Fagstoff

IV. Historie og geografi.

… vår egen tid og det historiske grunnlaget for den i det 19. og 20. århundre. Fra tidligere tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. …

IV. Historie og geografi.

I norsk historie tar em dessuten med det som er særmerkt for ut- viklinga i vårt land og som er særlig viktig for å kjenne det norske samfunnet i dag.

IV. Historie og geografi.

Ein freistar å få elevane til å sjå årsaker til hendingane og verknaden for vårt land.

IV. Historie og geografi.

En forsøker å få elevene til å se årsaker til hendingene og virkningene for vårt land.

Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring, herunder skatt og finansar, domstolar, sosiale institusjonar, skuleverk og opplysningsarbeid, lag og samskipnader.

III. Samfunnslære.

En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring.

III. Samfunnslære.

… som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter hvert kort med det en trenger fra historie og geografi. Så langt råd er, bør elevene få høve til å se og

III. Samfunnslære.

… for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter hvert kort med det en trenger fra historie og geografi. Så langt råd er, bør elevene få høve til …

IV. Historie og geografi.

… tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring, herunder skatt og finansar, domstolar, sosiale institusjonar, skuleverk og opplysningsarbeid, lag og samskipnader.

IV. Historie og geografi.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. verdskrigen, den økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i vår tid.

III. Samfunnslære.

… for det samfunnet de lever i. En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter hvert kort med det en trenger fra historie og geografi. Så …

III. Samfunnslære. › KER

høre hvorledes det går for seg i Storting, kommunestyre, rettssal osv. Sjølve skolemiljøet skal være slik at det styrker samfunnskjensle hos elevene (elev- lag o. 1).

IV. Historie og geografi.

På det alderssteget elevane i framhaldsskulen står, må ein så langt råd er samla framstillinga kring einskilde hendingar og personar.

IV. Historie og geografi.

På det alderstrinnet elevene i framhaldsskolen står, må en så langt råd er, samle framstillinga omkring enkelte hendinger og personer.

IV. Historie og geografi.

… og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. verdskrigen, den økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i vår tid. Dei sameinte nasjonane og fredssaka. Ein freistar å få elevane til å sjå årsaker til hendingane og verknaden for vårt land. I norsk historie tek ein dessutan med det som er sermerkt for …

IV. Historie og geografi.

… tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

IV. Historie og geografi.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2.

Sjølve skolemiljøet skal være slik at det styrker samfunnskjensle hos elevene (elevlag o.

IV. Historie og geografi.

… 20. århundre. Fra tidligere tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De …

IV. Historie og geografi.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Målet er å gi elevene større evne til å nytte morsmålet både muntlig og skriftlig og å øke kjennskapet til litteraturen vår og forfatterne våre. Det siste gjelder både bokmål og nynorsk. Litterære emner til gjennomgåing kan en hente fra ei godkjent lesebok for ungdoms- eller realskolen, fra særskilte skoleutgaver av forfatterne våre, fra hefter for fri lesing, fra dagspressa …

IV. Historie og geografi.

… tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

En bør også ta med prøver fra literaturen i våre naboland.

IV. Historie og geografi.

… tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

IV. Historie og geografi.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2.

Arbeidet går ut på å klårleggja for elevane plikter og rettar for ein borgar i det demokratiske samfunnet, og å vekkja ansvarskjensla deira for det samfunnet dei lever i.

III. Samfunnslære.

Arbeidet går ut på å klarlegge for elevene plikter og retter for en borger i det demokratiske samfunnet og vekke ansvarskjensla for det samfunnet de lever i.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Med sikte på rett målføring øver en inn grammatikk gjennom skriftlig og muntlig analyse i tilknytting til ei kort lærebok, gjerne den som elevene har nytta i folkeskolen.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

De kan da etter hvert fylle ut ramma med nye eksemp- ler.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Litterære emner til gjennomgåing kan en hente fra ei godkjent lesebok for ungdoms- eller realskolen, fra særskilte skoleutgaver av forfatterne våre, fra hefter for fri lesing, fra dagspressa osv.

IV. Historie og geografi.

… tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

IV. Historie og geografi.

… tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Skriftlig målbruk blir øvd inn i stiler og arbeidsoppgaver med emner fra slikt som elevene kjenner av egen erfaring, fra heimen, fra arbeidslivet, fra sport og friluftsliv, fra film, samferdsel, teknikk osv. Å venne elevene til moderne norske ordvalg og ordlegging er ei viktig side i opplæringa i skriftlig målbruk.

IV. Historie og geografi.

… tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring, herunder skatt og finansar, domstolar, sosiale institusjonar, skuleverk og opplysningsarbeid, lag og samskipnader.

III. Samfunnslære.

… og vekke ansvarskjensla for det samfunnet de lever i. En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter hvert kort med det en trenger fra historie …

IV. Historie og geografi.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. verdskrigen, den økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i vår tid.

IV. Historie og geografi.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2.

Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre

Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring, herunder skatt og finansar, domstolar, sosiale institusjonar, skuleverk og opplysningsarbeid, lag og samskipnader.

III. Samfunnslære.

En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring.

Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring, herunder skatt og finansar, domstolar, sosiale institusjonar, skuleverk og opplysningsarbeid, lag og samskipnader.

III. Samfunnslære. › KER

høre hvorledes det går for seg i Storting, kommunestyre, rettssal osv. Sjølve skolemiljøet skal være slik at det styrker samfunnskjensle hos elevene (elev- lag o. 1).

En må derfor legge hovedvekten på vår egen tid og det historiske grunnlaget for den i det 19. og 20. århundre. Fra tidligere tid tar

den 2. verdenskrig, den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

III. Samfunnslære.

… og vekke ansvarskjensla for det samfunnet de lever i. En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter hvert kort med det en trenger fra historie …

III. Samfunnslære.

… i. En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter hvert kort med det en trenger fra historie og geografi. Så langt råd er, bør elevene …

I. Kristendomskunnskap (med morallere). › II. Norsk.

Til å øve opp evnen til muntlig målbruk bør elevene få høve til å arbeide ut og holde foredrag og utgreiinger om sjølvalgte emner, eller emner som læreren tar ut for dem mellom aktuelt stoff av interesse for elevene.