Grammatikk emne

De fornemste grammatikalske Kunstord, som betegne de forskiellige Talens-Deele, og disses Betydning og Brug, forklares paa en Maade, som kan være den passeligste efter Begynderes Fatteevne.

Den første Undervisning i Grammatik bør meddeles mundtligt, men dog støttet til et kort Omrids; den bør saavidt muligt udskilles fra den øvrige Norskundervisning og det grammatiske Stof indøves paa et særskilt Apparat af Exempler, supplerede ved Lærerens Diktater.

Derefter utvides den grammatiske kundskap, saa at man i aaret faar gjennemgaat det væsentligste av formlæren og hovedpunkter av sætningslæren (sætningsdelene og litt om bisætninger).

8 > i ! kortere omriss; de nødvendige forklaringer om diktarter og og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgås. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil. Tysk. (6—5—6 timer.) Loven opstiller som mål for undervisningen i tysk: »At elevene har gjennemgått og kan oversette og forklare …

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Substantiv, ubestemt og bestemt, entall og flertall. Egennavn. Verbum i nutid og fortid og efter «har». Små bøiningsøvinger. Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda. Adjektiv. Pronomen. Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Enkle setninger, subjekt og predikat. Substantiv med artikkel. Verbum. Ikke definisjoner. 4. skoleåret. 1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers. En legger særlig vekt på at barna lærer å tale i sammenheng. Rettledning og særskilt øving i stemmebruk m. v. som før.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye arbeidsoppgåver; Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder. Å laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å firma gjerningsord i ei oppgjeven tekst og føra dei attende til infinitivforma med hjelp av infinitivmerket (70 — 80).

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Boka bør gje eit stutt utsyn over lydlære, formlære og setningslære, såleis at elevane kan få stø kjennskap til dei former som blir bruka i vanleg prosa.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Med sikte på å utvide elevenes ordkjennskap og styrke deres kunnskap i grammatikk og deres sikkerhet i ortografi, driver en enkle ordstudier.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks ; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen av det en leser.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med lærerne i fremmedspråkene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære

Det vil være nødvendig å arbeide videre med ordklassene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

Videreføring av arbeidet fra 8. trinn. Ordlære. Egentlig og overført betydning. Trykk, tonefall, tonelag, rim og rytme. Sidemålet. En går videre i arbeidet med formverket. En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig. For en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

Emner fra 2. klassetrinn repeteres med utviding av ordområde og syntaks.

EMNE PLAN › 3. L Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff › 3.2. Emneliste

… informativt, appeilativt, ekspressivt språk, Uttrykksformer: rapport, referat, resymé, bruksanvisning, utgreiing, annonse, plakat» brev, leserbrev, essay, kronikk. Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersoniig språkbruk; subjektiv/obj ektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil. Øving i språk- og stilanalyse. Prinsipper i oppbygning av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spenningskurve/høydepunkt. Praktisk skriveøving i tiiknytning til de ulike emnene. 3.3 Kommentaren til emnelista Emnelista er om f attende, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

Det vil være nødvendig å arbeide videre med ordklassene.

LÆRESTOFF

Ved sida av formelle skriftlege øvingar som skal gje trening i å skrive norsk ortografisk og grammatisk rett, må elevane også få øving i å skrive fritt og naturleg.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassetrinn fører en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… nærmere: Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger setnings- og periodelengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver. Dessuten kan den anvendes på tekster som de seiv har skrevet. Mange …

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

- auka innsikt i setnings- og periodebygning

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.1. Den språklige opplæringen

Deler av grammatikken som det viser seg at elevene behersker, tar en lett på.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i kjenne og kunne nytte fagtermar frå yrkesområdet sitt i sakprosatekstar ha kunnskap om grammatikk og vanlege stilistiske verkemiddel og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om korleis situasjonen påverkar språkbruken og kunne nytte denne kunnskapen i praksis ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og …

Kompetansemål etter 10. årstrinn/Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke språkets formverk og tekststrukturer i skriftlige og muntlige framstillinger