Grammatikk emne

III. Det mundtlige foredrag.

I grammatik optages til nærmere gjennemgaaelse saadanne punkter som har betydning for sprogets skriftlige bruk.

Reglene for skilletegnenes bruk gjennemgaaes her i sammenhæng, i forbindelse med gjennemgaaelsen av sætningslæren efter grammatikken.

Det vil være at anbefale at de nødvendige oplysninger herom optages i de norske grammatikker som benyttes i middelskolen.

Av grammatikk maa ein kunna so mykje som er turvande til aa naa dette maalet.

I grammatikk leses det vesentligste av formlære og syntaks og innøves gjennem analyse.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Enkle setninger, subjekt og predikat. Substantiv med artikkel. Verbum. Ikke definisjoner. 4. skoleåret. 1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers. En legger særlig vekt på at barna lærer å tale i sammenheng. Rettledning og særskilt øving i stemmebruk m. v. som før.

Derpå utvides den grammatiske kunnskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, således at man i klasse I gjennomgår det vesentligste både av formlæren og syntaksen, og i klasse II og III repeterer og ytterligere innøver det som før er gjennemgått; hvad der før er forbigått eller kun løselig behandlet, gjennemgåes da nøiaktigere.

II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

1 5., 6. og 7. skuleåret skal elevane læra å bruka dei namn som er førde opp her og som ikkje står i parentes. Ein skal ikkje bruka andre norske namn enn dei som står her.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken.

Det som er lært av grammatikk i folkeskolen og etter hvert i realskolen, innøves gjennom analyse.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Dette arbeidet tar en i forbindelse med stilskrivning og innøvingen av tegnsetting.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med språklæreren, og ortografi og tegnsetting øves inn under arbeidet med de skriftlige oppgåvene og ved øvinger som samler seg om visse ortografiske fenomener.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks; arbeidet med disse ting skal tjene til å øke forståelsen av det en leser.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

Nye emner — kj-lyden — sj-lyden — j-lyden — bortfall av j foran i, y, ei, øy — stum t (bestemt form intetkjønn) — sammensatte ord/deling av ord — utropstegn — bøyningsformer av substantivet, artikkelen — verbet Alle emner knyttes til et ordområde som er høvelig for alderstrinnet.

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Undervisningen i språklære skal støtte og utvikle elevenes språkforståelse og språkbruk.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Arbeidet med språklæra skal knytast så nært som mogeleg til arbeidet med språket. Kunnskapen skal skape større forståing av språket og vere til hjelp for oppøving av rett språkbruk.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Men det som må vere avgjerande for både omfang og emneval, er at undervisninga først og fremst skal styrkje evna til å bruke morsmålet.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Det er vidare ei hjelp i rettskrivinga at ordet blir analysert med tanke på kva det kjem av, korleis det blir bøygd, og at det blir samanlikna med ord i same familie.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger setnings- og periodelengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

C. Arbeidsteknikk

Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- forholdet aktiv-passiv uttrykksmåte

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

klasse, dessutan: Ord og setning: Meir systematisk innsikt knytt til ordinventar i tekstar, formord og innhaldsord, ordvariasjon, synonym, ordklassesystemet. Fagord og framandord. Ordbøker. Valfrie skrivemåtar. Heilsetning og leddsetning, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse.

SPRÅKLÆRE

Elevane må lære omgrepa frå norsk grammatikk før dei møter dei i framandspråk (sjå nedanfor), men ei meir omfattande, systematisk framstelling av grammatikk høyrer heime på ungdomssteget.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

klasse, dessuten: Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i tekster, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke språkets grunnleggende formverk og tekststrukturar muntlig og skriftlig

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster