Grammatikk emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Det er nødvendigt, at de, som vil skrive landsmaal, maa faa speciel undervisning i landsmaalets grammatik.

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

I de to øverste klasser optar man til nærmere gjennemgaaelse saadanne punkter som har betydning for sprogets skriftlige bruk, eller som forfatterlæsningen naturlig leder ind paa.

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

For det almindelige bokmaals vedkommende finder ingen sammenhængende grammatiklæsning sted; men enkelte avsnit av saavel formlære som syntaks kan behandles hvor læreren finder tid og leilighet til det.

Særlig maa man være opmerksom paa dette i avgangsklassen.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Substantiv, ubestemt og bestemt, entall og flertall. Egennavn. Verbum i nutid og fortid og efter «har». Små bøiningsøvinger. Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda. Adjektiv. Pronomen. Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

3. Grammatikk.

Repetisjon av ordklasser med bøiningsformer. Gjennemgåing av de ordklassene som ikke er gjennemgått før. De forskjellige setningsleddene. Mer om hovedog bisetninger; substantiviske, adjektiviske og adverbiale bisetninger. 7. skoleåret. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker, som før. Oplesning.

… påkrevet. Stil skrives hver annen uke. I klasse III (4 timer ukentlig) leses resten av eksamenspensumet. I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss. De nødvendige forklaringer om diktart er og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgåes. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon — møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, — ellers som i 6. klasse. 1 Se II, p. …

I. Mål. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Opplæringa må vera mest mogleg klår og konkret. På dei fyrste grunnleggjande stega bør læraren gjera emnet klårt med å nytta bruksting, bilete og tavleteikning.

I. Mål.

b) setningsledene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsled.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Bøyningslæra og viktige delar av setningslæra blir lesne etter ei serskild lærebok.

Grammatikken skal inneholde formlære og enkelte deler av setningslæren.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

I tillegg til slike omsetjingar kan ein gje små øvingsoppgåver i bøygning av substantiv, sterk og linn bøygning av adjektiv, verbalbøygning osb.

V. Plan 2. › Språklære.

Elever som følger Plan 2, skal her gjennomgå det samme som elever som følger Plan 1, men en bør ta noe mer hensyn til at grammatikkundervisningen skal støtte opplæringen i engelsk.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

En studerer ordfamilier, avledningsendinger og ordsammensetninger, og samler substantiv, adjektiv og verb som vi bruker i forbindelse med sansene våre (lyd, syn, bevegelse, osv.).

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Språklære.

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med språklæreren, og ortografi og tegnsetting øves inn under arbeidet med de skriftlige oppgavene og ved øvinger som samler seg om visse ortografiske vanskeligheter.

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Kunnskapene om språket skal øke forståelsen av språket og understøtte oppøvingen i riktig språkbruk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

Emner fra tidligere skoleår repeteres, med utviding av ordområde og syntaks.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teikn- setjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane får sjå at ein del ord høyrer heime i fleire ordklassar alt etter bruken.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Syntaks: Tid - tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgåes i det omfang læreren finner det nødvendig.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Spesielt må ein leggje vekt på ordval og setningsbygnad, bla. for å gjere kvar elev klar over hans eigen språkbruk og på den måten skape ei aktiv holdning til skriftleg bruk av språket.

SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse som 1.-3. klasse, dessuten:

Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlaging, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb). Stedsnavn, personnavn. Rettskrivning av ord, ordliste. Setning og tegnsetting. Flytting av ledd i setningen. Tekst og tekstsjangrer: Kjennskap til og arbeid med hovedmønsteret i de mest brukte genrene. Virkemidler. Grunnlegge kontrast, sammenlikning. Variasjon av innlederord og mønster i setningen. Utlining. Større språklige sammenhenger: Se …

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Grammatikken må ikke formidles bare som et nettverk av strenge regler og restriksjoner, men ses i sammenheng med stil- og genrelæren.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke grunnleggende regler for grammatikk, rettskrivning, syntaks og ulike setningstyper i egen tekstproduksjon

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke og beskrive sentrale ordklasser og tegnsetting i egen og andres tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster

Om faget › Kjerneelementer › Språket som system og mulighet

Elevene skal utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket.