Fagstoff

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

I. Nordens historie › 2. Føydalsamfunnet

2. Føydalsamfunnet

I. Nordens historie › 4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall)

4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall) b) Middelalderen

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Elevane skal først og fremst lese skjønnlitteratur, men også sakprosa med vekt på yrkesretta stoff.

Stoffet under b kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction,

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… og reiseskildringar. Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag av Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s). Halvparten av desse må hentast frå samisk tradisjon Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret …

2. MÅL

100 s.) (Noe av stoffet kan gjerne tas fra andre epoker enn 2 0 årh.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

I alt arbeid som er knytt til litteratur, må ei av målformene vere representert med minst ein tredel av tekstutvalet.

A. KJERNESTOFF

Det eine verket kan vere ein antologi (dikt, noveller, essay).

Det stoffet som er oppført under a, skal alle arbeide med i løpet av det andre året.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar (ca. 50 s.) Eller a 2 Mellomalder og folkedikting: Ei ættesoge (eller tilsvarande prosastoff) (ca. 10 s.) Eventyr og segner eller ei folkevise (5 …

MÅL › 2.2. Kommentar til målet

… språkferdighet og gi trening i å løse oppgaver knyttet til yrkessituasjonen. Litteraturlesning har som et viktig mål å gjøre elevene glad i å lese, men bør også sikte mot å utvide deres ordforråd, utvikle deres samfunnsinteresse og gi innsikt i menneskelige forhold. Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosa regnes her også ulike former for faglig eller fagbetont stoff.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

kortare tekstar) som ikkje er på svensk eller dansk (Stoff frå pkt. 2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- gjennomgåing av norsk språkhistorie med ei kort innføring i norrønt mål og norske dialektar og litt om sambandet mellom gammalnorsk/urnordisk og samisk, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bla. med noko av utgangspunktet for dialektutviklingar i norsk.

Del 111 ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING

B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål

I. Munnleg bruk av språket

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, og elles berre lese det tekstutvalet i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig språkhistorie, med vekt på

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målformen

Videre er begge målformene lovfestet og i daglig bruk omkring i landet.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Til sakprosaen må ein her også rekne ulike former for fagleg eller fagretta stoff Om lag ein tredel av lesestoffet skal vere på sidemålet.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

I samsvar med norsk lov er bokmål og nynorsk likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

Men i tillegg til dette har kjennskap til den andre norske målforma også eit vidare sikte.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

- Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane. Eksempelvis kan både korrupsjon og legal lobbyverksemd høre med her.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Domstolane

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

2. Politikk A Det politiske system Hva er politikk?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan (K) — Stortinget — Regjeringa

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

… stoffet sitt frå statsvitskap. VKI legg særleg vekt på å forklare korleis eit samfunn er bygd opp, og på individets forhold til grupper og til samfunnet. Kunnskap om ulike kulturar hører også med. Undervisninga i VKII er konsentrert om politiske emne (prosessar og institusjonar, bl.a. Storting og regjering, organisasjonar), og byggjer i visse tilfelle på grunnleggjande omgrep og samanhengar frå …

2. MÅL

Litteratur- og litteraturhistorie tek ein berre med i den grad det stimulerer evna til å oppleve skjønnlitteratur.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… ulike deler av verden. Forskjell mellom kvinners og menns kår bør påpekes. Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster. Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… K K Påvirkning på jordas klima Avskoging, jorderosjon og ørkenspredning Konflikter forårsaket av miljøforstyrrelser Samarbeid over landegrensene Økonomiske og politiske organisasjoner Klassifiseringsproblemet. Forskjeller mellom u-land og i-land Årsaker til forskjellene i utvikling Tiltak for å rette opp ulikheter Drivhuseffekten. Vegetasjonens betydning for klimaet. Konsekvenser f.eks. av varmere klima (havnivå, endrede dyrkningsmuligheter). Samspillet mellom menneskers påvirkning og naturgitte forhold utdypes. Miljøflyktninger …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… forsøk på å begrense vå- penkappløpet Hva må gjøres? Hvorfor er det så vanskelig å få i stand avspenning og nedrustning? For å ha en begrunnet oppfatning om dette bør en kjenne noen drivkrefter bak opprustninga. Den sikkerhetspolitiske debat ten gir ulike svar. Hva sier de som satser på et sterkere forsvar? Hva sier fredsbevegelsen? Norsk utenriks- og sik- kerhetspolitikk.

Del 3 a › 2. MÅL

… storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert …

Del 3 a › 2. MÅL

… — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert overtatt/supplerer familiens funksjoner. Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt samfunn: …

I VKII kan miljøperspektiv lett komme inn f.eks. i emne 2 og 3.

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

- Råstoffer Lokalisering Utvikling og struktur

B. TILVALSSTOFF

3.3.2 Sidemålet I arbeidet med sidemålet bør det vere stort rom for språklege øvingsoppgåver, der ein legg vekt på naturleg og klår bruk av språket i ulike samanhengar.

B. TILVALGSSTOFF

… Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale ogskrift. Sidemålet vil være både bokmål og nynorsk. De fleste nordmenn bruker dialekt i dagligtale, og i den utstrekning det kan vises til sammenfall mellom den dialekten elevene bruker og sidemålet, bør sidemålsundervisningen kunne dra …

I. Munnleg bruk av språket › 2. Språksosiologi

- Kjennskap til ein del språksosiologiske omgrep — Finne ut kva tospråkleg situasjon betyr for elevane, og for det samfunnet dei bur i

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må gå gjennom ei godkjend språklære som inneheld ein kort grammatikk, dei viktigaste rettskrivingsreglane, reglar for teiknsetjing og andre skrivereglar (deling av ord, forkortingar, store og små forbokstavar o.L).

Hovedtyngden av den litteraturen som leses dette året, hentes fra 20. århundre.

C. Arbeidsteknikk .

… litteratur, og fra ulike genrer som f. eks. : dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser. a) ( 1 , 2 og enten 3 eller 4 ) 1) 20. århundre . En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays Et utvalg dikt (10 s.) op sakprosa (ca. 20 s.) 2 . Li tte råtur fra andre land Svensk …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… Eventyr og segner eller ei folkevise (5 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit verk Eit utval dikt (ca. 5 s.) Det 20. hundreåret: Eit utval korte tekstar (ca. 50 s., sakprosaen skal vere ca. 1/5 eller meir) Både for a 1 og a 2 gjeld at arbeidet med litteraturhistoria må skje i …

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Litteraturhistorie tek ein berre med i den grad det stimulerer evna til å oppleve skjønnlitteratur.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 8. Arbeidslivet

8. Arbeidslivet Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Dersom ein og ser på vidaregåande kurs I og II som ein heilskap, vil det vere ønskjeleg at ein siktar mot å gi eit tverrsnitt av den litterære tradisjonen vår frå ca. 1860 og fram til i dag.

skal gi opplevelse, og den skal gi litteraturhistorisk oversyn og sammenheng, Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Forholdet mellom ressursar som blir nytta til opprusting og ressursar som blir nytta til å utvikle berekraftige miljø, må komme klart fram. Utvikling og miljø må også vurderast i samanheng.

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

… b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3. årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) styrking av felleskurset i historie etter 1870

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

KULTURGEOGRAFI

Ressurser og næringsveier Behandlingen av disse emner bør først og fremst være rettet mot næringslivets aktuelle situasjon og plass i samfunnet.

I. Munnleg bruk av språket

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på