren nøiagtigere. I 3dje og 4de klasse repeteres og indøves yderligere det, som før er gjennemgaaet, og hvad der før er forbigaaet eller kun løselig behandlet, gjennemgaaes nøiagtigere ¹).

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Eleverne skal lære saameget af oldnorsk, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar nogen anledning til at se vor gamle litteratur i dets originale skikkelse.

III. Oldnorsk.

Elevene skal lære saa meget av oldnorsk, ogsaa paa reallinjen og paa den sproglig-historiske linje med latin, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar nogen anledning til at se vor gamle literatur i dens originale skikkelse.

Av grammatikk maa ein kunna so mykje som er turvande til aa naa dette maalet.

I. Mål.

b) setningsledene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsled.

4. skoleår › Grammatikk.

klasse skal elevene kjenne (75—80): a) ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum.

Grammatikken skal inneholde formlære og enkelte deler av setningslæren.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Av grammatikk skal ein på dei vanlege linene kunna så mykje som det trengst til å skjøna dei gamalnorske tekstene ein les, og kunna forklåra dei formene ein råkar på.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Boka bør gje eit stutt utsyn over lydlære, formlære og setningslære, såleis at elevane kan få stø kjennskap til dei former som blir bruka i vanleg prosa.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Det viktigste er at elevene lærer å skille mellom hovedsetning og bisetning.

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket i forhold til «oderne norsk (bøyningsspråk, kasusapråk, kongruens forhold, ordstilling, bruk av fonaord) .

EVALUERINGA

Kandidaten skal og kunne dokumentere god kjennskap til språkbygnaden i islandsk og kunne gjere greie for ordformer og andre språklege fenomen i den teksten han blir prøvd i.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein kan ikkje rekne med at alle elevane vil meistre dette.

I. Ord og betydninger av ord › 11. Ord og utsagn

- synonymer plussord, nullord, minusord. 111. Setninger og ledd periode, helsetning, leddsetning nominale, adverbiale, verbale ledd.

Del 111 ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

… Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremme dord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid - tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

- auka innsikt i setnings- og periodebygning

SIDEMÅLET

klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning.

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

SPRÅKLÆRE

Ord som passer sammen, ord blir til setning.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

De bør også kunne skille mellom innholdsord og formord og vite noe om setningstyper (hel- og leddsetninger) og setningsbygning.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i kjenne og kunne nytte fagtermar frå yrkesområdet sitt i sakprosatekstar ha kunnskap om grammatikk og vanlege stilistiske verkemiddel og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om korleis situasjonen påverkar språkbruken og kunne nytte denne kunnskapen i praksis ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- lære meir om ordklassane og funksjonane deira i arbeid med tekstar, som verb til å få fram til dømes fart, pronomen til å skape samanheng og liknande bruke bibliotek til å få ei viss oversikt over bøker av forfattarar dei kjenner, og lese eit tekstutval som kan levandegjere éin eller fleire av dei

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Få ei første innføring i ordklassar ved å sjå på til dømes den funksjonen adjektiv og substantiv har i språket

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Språk, litteratur og kultur

- beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Om faget › Kjerneelementer › Språket som system og mulighet

Elevene skal utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster