Grammatikk

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- hovudsetnirtga

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein repeterer emne frå tidlegare skoleår, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teikn- setjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane får sjå at ein del ord høyrer heime i fleire ordklassar alt etter bruken.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- komma mellom to hovudsetningar — ordklassane, bøyingsøvingar — enkel analyse Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar:

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

På dette trinn bør en legge mest vekt på at elevene lærer å skille bisetninger fra hovedsetninger, uten å gå inn på de forskjellige typer av bisetninger.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ordklassane. Ein må arbeide vidare med ordklassane. Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane får sjå at ein del ord høyrer heime i fleire ordklassar alt etter bruken. Setningsledd. Ein må ta sikte på at elevane blir støe i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

Det vil være nødvendig å arbeide videre med ordklassene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassetrinn fører en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Arbeidet med språklæra skal knytast så nært som mogeleg til arbeidet med språket.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Men det som må vere avgjerande for både omfang og emneval, er at undervisninga først og fremst skal styrkje evna til å bruke morsmålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Det er vidare ei hjelp i rettskrivinga at ordet blir analysert med tanke på kva det kjem av, korleis det blir bøygd, og at det blir samanlikna med ord i same familie.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- enkel analyse Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar:

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Vidareføring av arbeidet frå 8. klassesteget. Ordlære. Eigentleg og overført tyding. Trykk, tonefall, tonelag, rim og rytme. Sidemålet. Ein går vidare i arbeidet med formverket. Ein tek opp unntaksreglar i den mon det trengst. For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein kan ikkje rekne med at alle elevane vil meistre dette.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- komma ved opprekning -former av verbet, infinitivendinga

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- subjekt, predikat Alle emne blir knytte til ordområde som er høvelege for alderssteget. Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar :

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei høgare klassestega må ein i arbeidet med språklæra meir medvite prøve å lære elevane å bruke det tala og skrivne språket sakleg og rett.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein må ta sikte på at elevane blir støe i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

På dette steget bør ein leggje mest vekt på at elevane lærer å skilje undersetningar frå hovudsetningar, utan å gå inn på dei ulike slag undersetningar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Emne frå 2. klassesteget blir repeterte, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- adjektivet

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- spesielle bøyingsformer (substantiv verb, adjektiv, adverb, samsvarbøying)

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

… i flere ordklasser alt etter bruken. Setningsledd. En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd. Setninger. De fire typer av hovedsetninger. På dette trinn bør en legge mest vekt på at elevene lærer å skille bisetninger fra hovedsetninger, uten å gå inn på de forskjellige typer av bisetninger. Tegnsetting. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Det viktigaste er at elevane lærer å skilje mellom hovudsetning og undersetning.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Undervisninga i språklære skal stø opp under og utvikle språkforståinga og språkbruken til elevane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Avleidde ord, ordfamiliar, faste uttrykk; arveord, lånord, bilete i språket.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein repeterer emne frå tidlegare skoleår, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Videreføring av arbeidet i 7. klassetrinn. Setningsledd. Apposisjoner, adverbiale tillegg, formelt subjekt, foreløpig subjekt. En kan ikke regne med at alle elever vil beherske dette. Setninger. Det viktigste er at elevene lærer å skille mellom hovedsetning og bisetning. En bør ikke legge for stor vekt på å skille mellom de forskjellige typer av bisetninger.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Det viktigste er at elevene lærer å skille mellom hovedsetning og bisetning.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › Språklære:

Ordklasser og enkel setningsanalyse.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- verbet Alle emne blir knytte til eit ordområde som er høveleg for alderssteget. Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med oppgåvetypane frå 2. klassesteget. Dessutan nye arbeidsmåtar :

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- da/når

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Undervisninga i språklære må delvis ta sikte på å stø framandspråkopplæringa.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- avleidde ord og bøyingar (grå-grått)

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- gn/ng -og/å — komma ved opprekning — former av verbet, infinitivendinga

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Kunnskapen skal skape større forståing av språket og vere til hjelp for oppøving av rett språkbruk.

LÆRESTOFF

Ved sida av formelle skriftlege øvingar som skal gje trening i å skrive norsk ortografisk og grammatisk rett, må elevane også få øving i å skrive fritt og naturleg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Arbeidet med språklæra skal knytast så nært som mogeleg til arbeidet med språket. Kunnskapen skal skape større forståing av språket og vere til hjelp for oppøving av rett språkbruk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Undervisninga i språklære skal stø opp under og utvikle språkforståinga og språkbruken til elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei høgare klassestega må ein i arbeidet med språklæra meir medvite prøve å lære elevane å bruke det tala og skrivne språket sakleg og rett.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein tek rettskrivinga i samband med det skriftlege arbeidet til elevane og lagar spesielle øvingsoppgaver for elevar som treng det.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Men det som må vere avgjerande for både omfang og emneval, er at undervisninga først og fremst skal styrkje evna til å bruke morsmålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein kan ikkje rekne med at alle elevane vil meistre dette.