Politisk idéhistorie emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–1858 1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1899Gymnasiet–1911 1911Gymnasiet–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973 1973Gymnaset–1976 R76Videregående skole1976–1994 R94Videregående opplæring1994–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

1916Landsgymnaset–1950 Øk. gymnas 19641964–1973

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

4 av 31 planer

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	IV. Arbeidsplan for skuleåra. … det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium vitskap. Folketalet aukar veldig tilgangen på arbeidskraft og kåra til arbeidarane. Liberalismen Manchester-skulen. Faglag politiske samanskipingar. Karl Marx og sosialismen. 2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807—1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å …	Historiei planen: Soge	1964 s. 92 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. … sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium vitskap. Folketalet aukar veldig tilgangen på arbeidskraft og kåra til arbeidarane. Liberalismen Manchester-skulen. Faglag politiske samanskipingar. Karl Marx og sosialismen. 2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807—1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne …	Historiei planen: Soge	1964 s. 92 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814. Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord-Amerika og den store franske revolusjonen.	Historiei planen: Soge	1964 s. 91 NB
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff Dette gjelder idéhistorien som skal ha omtrent halvparten av tiden (ca. 30 timer).	Historie	1974 s. 153 NB
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom: … b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3. årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) styrking av felleskurset i historie etter 1870	Historie	1978 s. 116 NB
		EMNEPLAN Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelisten.	Historie	1975 s. 154 1978 s. 115
		EMNEPLAN A. Tilvalgskurs (komponent II) 1. Politisk idéhistorie (ca. 30 timer) a) Følgende tenkere og retninger er pensum Platon, Aristoteles Machiavelli Grotius, Locke Montesquieu, Rousseau Konservatisme Økonomisk og politisk liberalisme Sosialisme (sosialdemokrati, marxisme - leninisme maoisme) Anarki sme Fascisme, nazisme Populisme b) Ideologienes funksjoner; helhetsløsninger, tilsløring av maktforhold, legitimering av holdninger og handlinger.	Historie	1975 s. 153 1978 s. 115
		Alle 40 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - arbeide med den kommunistiske revolusjonen i Russland og utviklinga av kommunismen og sosialismen i Europa og Noreg	Historiei planen: Samfunnsfag (9. klasse)	s. 185 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905.	Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)	s. 184 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 Arbeide med omgrepa fedrelandskjærleik, nasjonal identitet og nasjonalisme	Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)	s. 184 NB
		Alle 5 sitater

Særskilte planer

Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
LK06 – samiske planer 3 sitater
LK20 – samiske planer 1 sitat

Beslektet

Hendelser og emner

Krig, makt og ideer gjennom tidene