Grammatikk

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Arbeidet med språklæren og opplæringen i rettskrivning skal derfor ikke foregå løsrevet fra en naturlig og for elevene meningsfylt sammenheng.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Skriftlig opplæring, muntlig opplæring, grammatikk og rettskrivning er deler av faget som ikke bør betraktes som isolerte oppgaver.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Arbeidet med språklæren og opplæringen i rettskrivning skal derfor ikke foregå løsrevet fra en naturlig og for elevene meningsfylt sammenheng.

Undervisningen i språklære skal støtte og utvikle elevenes språkforståelse og språkbruk.

Utgangspunktet for arbeidet med de forskjellige områder av språklæren bør så vidt mulig være det talte og skrevne språk som elevene selv arbeider med.

Undervisningen i språklære må også delvis ta sikte på å støtte fremmedspråkopplæringen.

. Men det som først og fremst må være avgjørende både for undervisningens omfang og emnevalg er hensynet til at den skal fremme elevenes ferdighet

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Det er videre en hjelp i rettskrivningen at ordet blir analysert med tanke på .hva det kommer ev, hvordan det boyes og at det blir sammenlignet med ord i samme familie.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Arbeidet med språklæren skal knyttes så nært som mulig til arbeidet med språket.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Kunnskapene om språket skal oke forståelsen av språket or understøtte oppovingen i riktig språkbruk.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Arbeidet med språklæren bcsr derfor foregå i en naturlig og meningsfylt sammenheng, dvs. i tilknytning til det telte og skrevne ord som elevene til enhver tid arbeider med, og i pekt meG den enkelte elevs vekst og utvikling.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Grammatiske fenomener forklares op- grarmetiske regler læres i den utstrekning dette entes å hjelpe elevene til å forstå or seiv bruke det telte og skrevne sprek.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

-Et viktig cvingsfelt er her den mer praktisk pregede skrivning.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På de ho'yere klassetrinn vil arbeidet med språklæren mer bevisst forsoke å lære elevene å bruke det talte og skrevne språk saklig og riktig.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Det grammatiske lærestoffet tar en med i den utstrekning det vil tjene språkfølelsen, forståelsen av språkets oppbygning og rettskrivningen.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

O-rarinietikkundervisningen skal være funksjonell. På ungdomstrinnet spiller også hensynet til fremmedspråkene inn. Det nå være rimelig å individualisere opplæringen i språklære sterkt. Sidemålet . Litteratur på sidemålet I ' må få en bredere plass enn på de forutgående klassetrinn. …

Språklæren skal omfatte vanlige grammatiske emner som analyse, ordklasser, setningslære, rettskrivning, ordlære og hovedtrekk i vårt språks utvikling.

Utgangspunktet for arbeidet med de forskjellige områder av språklæren bør så vidt mulig være det talte og skrevne språk som elevene selv arbeider med.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Det er videre en hjelp i rettskrivningen at ordet blir analysert med tanke på .hva det kommer ev, hvordan det boyes og at det blir sammenlignet med ord i samme familie.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Arbeidet med språklæren skal knyttes så nært som mulig til arbeidet med språket.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Arbeidet med språklæren bcsr derfor foregå i en naturlig og meningsfylt sammenheng, dvs. i tilknytning til det telte og skrevne ord som elevene til enhver tid arbeider med, og i pekt meG den enkelte elevs vekst og utvikling.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Grammatiske fenomener forklares op- grarmetiske regler læres i den utstrekning dette entes å hjelpe elevene til å forstå or seiv bruke det telte og skrevne sprek.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På de ho'yere klassetrinn vil arbeidet med språklæren mer bevisst forsoke å lære elevene å bruke det talte og skrevne språk saklig og riktig.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

jet rent formelle er vanskeligst i kretser der nynorsk er sidemål, her må en i denne fasen f first og f rens t legge vekten på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener .

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til. På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med …

verbalbøyningen (denne må en stille små krav til, der den ikke har støtte i dialekten),

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innfcre unntaksregler. Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet. Læreren må ta hensyn …

I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innføre unntaksregler.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Ordklasser og enkel setningsanalyse. Hovedtyngden av dette stoffet bor ikke komme …

Hovedtyngden av dette stoffet bör ikke komme för henimot slutten av perioden.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Ord studium. - med tenke på et ords opprinnelse, boyning, sammenligning med ord i sanne ordfemilie 0.1. er viktige sider ved norskundervisningen- Rettskrivningsovelser bor gjelde de områder hvor elevene har særlige vansker.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Det grammatiske lærestoffet tar en med i den utstrekning det vil tjene språkfølelsen, forståelsen av språkets oppbygning og rettskrivningen.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Grammatikkundervisningen kan også være med å gi nodvendig bakgrunn for opplæring i fremmede' språk.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

En må unngå, å bruke tid til å lære begreper og inndelinger som bare er av formell interesse.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Aktuelle områder på disse trinn vil være iakt tagelser og ovinger med de mest brukte substantiv, verb, adjektiv, pronomen, samt et begrenset antall ord fra andre ordklasser.

Å binde sammen setninger med konjunksjoner, direkte og indirekte tale er oppgaver som en bör arbeide med på 4. - 6. klassetrinn.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Muntlig og skriftlig analyse. Språkiekttagelse . Kjennskap til sidemålet. Skriftlige Svinger: ' Skriftlig framstilling til. ulikt bruk. Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse. Dessuten oppgaver tilpasset det daglige livs behov. Instruksjon i kildebruk og bruk av bibliotek. Litteratur: Ved siden av lesebokene vil det være naturlig å trekke inn en del ungdoms- litteratur og …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

O-rarinietikkundervisningen skal være funksjonell. På ungdomstrinnet spiller også hensynet til fremmedspråkene inn. Det nå være rimelig å individualisere opplæringen i språklære sterkt. Sidemålet . Litteratur på sidemålet I ' må få en bredere plass enn på de forutgående klassetrinn. …

Av setningsdeler bör elevene kunne finne predikat og subjekt, objekt og komplement.

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

b). Stilskriving, grammatikk, skilletegn, grammatiske navn. En viser til den van lige planen s. 57.

2. I Modersmaal.

… Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget. Lidt Øvelse i at læse svensk. b. Nogenlunde sikker og rigtig skriftlig Benyttelse af Modersmaalet. Derunder det grammatiske Kjendskab, som dertil udfordres. Ved Læseøvelserne læser Læreren stundom fore. Ligeledes kan Hjemmelekser gives. Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog. Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages …

2. I Modersmaal.

Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog.

2. I Modersmaal.

Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages i den Udstrækning, som kræves, for at Børnene skal lære at skrive nogenlunde rigtig.

2. I Modersmaal.

… Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget. Lidt Øvelse i at læse svensk. b. Nogenlunde sikker og rigtig skriftlig Benyttelse af Modersmaalet. Derunder det grammatiske Kjendskab, som dertil udfordres. Ved Læseøvelserne læser Læreren stundom fore. Ligeledes kan Hjemmelekser gives. Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog. Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages …

2. I Modersmaal.

Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog.

2. I Modersmaal.

Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages i den Udstrækning, som kræves, for at Børnene skal lære at skrive nogenlunde rigtig.

2. I Modersmaal.

Denne Undervisning ledsages af skriftlige Øvelser (Afskrift, Diktat, Gjenfortælling), dels i Timen, dels hjemme.

2. I Modersmaal.

Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages i den Udstrækning, som kræves, for at Børnene skal lære at skrive nogenlunde rigtig.

KAPITTEL 7 › LÆRESTOFF

Grammatikken er sett inn i ein større samanheng for å få elevane til å forstå at språk og språkbruk opnar for val og variasjon av uttrykksmiddel både munnleg og skriftleg.