Grammatikk

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein må arbeide vidare med ordklassane. Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane far sjå at ein del ord høyrer heime i fleire ordklassar alt etter bruken.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

I sidemålet bør ein til vanleg halde seg til hovudreglane og vere varsam med å føre inn unntaksreglar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Språklæren skal omfatte vanlige grammatiske emner som analyse, ordklasser, setningslære, rettskrivning, ordlære og hovedtrekk i vårt språks utvikling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Ein bør derfor arbeide med språklæra i naturleg tilknyting til det tala og skrivne ord som elevane til kvar tid held på med, og i samsvar med nivået og framgangen til kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein repeterer emne frå tidlegare skoleår, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Emner fra tidligere skoleår repeteres, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein tek opp unntaksreglar i den mon det trengst.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- fonetisk assimilasjon ved -gt, -vt, -gs — spesielle bøyingsformer (substantiv verb, adjektiv, adverb, samsvarbøying) — da/når

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- stum d (nd, Id, rd) — forenkling av dobbeltkonsonant — ord som er lette å blande saman (godt/gått, for/får 0.a.) — hovudsetninga

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassesteget fører ein inn hovudtrekka i nynorsk grammatikk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- undersetninga -komma, kolon

Ordklassar og enkel setningsanalyse.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Her må ein i denne fasen fyrst og fremst leggje vekt på å øve inn diftonger, hokjønns -a og ord og ordelag som høyrer til nynorsk.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Avledede ord, ordfamilier, faste uttrykk, arveord, lånord, bilder i språket.

LÆRESTOFF

I undervisningsopplegga må ord, uttrykk og grammatiske mønster høve inn i ein tilpassa plan og med ein progresjon som er i samsvar med faglege og pedagogiske omsyn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teiknsetjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Arbeidet med språklæra skal knytast så nært som mogeleg til arbeidet med språket.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Ein bør derfor arbeide med språklæra i naturleg tilknyting til det tala og skrivne ord som elevane til kvar tid held på med, og i samsvar med nivået og framgangen til kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Det er vidare ei hjelp i rettskrivinga at ordet blir analysert med tanke på kva det kjem av, korleis det blir bøygd, og at det blir samanlikna med ord i same familie.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Arbeidet med språklæren bør derfor foregå i en naturlig sammenheng, dvs. i tilknytning til det talte og skrevne ord som elevene til enhver tid arbeider med, og i pakt med den enkelte elevs vekst og utvikling.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurderinga må også omfatte kunnskapar i norsk, t.d. i språklære, rettskriving, teiknsetjing og setningsbygnad, og kjennskap til sidemålet.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, f. eks. i språklære, rettskrivning, tegnsetting og setningsbygning, og kjennskap til sidemålet.