Historie emne

Ved disse Fortællinger, som ordnes efter Tidsfølgen, lægger Læreren stedse en saadan chronologisk Tabel til Grund, som kan være passende for Omfanget af den historiske Underviisning i Begynder-Classen.

De andre Timer anvendes paa den europæiske og især den danske Statshistorie.

I et nyt Cursus af to Aar giennemgaaes udførligere den forhen kortere behandlede gamle, især græske og romerske Historie, i to Timer om Ugen.

Forsaavidt Verdenshistorie og Nordens Historie foredrages efter særskilte Lærebøger, vil Stoffet kunne fordeles saaledes: Oldtidens Historie og Middelalderen; Nordens Historie til Kalmarunionens Opløsning; den nyere Tid i Verdenshistorien til Aar 1700; Nordens Historie til 1660; Resten af den nyere Tid i Verdenshistorien og Nordens Historie.

Hvad Middelalderen og den nyere Tid angaar, skal den historiske Udvikling eftervises i et enkelt Folks Historie, et saadant nemlig, som i særegen Grad har virket bestemmende paa den europæiske Kultur.

Kl. III. I første Halvdel: Nordens Historie og Geografi; i anden Halvdel: almindelig Repetition.

13 2. 2den afdeling: Fedrelandets historie i fortællinger, lenyttet til en Jcortfattet lærebog tilligemed grundtræk- Icene af vor samfundsordm.

til hovedtrækkene af verdenshistorien, udførligst for den nyere tids og fædrelandets vedkommende, samt kjendskab til vor borgerlige samfundsordning — alt i det omfang, som er givet ved godkjendte lærebøger. [Reglem. § 3, A, 5].

I. Om elevers optagelse og afgang.

Historie: Fortællinger af verdenshistorien, udførligere og mere sammenhængende af fædrelandshistorien.

Historie.

Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele af Danmarks og Sveriges historie, bør afsnitsvis læses i m med den v historie.

Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele av Danmarks og Sveriges historie, bør avsnitsvis læses i flugt med den almindelige historie.

Julirevolutionens følger i Belgien, Polen, Tyskland, Italien, Schweiz.

87 Ved eksamen undersøkes om eksaminanden har kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende, samt kjendskap til vor borgerlige samfundsordning.

I. Indledende bestemmelser.

5. I historie undersøkes om eksaminanden har kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende, samt kjendskap til vor borgerlige samfundsordning — alt i det omfang som er git ved godkjendte lærebøker.

Ved avgangsprøven kræves utførligst kjendskap til den nyere tids og til fedrelandets historie.

3dje klasse: Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgås hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning.

MÅL

… Norge i forhistorisk tid (til omkr. år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting. 2, Vikingtiden (omkr. 800 —1000). Vikinger og vikingferder. — Grunndrag av den gamle gudelæren. Skalder. 3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Trygvason. Olav Haraldsson, de første byene.

MÅL

… Arbeiderbevegelsen (Thrane). Demokrati. (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådsaken, vetostriden. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeiderspørsmål. — Utvandring. 2. Fr a verdenslivet i nytiden: England som verdensmakt, kolonier, Gladstone. Den nordamerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene. mellem Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914— 1918. Fredssaken.

MÅL

… og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jarnalderen. Landslutsamling, — herad, fylke, ting. Vikingtidi (ikring 800—1000). Vikingar og vikingferder. — Grunndragi i den gamle gudelæra. Skaldar. Norig samla og kristna (ikring 870—1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Tryggveson. Olav Haraldsson, dei fyrste byane. Staten og kyrkja skipa (1030 —1130). Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrudning. Nye byar, …

MÅL › 7. klasse.

36 krati (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). Bjørnson, Ibsen, Camilla Gollett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet.

MÅL

2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie.

MÅL › 6. klasse › 2. Norge i 1814.

2. Norge i 1814.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.

111. Rettleiing.

1. Hovudvekta skal ein leggja på det kulturhistoriske stoffet — livet og levevilkåra til folket og samfunnstilhøva i dei ymse tidbolkane i gode og tunge tider.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

17. Verdenskrigen 1914 18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nansens innsats der. Den russiske revolusjon 1917.

IV. Historie og geografi.

… vår egen tid og det historiske grunnlaget for den i det 19. og 20. århundre. Fra tidligere tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. …

IV. Historie og geografi.

Ein freistar å få elevane til å sjå årsaker til hendingane og verknaden for vårt land.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

Ein skal òg ha ei lærebok i nordisk historie på om lag 200 vanlege oktavsider, som i samsvar med moderne historisk grans-

Arbeidsplan.

I klasse IV held ein fram med nordisk historie til og med året 1814.

Arbeidsplan.

Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka.

IX. Plan for g. skoleår.

Hvordan har utviklingen av samferdsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?

I. Mdl.

Videre skal elevene få kjennskap til viktige hendinger og til framtredende personligheter i nordisk historie og i verdenshistorien.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.). › 4. Russlands ekspansjon.

4. Russlands ekspansjon. 5. De nordiske nasjoners utvikling i siste halvpart av 1700-tallet.

FЕANSK › Skriftlig prøve

Iklasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten samfunnskunnskap.

FЕANSK › Skriftlig prøve

I samsvar med dette skal undervisningen på grunnlag av det som er lært ifolkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hoved- trekkene av verdenshistorien, utforligst for den nyere tids vedkommende.

TIMEFORDELING › 3. klasse i4-årig gymnas, 1. halvrir

Her skal en begynne med en kort religionshistorie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. Fra melk til smør og ost. Fra egg til kylling. Mat fra garden. Lage …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Barneskoler. (Omgangskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå. Tycho Brahe Galileo Galilei Isac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo Marconi Alexander Bell Marie …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Romerriket: Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn.

Emneliste for historie

… Ds nordlsico land under tørste verdenskrig 2~ Verdens og Hordens historie 1917 - 1945 Par tiden etter første verdenskrig gis en bred frontstilling, Hovedveicten legges på …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

Under behandlingen av handelspolitikken må det gis et historisk tilbake blikk hvor det pekes på årsaker til mer proteksjonistiske og frihandelsvennlige løsninger, og hvilke virkninger disse fikk, både globalt og nasjonalt.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Samfunnsfag - Fagplan for eldre og nyere historie 412 «Verdenshistorie» kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… Einevelde. Opplysningstid. Omdanning og ekspansjon: Europa frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. …

SKRIFTFORMING

Elevene bør få noe kjennskap til skriveutviklingen i historisk sammenheng.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

I samband med vår eiga historie bør ein ta med noko stoff om våre nordiske grannar, med særleg vekt på det som bind dei nordiske landa saman.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å gi oversikt over utviklingen i det norske samfunnet fra 1700-tallet til i dag. Hovedvekten legges på tiden etter 1800.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Selv om det skal legges særlig vekt på arbeidet med norsk historie fra de eldste tider og fram til 1700-tallet, skal stoffutvalget være åpent i tid.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Fra europeisk historie og verdenshistorie: For eksempel det gamle Hellas og Romerriket. Det kinesiske riket. Europa i høymiddelalderen og under de store oppdagelsene. Kolonisering.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

11 Elevene skal 4a kunne gjøre rede for økonomiske, sosiale og politiske årsaker til utvandring og innvandring 4b kunne drøfte økonomiske konsekvenser av migrasjon for innvandrer-og utvandrerland 4c kunne gjøre rede for prinsippene for og praktiseringen av norsk innvandrings-og flyktningepolitikk Mål 5 Elevene skal ha kunnskaper om menneskerettighetene, og kunne vurdere tiltak for å fremme disse Hovedmomenter Elevene skal 5a …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

2.1 Felles mål for eldre historie og nyere historie Elevene skal kunne plassere viktige hendinger og utviklingstrekk i ulike deler av verden i en historisk sammenheng, og kunne se hvordan hendelser og forhold i samtiden har sammenheng med menneskers handlinger og valg i både nær og fjern tid kunne forstå forholdet mellom mennesker og natur i et historisk perspektiv, og …

Kompetansemål

- gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering

Formål

Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt i menneskers tanker, liv og handlinger i ulike tidsepoker og kulturer.

Kompetansemål › Velferdsstat og menneskerettigheter

- gjøre rede for hvordan velferdsstaten administreres, finansieres og styres politisk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske kulturminner og hvordan mennesker levde i den tiden kulturminnene er fra, og sammenligne med hvordan vi lever i dag

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til demografiske endringer og drøfte ulike levekår i forskjellige deler av verden

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hvordan ulike historiesyn kan prege vår forståelse og fortolkning av fortiden og nåtiden