Kunnskap om setningsbygning, ordklasser, formlære og setningslære emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Efterat de ad praktisk Vei har lært, hvad en Sætning er, øves de i at stille Sætninger fra hverandre; dernæst lære de at kjende Sætningens Hovedled og de vigtigste Ordklasser.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

De bør derhos gjøres opmærksomme paa Betydningen af Ordenes Boiningsformer.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

I den frivillige Skoletid, som maatte være tillagt en Kredsskole, vil Undervisningen i Modersmaalet kunne føres noget videre, saa at Børnene lære at skjelne mellem Hovedsætning og Bisætning, og øves i at erkjende den enkelte Bisætnings Betydning i Forhold til Hovedsætningen.

Grammatik: Efter en lærebog taledelene, de vigtigste sætningsdele og formlæren.

Grammatik: Det, som er lært efter lærebogen i 1ste klasse, holdes vedlige, og det væsentligste af sætningslæren læses i sammenhæng og repeteres.

kategorier og formlæren, i 2den klasse sætningslæren nøiagtigere. I 3dje og 4de klasse repeteres og indøves yderligere det, som før er gjennemgaaet, og hvad der før er forbigaaet eller kun løselig behandlet, gjennemgaaes nøiagtigere ¹).

Av grammatikk maa ein kunna so mykje som er turvande til aa naa dette maalet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning med to …

I. Mål.

2 4. Grammatikk. Når borna sluttar 7. skuleåret, skal dei kjenna (70—75): a. ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum. b. setningsledene subjekt, predikat, objekt, komplement, om- synsled. c. setningar sideordna setningar, hovudsetningar og undersetningar.

4. Det er adgang til å prøve eksaminandens kjennskap til det viktigste av hovedmålets formlære og setningslære og det viktigste av sidemålets formlære.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

… Ordlære. Avledede ord, ordfamilier, faste uttrykk, arveord, lånord, bilder i språket. Sammenblanding av ord og uttrykk. Ordspråk. Sidemålet. Substantiv, verb, adjektiv og pronomen. En arbeider med hovedreglene og forsøker

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket i forhold til «oderne norsk (bøyningsspråk, kasusapråk, kongruens forhold, ordstilling, bruk av fonaord) .

B. TILVALSSTOFF

102 3.3.4 Andre kommentarar til emnelista Ein må gå ut frå at elevane meistrar grunnreglane i grammatikken før dei tek til i vidaregåande kurs 11.

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort innføring i norrønt mål, som tek sikte på å gi elevane noko kjennskap til systemet i det norrøne målet og til somme særtrekk ved språket i forhold til moderne norsk (bøyingsspråk, kasusspråk, ordstilling).

Del III ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

… system: Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid — tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving

SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse som 1.-3. klasse, dessuten:

Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlaging, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb). Stedsnavn, personnavn. Rettskrivning av ord, ordliste. Setning og tegnsetting. Flytting av ledd i setningen. Tekst og tekstsjangrer: Kjennskap til og arbeid med hovedmønsteret i de mest brukte genrene. Virkemidler. Grunnlegge kontrast, sammenlikning. Variasjon av innlederord og mønster i setningen. Utlining. Større språklige sammenhenger: Se …

SPRÅKLÆRE

De bør også kunne skille mellom innholdsord og formord og vite noe om setningstyper (hel- og leddsetninger) og setningsbygning (funksjonsanalyse).

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i teksten, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmålet ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

instruksar, prosessbeskriving) Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk og kommunikasjon og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal kjenne nokre stilistiske omgrep som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d.

Kapittel 1: Generell informasjon

Skal elevane utvikle eit rikt og dugeleg språk, må dei ha ein terminologi som gjer at dei kan beskrive korleis språket er bygd opp, og korleis det fungerer i tale og tekst.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- lære meir om ordklassane og funksjonane deira i arbeid med tekstar, som verb til å få fram til dømes fart, pronomen til å skape samanheng og liknande bruke bibliotek til å få ei viss oversikt over bøker av forfattarar dei kjenner, og lese eit tekstutval som kan levandegjere éin eller fleire av dei

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon