111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Arbeidsoppgåver: Å firma namnorda i ei oppgåve. Å setja alle namnorda i ei oppgåve i ei viss oppgjeven form. Å samla namnorda i ei oppgåve✓ i grupper etter kjønnet.
Fagstoff
Normalplan for folkeskolen (N39)
Grammatikkundervisning
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.
Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i fastsette bøyingsformer.✓
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv✓ ei setning med to subjekt og eitt predikat.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder. Å laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning. Undersetninga står fyrst✓ og tek til med då (eller eit anna bindeord).
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.
5. Grammatikk; En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng. Særlig vekt legger en på å få barna til å bli sikre i alminnelige ord som skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv.
Imperialisme
v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer✓ til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.
Nasjonalhistorie
V. Soge. › 111. Rettleiing.
V. Soge. › I. Mål.
79 Med det målet for auga må sogeopplæringa ta sikte på å gjeva borna kjennskap til livs- og samfunnstilhøve og til dei fremste personane og store✓ hendingane i dei bolkar av Noregs soge som har hatt mest å seia for folket vårt.
IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… samferdslegreier. Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør horna få sjå og høyra litt om det. Nokre forteljingar frå den eldste Noregs-soga. Verlag. Vatnet sitt ringlaup: Borteiming, skyer, regn, snø, hagl. Sol, måne og stjerner. Himmelretningane: nord, sør, aust, vest. Kompas. Orienter ing ute. Oppøving i å skjøna kart …
Første verdenskrig
v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
Historisk årsak og virkning
V. Soge. › I. Mål.
Opplæringa i soge skal hjelpa elevane til kunnskapar som kan få dei til å skjøna at omskifta ikkje har komi på slump, men at dei✓ er verknaden av visse årsaker som vi med større eller mindre visse kan linna fram til og skjøna.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Historisk sammenheng
V. Soge. › I. Mål.
Sogeopplæringa skal mel. a. visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i✓ allslags åndsliv, ikkje til alle tider har vori dei same, men at samfunnslivet har skift gjennom tidene.
Språklig variasjon
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.
Mennesker og naturmiljø
V. Historie. › II. Minstekrav.
IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… kvitsymre, løvetann, konvall, kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronn reiskap: Jord (jordsmon); Mold, sand, leire. Meitemakk. Festdagar, Flagget. 3- skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust: Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie.
IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… denne klassa og set ein laukar i blomsterpotter for driving i vindaugo seinare. Lauken noko om opplagsnæring. Lauvfall. Korleis trea gjer seg i stand til vinteren. Husdyr. Ku, geit, mjølk, smør, ost, sæter. Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris. Litt om økslinga hjå fjørfeet (høne, hane, egg, sædceller, paring, indre fræving, foster, kjukling, reir, yngelrøkt). Tilsvarande om …
IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra
… om våren. Liljeblomar, hestehov, blå- og kvitsymre, løvetann, konvall kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronnreiskap. Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. …
også i 1 annet eksemplar
1964 · eksemplar 1 Sitat markert på kildesiden
Verdenshistorie
V. Soge. › I. Mål.
Like eins bør borna få kjennskap til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har sett dei største✓ merke etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.
Samliv, familie og samfunn
Familie, ætt, bygd, ting.
IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.
Førestellingslivet og viljelivet hjå barnet er bygd opp i miljøet i heimen.
Nordisk historie
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Arbeids- og næringsliv
brød, baking.
IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk). Døme på arbeidsøving: Teikning eller modellering av torsk, sild, makrell. Teikning av måse, tjeld, ærfugl. Teikning av fiskarskøyte (motorskøyte), dampskip, fiskereiskap. (I sjødistrikta søkjer ein å få med det meste av dette som er nemnt her.) Vinteren. Jul; Dei siste par vekene føre jul tek ein som i …
også i 2 andre eksemplarer
1964 · eksemplar 1 Sitat markert på kildesiden
1964 · eksemplar 2 Sitat markert på kildesiden
V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
16. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. 17. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval …
IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… kvitsymre, løvetann, konvall, kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk. Festdagar, Flagget. 3- skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geograf iopplæring. Sumar og haust: Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie.
Kunnskap om samfunnsordenen
V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.
Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.
V. Soge › III. Rettleiing. › 8. Noreg 166 0—1 8 1 4
a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans -— godseigarane og storborgarane, helst i København. Noko om korleis dette styret verka for Noreg. Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd. b. Holberg og bokheim og vitskap ikring midten av det 18. hundreåret …
2) Det vert reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeidstida for næmingar: Framlegg vert gjort til Stortinget — sendt riksstyret til utgreiing
Kolonisering og avkolonisering
Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for
Internasjonale samfunnsforhold
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader.
Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… ikring 1830. 3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Kva dei hadde å seia då — og no. Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikkinga og striden …
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
… Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt seiv styre. Storting, regjering, domstoler: — Yis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge …
Økonomi og arbeidsliv
IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.
… stadier av spiring og vekst. Slåttonn: Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m. Innkjøring. Låve. Insekter: flue, humle, veps, bie. Arbeidsøvinger: Tegne redskaper, høy vogn. Skuronn: Innhøsting. Korn. Poteter. Grønnsaker. Frukt. Tresking. Mølle. Mel, brød, baking. Arbeidsøvinger: Forme og tegne poteter, grønnsaker, frukter brød. Husdyr; Ku, sau, hest, geit, gris, fjærfe utseende, levesett, egenskaper, nytte. Melk, smør, ost, …
IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.
… ror m. m.). Skip. Dampskip. Naust. Fisk, ymse slag: sild, torsk, makrell o. a. Krabbe, musling, snile o. a. Sjøfugl, fugleliv, reir, egg. Arbeid: Fisking og annet arbeid i samband med dette. Fiskeprodukter. Salting. Tørking. Hermetikk. Arbeidsøvinger: Forme eller tegne båt, årer, auskar. Tegne fisk og redskaper til fisking. Almanakken føres ogsa i 2. klasse. Uret. Lage urskive av kartong.
Norsk historie
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Olav Kyrre var kanskje den fyrste.) f. Kyrkja i Noreg vert samskipa: Erkebiskop i Nidaros.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriarbeidarar i Noreg.
v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.
Olav Kyrre var kanskje den første.) f. Kirken i Norge blir organisert: Erkebisp i Nidaros.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814) : Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova. Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika og den store franske revolusjonen. Sambandet med Sverike. 7. skuleåret. Det ein må få fram i opplæringa dette året, er mel. a. dette : Den tekniske framvoksteren, dei nye maskinane, fabrikkane lagar om alle samfunnstilhøve, skaper ny …
f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft i den
V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.
Norge fra vikingtiden til slutten av dansketiden
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.
… som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål …
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Kunnskap om setningsbygning, ordklasser, formlære og setningslære
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… gmse eigedomspronomen, relativt pronomen som, ubundne pronomen (N: all og nokon —- B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder; Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver; Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: …
Industrisamfunn
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.