Kunnskap om setningsbygning, ordklasser, formlære og setningslære emne

Man gaar saaledes ud fra, at eleven saavel under læsningen som under de skriftlige øvelser har erhvervet noget kjendskab til brugen af skilletegnene, at han kan paapege hovedleddene i den enkelte sætning og kjender de vigtigste taledele.

III. Oldnorsk.

Elevene skal lære saa meget av oldnorsk, ogsaa paa reallinjen og paa den sproglig-historiske linje med latin, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar nogen anledning til at se vor gamle literatur i dens originale skikkelse.

II. Minstekrav. 2

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80): a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider; aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum b. setningsdelene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Til lette for opplæringa i tysk og engelsk lyt ein sjå til at elevane snarast råd er blir støe i kjennskapen til ordklassar og setningslekkar.

I samsvar med dette kommer undervisningen til i hovedsak å få disse faggrenene: 1. Morsmålskunnskap: Kunnskap om bygningen av vårt språk (grammatikk) i begge målformer, stilføring, rettskrivning og tegnsetting.

VURDERING

Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, f. eks. i språklære, rettskrivning, tegnsetting og setningsbygning, og kjennskap til sidemålet.

EVALUERINGA

Kandidaten skal og kunne dokumentere god kjennskap til språkbygnaden i islandsk og kunne gjere greie for ordformer og andre språklege fenomen i den teksten han blir prøvd i.

VURDERING

Vurderinga må også omfatte kunnskapar i norsk, t.d. i språklære, rettskriving, teiknsetjing og setningsbygnad, og kjennskap til sidemålet.

VURDERING

Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, f. eks. i språklære, rettskrivning, tegnsetting og setningsbygning, og kjennskap til sidemålet.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… Språktyper og språkætter Forholdet dialekt/språk, språkætter og språkslektskap, syntetisk og analytisk språk. Språket som system Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet. Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger. Syntaks: Tid - tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgåes i det omfang læreren finner det nødvendig. Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og …

Del III ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

189 Språktyper og språkætter: Forholdet dialekt/språk, språkætter og språkslektskap, syntetisk og analytisk språk Språket som system: Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid — tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling.

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal lese ca. sju sider lette tekstar med dette siktemålet, men det blir ikkje stilt strenge kunnskapskrav når det gjeld gloser og bøyingar.

SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse som 1.-3. klasse, dessuten:

Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlaging, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb).

SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet ser en nærmere på trekk ved lydverk, bøyningsverk og ordtilfang i de lokale dialektene.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Hovedemnet språklære legger vekt på at kunnskap om oppbygging og utvikling av språket har et funksjonelt siktemål. Ved å arbeide med stil og språklige virkemidler skal elevene få lære om valg- og variasjonsmulighetene i språket.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i ha kunnskap om grammatikk og stilistikk og kunne nytte dei viktigaste omgrepa i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om og kunne gjere greie for korleis situasjonen påverkar språkbruken ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Få ei første innføring i ordklassar ved å sjå på til dømes den funksjonen adjektiv og substantiv har i språket

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner

Kompetansemål › Språk og kultur

- beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon