Historie

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

… Ds nordlsico land under tørste verdenskrig 2~ Verdens og Hordens historie 1917 - 1945 Par tiden etter første verdenskrig gis en bred frontstilling, Hovedveicten legges på …

Den resterende tid - ca. 80 undervisningstimer - brukes på tiden før 1870 i verdenshistorie og 1905 i Nordens historie.

Fordypningsemnene kan enten være historiske epoker, eller tematiske lengdesnitt, eller en kombinasjon av begge.

verdenshistorien etter 1945

I verdenshistorie er fordypningslesningen det vesentlige. Oversiktslesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene

20, århundre: Et utvalg kortere tekster (ca. 150 s.) gjerne med hovedvekt på sakprosa.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

2) er ikke bundet til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger» Utvalget leses dels som fordypning»-lesning, dels som oversiktslesning.

B. Litterære hovedpunkter.

årh.) (Eller kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, dikt), i stedet for verk» (Moen av de Jcortere tekstene kan være fra 20. årh.) Eller b 2 » Verk (romaner, skuespill, fra 18,, 19.

Hovedtyngden av den litteraturen som leses dette året, hentes fra 20. århundre.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

Under behandlingen av handelspolitikken må det gis et historisk tilbake blikk hvor det pekes på årsaker til mer proteksjonistiske og frihandelsvennlige løsninger, og hvilke virkninger disse fikk, både globalt og nasjonalt.

å hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med å forme den verden

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem?

Den nødvendige sammenheng mellom disse fordypningsheftene kan knyttes enten ved en liten grunnbok eller ved korte innledninger og epiloger i selve fordypningsheftene som plasserer dem

Nordens historie bør i undervisningen koordineres med verdenshistorien, idet en understreker likheter og forskjeller i utviklingen i Norge, resten av Norden og det øvrige Europa.

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at dat er naturlig i hovedtrekk å følge en kronologisk linje i undervisningen, men selvsagt alltid prøve å utnytte de sruiigheter som finnes til å aktualisere stoffet.

Oversiktslesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

Imidlertid skal Nordens historie være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

Hvis man velger å konsentrere seg sterkt om slike mindre emner, må en legge vekt på å plassere dem i den historiske sammenheng.

Det stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng kan behandles f. eks. ved

Under gjennomgåelsen av historien etter 1945 er det nødvendig å trekke tråder bakover på enkelte områder.

1. Nordens historie: 20 - 25 timer

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Uorden kan i enkelte sammenhenger behandles son et hele.

Nordens historie er obligatorisk for alle perioder

Den resterende tid - ca. 80 undervisningstimer - brukes på tiden før 1870 i verdenshistorie og 1905 i Nordens historie.

75 undervisningstimer - brukes på tiden etter 1870 i verdenshistorie og etter 1905 i Nordens historie.

De nordiske land under første verdenskrig

Nordens historie bør i undervisningen koordineres med verdenshistorien, idet en understreker likheter og forskjeller i utviklingen i Norge, resten av Norden og det øvrige Europa.

Imidlertid skal Nordens historie være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

… •► handel » håndverk s ♦ Horden 900 - 1500

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

… Forfatningsutvikling i nabolandene Unioner» …

: - Folkemengde, befolkningstilvekst, befolkningsstruktur

Bosettingsmønster, urbanisering

3.3. Befolkning og sysselsetting

SAMFUNNSFAG › D. Hydrologi

… , urbanisering Mi gras joner

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

… 15. SJ C TIG Sosiale følger Befolkningsutvikling 0 Situasjonen i i.en …

Første verdenskrig

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

Under behandlingen av handelspolitikken må det gis et historisk tilbake blikk hvor det pekes på årsaker til mer proteksjonistiske og frihandelsvennlige løsninger, og hvilke virkninger disse fikk, både globalt og nasjonalt.

tiden etter 1830, med vekt på forståelse for språkpolitikk og målkløyving i Norge fram til våre dager

Den franske revolusjon

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen. Kommentar til de enkelte enmer Historieundervisningen har til oppgava å gi elevene innblikk 1 andre tiders kulturverdier og særpreg ut fra deres egne forutsetninger å hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med å forrce den verden cg det samfunn vi selv lever i …

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

- Sosialisme os arbeiderbevegelse

Det mål en bør sikte mot er at elevene skal lære å lese historiske fremstillinger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Dette gjelder idéhistorien som skal ha omtrent halvparten av tiden (ca. 30 timer).

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skai på det grunnlag grunnskolen har lagt formidle den sum av erfaringer og innsikt som tidligere generasjoner har lagt ned i tro, sed og skikk, kunst og diktning, vitenskap, teknikk og institusjoner, og således bringe kulturarven videre til nye generasjoner.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

len tid da kulturformer er i rask endring, bør det være en oppgave for gymnaset å arbeide for å bevare kulturelle og materielle verdier i det lokale miljøet.

Norges nedgang" - union med Danmark

- "Norgesveldet"

Kampen om kolonier

Kampen om kolonier