Lokalhistorie emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1925 | Normalplan for byfolkeskolen (N25) | MÅL. Litt om livet på stedet i gammel tid. Hus, klær, redskaper, arbeid, o, s. v. Samferdselsmidler. | Samfunnsfag | s. 33 NB |
MÅL. … skoleåret. Hjemstedet blir utvidet til byen og omlandet. Enkelte typiske planter og dyr. Virksomhet på ste- det. Bygd og by, Produkter, kjøp, salg. Enkelte håndverk, Fabrikker. Historiske fortellinger som knytter sig til stedet. Kartriss i sandkasse og på papir. Kart. Eksempel på nærmere utformet plan for 3. skoleåret. 1. Klasserummet. Skolebygningen. Grunnmur, bygning. Byggearbeider og byggematerialer. Eks. på arbeidsøvinger: Måle … | Samfunnsfag | s. 32 NB | ||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør borna få sjå og høyra litt om» IV. Arbeidsplan for skuleåra. Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør borna få sjå og høyra litt om det. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | |
111. Rettleiing. 8. Sogeminna frå heimstaden (bygda eller byen) og næraste grannebygder må borna få høyra om. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 69 NB · 1964 | ||
«I desse åra skal borna mel. a. — helst og med sjølvsyn — ha lært litt om historiske stader og minnesmerke o. m., om slike» 111. Rettleiing. I desse åra skal borna mel. a. — helst og med sjølvsyn — ha lært litt om historiske stader og minnesmerke o. m., om slike finst i næraste omlandet. | Historiei planen: Soge | |||
| Alle 54 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | «Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som» HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som arkeologi, busetjing, stadnamn, gamal og ny bondekultur (byggjemåte, reiskapsbruk, driftsmåte, sæterbruk, bondekunst, fiske, fangst, båtbruk, handel, samferdsle, skogbruk, gruvedrift, gamal og ny bykultur, handverk, kjøpmannskap, verksdrift, lagsliv, byinstitusjonar, byborgarar). | Samfunnsfag | |
«samanhengen mellom historie og geografiske vilkår eller mellom lokalhistorie og rikshistorie.» Arbeidsplan. Arkeologiske og lokalhistoriske oppgåver bør ein gje slik at eleven kan byggje på fortidsminnesmerke i muséum og ute i marka, på bilet-tilfang, historiske dokument og lokal tradisjon av ymse slag, og slik at han òg kan kome inn på t. d. samanhengen mellom historie og geografiske vilkår eller mellom lokalhistorie og rikshistorie. | Samfunnsfag | |||
Arbeidsplan. Emne som bør kome på tale, er arkeologi, sogelitteratur, lokalhistorie, kommunestyring og emne i samband med verdshistoria. | Historie | s. 71 NB · 1950 | ||
| Alle 8 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «Eksempler på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealderrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle» III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. Eksempler på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealderrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammel husbunad (stilhistorie), gamle og nye veier. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 144 NB · 1966 |
III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. Gammel folketru, minner og anekdoter om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet, bør bli fortalt. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 144 NB · 1966 | ||
| Alle 11 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | LÆRESTOFF I alle kommuner bør det utarbeides en oversikt over fornminner i kommunen og i det nærmeste distrikt. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 199 NB |
LÆRESTOFF Lokalhistorisk stoff bør utnyttes i undervisningen i den grad det er mulig. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 199 NB | ||
LÆRESTOFF I enhver kommune bør det være en lokalhistorie tilrettelagt for bruk i skolen. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 199 NB | ||
| Alle 6 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | EMNEPLAN … historie. Når det gjelder emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870. Når … | Historie | s. 154 NB · 1974 |
«Lokalhistorie kan med fordel velges som ett av fordypningsemnene» | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 105 (utledet) NB · 1973 | ||
«lokalhistorisk forskning» | Overordnet del | s. 11 NB · 1973 | ||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … Levestandard. Kledebunad gjennom tidene. Mytologi. Heimstaden nordpå i eldre og i nyare tid. Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar -før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, seglbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, vogn, … | Historie | |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider. | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 207 NB · 1974 | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn … gjennom tidene. Mytologi. Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider. Hungersnød i Finland. Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, vogn, velosiped, … | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 207 NB · 1974 | ||
| Alle 29 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer) … dag. 2 Fritt valgte emner a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) I—2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av altemativene a til e | Historie | s. 115 NB · 1978 |
| Alle 13 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS 1.–3. klasse Historier fra: Min egen historie. Fra hjemstedets historie. Levekår og arbeidsde- ling i hverdag og helg. Myter og sagn. Høgtidsdager. Om de første menneske- Steinalder-, jeger- og samlersamfunn. Jernalder. | Historie | s. 201 NB · 1986 |
DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING En bør vise hvordan den har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet. | Historie | s. 214 NB · 1986 | ||
| Alle 21 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS Lokalhistorisk arbeids- og tenkemåte bør i det hele få bred plass i undervisningen på alle klassetrinn. | Historie | s. 219 NB · 1991 |
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler En bør også bruke lokalt lærestoff og ulike kilder i lokalsamfunnet som har tilknytning til lokalhistorie, lokalgeografi og aktuelle samfunnsforhold. | Historie | s. 231 NB · 1991 | ||
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN Vårt lokalsamfunn – andre lokalsamfunn: Vårt lokalsamfunn før og nå. | Historie | s. 233 NB · 1991 | ||
| Alle 11 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Menneske og samfunn før oss - lære å kjenne historiske minnesmerke og arbeide med fortidsleivningar for å utvikle interesse for historia til heimstaden | Samfunnsfag | s. 179 NB · 1996 |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse › Menneske og samfunn før oss Gjennom arbeidet med fortida skal elevane utvikle identitet, sjå det nære og lokale i perspektiv og få stimulert lesetrongen. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 178 NB · 1996 | ||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke | Historie | s. 120 NB · 2006 |
| Alle 2 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og beskrive kulturminner og kultur- og naturlandskapet i nærmiljøet | Samfunnsfag | s. 6 Udir · 2019 |
Særskilte planer
- M87 – samiske planer 6 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 3 sitater
- LK06 – samiske planer 2 sitater
- LK20 – samiske planer 3 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Læs i Fortællingerne om Thinget paa Rogaland,» s. 20
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 1 omtale
Vis omtaler
- «kan indbyggeme i de Ejerneste egne langt lettere end før naa Erem til byerne og derfrå videre ud.» s. 117