Fagstoff

111. Norsk. › I. Mål.

b) setningsledene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsled.

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

klasse skal elevene kjenne (75—80): a) ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord-Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, senere igjen til en viss grad i utkant. 1 England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer istørste mak ten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform). Parlamentet vil bestemme over pengene (budsjettet),

Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Di meir liv det er i heimen, og di rikare natur- og kulturlivet er der, di frodigare vokster og rikare framgang har barnet hatt, — så framt det har fått veksa fritt.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Heimen. Mor, far, sysken, bestemor og bestefar. Huset, roma, husbunad. Arbeid i heimen. Framferd he-ime og borte.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

… opp nye førestellingar og omgrep. Barnet er bundi til heimstaden med alle sine interesser. Førestellingslivet og viljelivet hjå barnet er bygt opp i miljøet i heimen. Fantasilivet og kjenslelivet har henta næring der. Leik inne og ute, litegrann arbeid med «å hjelpa til» kan henda, det er det barnet har drivi med. Dyra og vokstrane, arbeidslivet på heimstaden, forteljingar frå …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

5. Grammatikk; Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon).

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne …

I. Mål.

15., 6. og 7. klasse skal elevene lære å bruke de navn som er ført opp nedenfor og som ikke står i parentes.

5. Grammatikk: Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, ubestemt pronomen (B: all og noen — N: all og

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Opplæringa må vera mest mogleg klår og konkret. På dei fyrste grunnleggjande stega bør læraren gjera emnet klårt med å nytta bruksting, bilete og tavleteikning.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter) .

Reiskap bruka før og no.

Det kom fordi menneskene hadde bruk for det, og bygde på forsøk og teoretisk studium gjennom lange tider — naturvitenskap.

V. Soge › I. Mål.

Opplæringa skal hjelpa elevane til så langt råd er i denne alderen å forstå det samfunnet dei lever i at samfunnet stendig brigdast, og at det er visse årsaker til omskiftet.

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelsvegane austetter blir stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram — tyrkane.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane.

V. Soge › 11. Minstekrav.

3. Dei store oppdagingane, ikring 1500 (6. skuleåret).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid (1870 — 80 — 90-åra).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.

v. Historie. › 11. Minstekrav.

2. Gard og bygd / sagatida (5. klasse).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar.

I England ikkje einvelde, men parlament.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her. Ufred fleire gonger mellom Danmark — Noreg og Sverike i 16. …

Slåttonn: Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… om våren. Liljeblomar, hestehov, blå- og kvitsymre, løvetann, konvall, kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronnreiskap. Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Skuronn: Innhøsting. Korn. Poteter. Grønnsaker. Frukt. Tresking. Mølle. Mel, brød, baking.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… samskipa: Erkebiskop i Nidaros. Borgarkrigane ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene. h. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøte. Den store mannedauden 1350 (svartedauden). !. ]• Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. k. Kalmar unionen (1397) skildra sterkt …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk blir skriftmål i Noreg. c. d Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… og Øystein. Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd. Øysteins arbeid heime. (Øystein ein av dei fyrste kongane i Noreg som kunne lesa og skriva. Olav Kyrre var kanskje den fyrste.) d e. f. Kyrkja i Noreg blir samskipa: Erkebiskop i Nidaros. Borgarkrigane ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene. h. Kong …

a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

c d Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Norge fra omkr. 1500 — 1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse).

f. Ufreden med England 1807—14 og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med Danmark bortimot broti. Regjeringskommisjon 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning.

f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft i den

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… æ — vanskelegare tilfelle. (Æ-ljodbrigde av å, æ-ljod framfor to medljodar — erle, ferd.) Lang og stutt å-ljod. Stutt o-ljod skriv ein med u. -nd, -rd, -Id. N: Hj — B: Hv, hj. Stum g. N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, …

111. Norsk. › I. Mål.

4. N: e—æ, o—å, u —o; B: hv —v, e—æ, o—å, u—o.

Den tekniske framvoksteren, dei nye maskinane, fabrikkane lagar om alle samfunnstilhøve, skaper ny og skarpare sosial motsetnad.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

… klær, redskaper, virksomhet osv. Samferdselsmidler. Tur til historiske steder og minnesmerker om de ikke er for langt unna, f. eks. gravhauger, bautasteiner, kirker, ruiner m. m. Historiske fortellinger som knytter seg til landsdelen. Kart: Geografiske begreper: Tur til et utsiktspunkt, der en kan anskueliggjøre geografiske begreper (ås, berg, dal, slette, innsiø, fjord osv.), Arbeidsøving: Et enkelt kartriss over det klassen …

Skuronn: Innhøsting. Korn. Poteter. Grønnsaker. Frukt. Tresking.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Grensene i Norden 1660 — de vi har nå.