Grammatikk emne

De fornemste grammatikalske Kunstord, som betegne de forskiellige Talens-Deele, og disses Betydning og Brug, forklares paa en Maade, som kan være den passeligste efter Begynderes Fatteevne.

Efterat Elementerne i Modersmaalets Grammatik ere igientagne, gaaes over til Hoved-Reglerne i Syntaxis.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Efterat de ad praktisk Vei har lært, hvad en Sætning er, øves de i at stille Sætninger fra hverandre; dernæst lære de at kjende Sætningens Hovedled og de vigtigste Ordklasser.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Man maa dog her vogte sig for at meddele for mange grammatiske Enkeltheder, og stedse have i Erindring, at Grammatik og Analyse kun skal være et Middel for en bedre Tilegnelse af Tanken i Læsestoffet og for en rigtig Brug af Sproget, men aldrig betragtes eller behandles som et selvstændigt Maal for Undervisningen.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

De bør derhos gjøres opmærksomme paa Betydningen af Ordenes Boiningsformer.

I Kl. I—III indøves paa denne Maade de fælles-grammatiske Kategorier samt det væsentlige af Modersmaalets Form- og Sætningslære.

Grammatik: Efter en lærebog taledelene, de vigtigste sætningsdele og formlæren.

Der kan benyttes dels eksempler, som er kjendte fra læsningen, dels mundtlig dannede eksempler, som kan skrives op paa vægtavlen, dels eksempler fra de skriftlige arbeider.

Grammatik: Det, som er lært efter lærebogen i 1ste klasse, holdes vedlige, og det væsentligste af sætningslæren læses i sammenhæng og repeteres.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Ved passende anledninger meddeles tillige saadanne bemerkninger og oplysninger om bogmaalets former og ordføining, som udkræves, forat eleverne kan blive istand til med større sikkerhed at bruge bogmaalet rigtig i tale og skrift.

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

I de to øverste klasser optar man til nærmere gjennemgaaelse saadanne punkter som har betydning for sprogets skriftlige bruk, eller som forfatterlæsningen naturlig leder ind paa.

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

For det almindelige bokmaals vedkommende finder ingen sammenhængende grammatiklæsning sted; men enkelte avsnit av saavel formlære som syntaks kan behandles hvor læreren finder tid og leilighet til det.

III. Det mundtlige foredrag.

I grammatik optages til nærmere gjennemgaaelse saadanne punkter som har betydning for sprogets skriftlige bruk.

Grammatik. Vigtigere avsnit behandles paany i utvidet form.

Av grammatikk maa ein kunna so mykje som er turvande til aa naa dette maalet.

8 > i ! kortere omriss; de nødvendige forklaringer om diktarter og og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgås. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil. Tysk. (6—5—6 timer.) Loven opstiller som mål for undervisningen i tysk: »At elevene har gjennemgått og kan oversette og forklare …

I grammatikk leses det vesentligste av formlære og syntaks og innøves gjennem analyse.

MÅL.

Borni skal venjast til å gjeva gaum på substantiv, verbum o. s. b. og leggja merke til koreis dei vert bruka i målet vårt.

MÅL. › 3. Grammatikk.

3. Grammatikk. Repetisjon av ordklassar med bøygningsfonner. Gjenomgåing av dei ordklassane som ein ikkje fyrr hev greidt ut um.

MÅL. › Grammatikk.

Framhald med å øva inn grammatikken, serleg gjenom analyse.

… påkrevet. Stil skrives hver annen uke. I klasse III (4 timer ukentlig) leses resten av eksamenspensumet. I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss. De nødvendige forklaringer om diktart er og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgåes. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

Derpå utvides den grammatiske kunnskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, således at man i klasse I gjennomgår det vesentligste både av formlæren og syntaksen, og i klasse II og III repeterer og ytterligere innøver det som før er gjennemgått; hvad der før er forbigått eller kun løselig behandlet, gjennemgåes da nøiaktigere.

Ved middelskoleeksamen iskal eksaminanden også prøves i disse disipliner.

MÅL. › 7. klasse › 1. Undervisningen i grammatikk bør først og fremst

Undervisningen i grammatikk bør først og fremst gå ut på iakttagelse av sproglige forhold. Barna skal vennes til å iaktta substantiv, verbum o. s. v.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å firma namnorda i ei oppgåve. Å setja alle namnorda i ei oppgåve i ei viss oppgjeven form. Å samla namnorda i ei oppgåve i grupper etter kjønnet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning med to subjekt og eitt predikat.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder. Å laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning. Undersetninga står fyrst og tek til med då (eller eit anna bindeord).

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Med sikte på rett målføring øver en inn grammatikk gjennom skriftlig og muntlig analyse i tilknytting til ei kort lærebok, gjerne den som elevene har nytta i folkeskolen.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

De kan da etter hvert fylle ut ramma med nye eksemp- ler.

Læreren kan likevel nytte friere metoder i grammatikkundervisningen (arbeidsbøker, tekstanalyse o.l.), men forutsetningen er at elevene også da får grundig og metodisk opplæring.

IV. Gamalnorsk. › 1. klasse.

I grammatikk nyttar ein lærebok både i hovud- og sidemålet.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Dessutan må ein nytta ei stutt lærebok i gamalnorsk grammatikk (60—70 sider). Boka bør gje eit stutt utsyn over lydlære, formlære og setningslære, såleis at elevane kan få stø kjennskap til dei former som blir bruka i vanleg prosa.

e) Sprdklæren er av særlig betydning for elever som skal studere fremmedspråk, men alle elever bør føres lengst mulig når det gjelder setningslære, tegnsetting, ortografi og andre sentrale emner innen språklæren.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med språklæreren, og ortografi og tegnsetting øves inn under arbeidet med de skriftlige oppgåver og ved øvinger som samler seg om visse ortografiske vansker.

NORRØNLINS › Pensum

… forråd av ord og uttrykk bor elevene beherske både aktivt og passivt; det skal danne en kjerne som det seinere kunnskaps- stoff kan vokse ut fra. Grammatikkundervisningen bor som regel foregå på norsk. Undervis- ning i grammatikk på tysk drar lett oppmerksomheten bort fra fenomenet som behandles. Grammatikkheftet kan en, om en vil, alt ta ibruk et stykke ute idet …

ENGELSKLINJEN › Arbeidsplan

Grammatikkundervisning kan en ta både systematisk og i samband med gjennomgåing av skriftlige arbeider.

ARBEIDSMÅTE

Elevane må i islandsk og rekne med å arbeide mykje med formverket og å pugge viktige bøyingsmønster.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- hovudsetnirtga

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein repeterer emne frå tidlegare skoleår, med utviding av ordområde og syntaks.

I. Ord og betydninger av ord › 11. Ord og utsagn

- synonymer plussord, nullord, minusord. 111. Setninger og ledd periode, helsetning, leddsetning nominale, adverbiale, verbale ledd.

Del 111 ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

… Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremme dord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid - tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Med tanke på skrivetreningen bør en analysere språkbruken iet mindre, men sammensatt utvalg tekster.

SIDEMÅLET

klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Dette er første skrittet inn i en bruksnær grammatikk, som en bygger videre på gjennom hele skoletiden.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Grammatikken må ikke formidles bare som et nettverk av strenge regler og restriksjoner, men ses i sammenheng med stil- og genrelæren.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Elevene bør få møte begrepene fra norsk grammatikk før de trenger dem i fremmedspråk (se nedenfor), men en mer omfattende, systematisk framstilling av grammatikk hører hjemme på ungdomstrinnet.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i kjenne og kunne nytte fagtermar frå yrkesområdet sitt i sakprosatekstar ha kunnskap om grammatikk og vanlege stilistiske verkemiddel og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om korleis situasjonen påverkar språkbruken og kunne nytte denne kunnskapen i praksis ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

instruksar, prosessbeskriving) Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk og kommunikasjon og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal kjenne nokre stilistiske omgrep som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- arbeide med hovudtrekka i norsk grammatikk. Bruke ordlister, oppslagsverk og annan referanselitteratur SIDE 129 NORSK

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- lære meir om ordklassane og funksjonane deira i arbeid med tekstar, som verb til å få fram til dømes fart, pronomen til å skape samanheng og liknande bruke bibliotek til å få ei viss oversikt over bøker av forfattarar dei kjenner, og lese eit tekstutval som kan levandegjere éin eller fleire av dei

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- byrje å arbeide med ulike typar hovudsetningar og teiknsetjing, mellom anna punktum, ropeteikn, spørjeteikn, arbeide med ordklassar og den funksjonen dei har i språket

Kompetansemål › Språk og kultur

- beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Språk, litteratur og kultur

- beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk til å beskrive setningsoppbygningen og sammenhengen mellom setninger i arbeid med tekster

Om faget › Kjerneelementer › Språket som system og mulighet

Elevene skal utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket.