Historie

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

"Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med- Velger sian emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt- Likevel er dat rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

Nordens historie bør i undervisningen koordineres med verdenshistorien, idet en understreker likheter og forskjeller i utviklingen i Norge, resten av Norden og det øvrige Europa.✓

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger.

elevene i alle tilfelle få en noenlunde sammenhengende oversikt over 1800-tallets historie.

kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok,

75 undervisningstimer - brukes på tiden etter 1870 i verdenshistorie og etter 1905 i Nordens historie.

Imidlertid bør elevene i alle tilfelle få en noenlunde sammenhengende oversikt over 1800-tallets historie.

skulle det være mulig å gi en relativt fyldig sammenhengende fremstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til

å hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med å forme den verden

men de øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg meget godt til selvstendige elevoppgaver.

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger.

Norges nedgang" - union med Danmark

Menneskenes eldste historie (inkl. nordisk arkeologi)

EMNEPLAN

… historie. Når det gjelder emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870. Når …

Lokalhistorie kan med fordel velges som ett av fordypningsemnene

lokalhistorisk forskning

EMNEPLAN

… 1870. En må regne med at en stor del av elevene vil rekrutteres fra samfunhsfaglig linje, derfor er det naturlig å velge emner som støtter opp under kurset i samfunns- kunnskap. Tre områder peker seg ut som særlig sentrale: a) Norsk historie etter 1905 b) Asia, Afrika, Midt-Østen og Latin-Amerika etter ca. 1870 c) Internasjonal politikk etter annen verdenskrig. 4

Nordens historie bør i undervisningen koordineres med verdenshistorien, idet en understreker likheter og forskjeller i utviklingen i Norge, resten av Norden og det øvrige Europa.

Hovedvekten legges på norsk historie, men de øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i tilvalgsfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk etc.

Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Under arbeidet med emner av mer språkpolitisk art må undervlsningen legges slik opp at ulike synspunktet kammer fram.

Denne arbeidsmåten gir som regel best resultat hvis hjemmearbeidet har vært styrt av konkrete spørsmål i tilknytning til stoffet. Det kan f. eks. være spørsmål

På denne måten kan en trene elevene i å trekke ut det vesentligste i en tekst, å stille spørsmål til teksten, å trekke ut årsaker

Elevene bør få forståelse av at menneskers holdninger og handlinger må bedømmes ut fra deres egne forutsetninger, at en historisk utvikling er et innviklet samspill

- Pavedømmet - kloster - misjon - korstog - kolonisering

Når man skildrer europeernes møte med de ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en

6. Slaveri og slavehandel fra antikken til 1800-tallet.

Teknikkens utvikling fra antikken til den industrielle revolusjon.

4. Oppdagelser - indianerkulturer - Afrika - renessanse reformasjon.

Når man skildrer europeernes møte med de ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en

Verk (romaner, skuespill, fra 18., 19. og 20. årh.)

De nordiske land under første verdenskrig

EMNEPLAN

… emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870. Når det gjelder tematiske lengdesnitt …

å gi elevene innblikk i andre tiders kulturverdier og særpreg ut fra deres egne forutsetninger

imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene,

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

… deatokrati Sosiallibcraliar.a - sosialisr.va o:- arbeider bevegelse Kvinnesaken Imperialismen …

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelsen av de kristne grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte.

6. Den amerikanske revolusjon - Den franske revolusjon

5. Eneveldet - kolonikampene - triangelhandelen -

1. Politisk tenkning fra Platon til Lenin

6. Slaveri og slavehandel fra antikken til 1800-tallet.

Aten, Roma under borgerkrigene, det gamle Kina, arabernes ekspansjon, korstogene, Amerika før oppdagelsene.