Grammatikk

I. Ord og betydninger av ord › 11. Ord og utsagn

- synonymer plussord, nullord, minusord. 111. Setninger og ledd periode, helsetning, leddsetning nominale, adverbiale, verbale ledd.

Del 111 ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

… Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremme dord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid - tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

- auka innsikt i setnings- og periodebygning

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- periode, helsetning, leddsetning — nominale, adverbiale, verbale ledd IV Språket i bruk

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Andre kommentarar til emnelista

Ein må gå ut frå at elevane meistrar grunnreglane i grammatikk før dei tek til i vidaregåande kurs 11.

2. MÅL

- utvide sitt norske ordforråd, skaffe seg kunnskap i norsk språklære og gjennom muntlige og skriftlige øvinger lære seg særtrekk i norsk uttrykksmåte og setningsbygning

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

- øving i korrekt målbruk auka innsikt i setnings- og periodebygnad

B. TILVALSSTOFF

102 3.3.4 Andre kommentarar til emnelista Ein må gå ut frå at elevane meistrar grunnreglane i grammatikken før dei tek til i vidaregåande kurs 11.

Del 111 ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

… Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremme dord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid - tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må gå gjennom ei godkjend språklære som inneheld ein kort grammatikk, dei viktigaste rettskrivingsreglane, reglar for teiknsetjing og andre skrivereglar (deling av ord, forkortingar, store og små forbokstavar o.L).

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Syntaks: Tid - tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgåes i det omfang læreren finner det nødvendig.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… nærmere: Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger setnings- og periodelengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver. Dessuten kan den anvendes på tekster som de seiv har skrevet. Mange …

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.1. Den språklige opplæringen

Deler av grammatikken som det viser seg at elevene behersker, tar en lett på.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

Den språklege opplæringa skai ha eit praktisk siktepunkt og omfatte: A Grammatikk, ortografi, ordtilfang, språkanalyse og elementær stilistikk brukt i munnlege og skriftlege arbeidsoppgåver.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver. Dessuten kan den anvendes på tekster som de seiv har …

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger setnings- og periodelengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

C. Arbeidsteknikk

Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I arbeidet med språklæra bør ein leggje vekt på å gje aktiviteten eit funksjonelt siktemål, slik at elevane tileignar seg språkkunnskapar som dei kan bruke direkte i sin eigen språkbruk.

I. Språket som system

- grammatikk, rettskriving, ordtilfang

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- forholdet aktiv-passiv uttrykksmåte

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

På dette området må ein vere varsam slik at undervisninga ikkje skyt over målet og blir for teoretisk.

- ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: — Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- Ordklasse-frekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og konkrete, fremmede og hjemlige ord og vendinger

2. MÅL

Sidemålskunnskap: Opplæring i formverket skriftlige og muntlige og setningslæren med øvinger 2, Formalkunnskap: Øving i ortografi og tegnsetting Gjennomgåing av og øving i ordklasser og setnings lære Arbeid med orddanning, fremmedord og lånord Skjerping av sansen for ordvalører Arbeid med enklere stilistiske emner (ufullstendige setninger og perioder, upersonlig uttrykksmåte, symmetri o.

C. Arbeidsteknikk

28 Emneliste for 2. årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Grundigere innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten. Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt. 2, Formalkunnskap: Videreføring av emnene fra 1. årskurs. Grundigere behandling av stilistiske …

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås om igjen.

Del III ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

… system: Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid — tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege arbeidsformer I emnelista vil ein under punkt 3.2.2. finne kva for skriftlege øvingar som elevane skal ha, og under punkt 3.2.3. blir det kravd at elevane skal gå gjennom ei enkel språklære.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Deler av grammatikken som det viser seg at elevene behersker, tar en lett på.

I. Språket som system

- grammatikk, rettskriving, ordtilfang.

A. KJERNESTOFF

- grammatikk, rettskriving, ordtilfang II Elementær stilistikk — ulike typar av prosa

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Undervisninga i grammatikk må ta sikte på å støtte framandspråkopplæringa.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… kan være tekstens lesbarhet (tunglest/lettlest). Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: — Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Med tanke på skrivetreningen bør en analysere språkbruken iet mindre, men sammensatt utvalg tekster.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… kan være tekstens lesbarhet (tunglest/lettlest). Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: — Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Spesielt må ein leggje vekt på ordval og setningsbygnad, bla. for å gjere kvar elev klar over hans eigen språkbruk og på den måten skape ei aktiv holdning til skriftleg bruk av språket.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- setnings- og periodelengde (Lix-systemet)

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I arbeidet med språklæra bør ein leggje vekt på å gje aktiviteten eit funksjonelt siktemål, slik at elevane tileignar seg språkkunnskapar som dei kan bruke direkte i sin eigen språkbruk.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- forholdet aktiv-passiv uttrykksmåte

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Undervisninga i grammatikk må ta sikte på å støtte framandspråkopplæringa.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.1. Den språklige opplæringen

Målet med den formelle språkopplæringen i norsk er at elevene lærer å bruke sitt morsmål hensiktsmessig skriftlig og muntlig.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Språklæren bør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

C. Arbeidsteknikk

Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Opplæring i formverket og setningslæra med skriftlege og munnlege øvingar.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Språklæren bør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.