Læreplanatlas

Lokalhistorie emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

MÅL.

Litt om livet på stedet i gammel tid. Hus, klær, redskaper, arbeid, o, s. v. Samferdselsmidler.

Samfunnsfags. 33 NB

MÅL.

… skoleåret. Hjemstedet blir utvidet til byen og omlandet. Enkelte typiske planter og dyr. Virksomhet på ste- det. Bygd og by, Produkter, kjøp, salg. Enkelte håndverk, Fabrikker. Historiske fortellinger som knytter sig til stedet. Kartriss i sandkasse og på papir. Kart. Eksempel på nærmere utformet plan for 3. skoleåret. 1. Klasserummet. Skolebygningen. Grunnmur, bygning. Byggearbeider og byggematerialer. Eks. på arbeidsøvinger: Måle …

Samfunnsfags. 32 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør borna få sjå og høyra litt om»

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør borna få sjå og høyra litt om det.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære
s. 77 NB · 1947
s. 75 NB · 1964

111. Rettleiing.

8. Sogeminna frå heimstaden (bygda eller byen) og næraste grannebygder må borna få høyra om.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 69 NB · 1964
«I desse åra skal borna mel. a. — helst og med sjølvsyn — ha lært litt om historiske stader og minnesmerke o. m., om slike»

111. Rettleiing.

I desse åra skal borna mel. a. — helst og med sjølvsyn — ha lært litt om historiske stader og minnesmerke o. m., om slike finst i næraste omlandet.

Historiei planen: Soge
s. 82 NB · 1939
s. 81 NB · 1954
Alle 54 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)
«Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som»

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som arkeologi, busetjing, stadnamn, gamal og ny bondekultur (byggjemåte, reiskapsbruk, driftsmåte, sæterbruk, bondekunst, fiske, fangst, båtbruk, handel, samferdsle, skogbruk, gruvedrift, gamal og ny bykultur, handverk, kjøpmannskap, verksdrift, lagsliv, byinstitusjonar, byborgarar).

Samfunnsfag
s. 78 NB · 1959
s. 70 NB · 1950
«samanhengen mellom historie og geografiske vilkår eller mellom lokalhistorie og rikshistorie.»

Arbeidsplan.

Arkeologiske og lokalhistoriske oppgåver bør ein gje slik at eleven kan byggje på fortidsminnesmerke i muséum og ute i marka, på bilet-tilfang, historiske dokument og lokal tradisjon av ymse slag, og slik at han òg kan kome inn på t. d. samanhengen mellom historie og geografiske vilkår eller mellom lokalhistorie og rikshistorie.

Samfunnsfag
s. 71 NB · 1950
s. 79 NB · 1959

Arbeidsplan.

Emne som bør kome på tale, er arkeologi, sogelitteratur, lokalhistorie, kommunestyring og emne i samband med verdshistoria.

Histories. 71 NB · 1950
Alle 8 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«Eksempler på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealderrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle»

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Eksempler på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealderrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammel husbunad (stilhistorie), gamle og nye veier.

Historiei planen: Samfunnsfags. 144 NB · 1966

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Gammel folketru, minner og anekdoter om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet, bør bli fortalt.

Historiei planen: Samfunnsfags. 144 NB · 1966
Alle 11 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆRESTOFF

I alle kommuner bør det utarbeides en oversikt over fornminner i kommunen og i det nærmeste distrikt.

Historiei planen: Samfunnsfags. 199 NB

LÆRESTOFF

Lokalhistorisk stoff bør utnyttes i undervisningen i den grad det er mulig.

Historiei planen: Samfunnsfags. 199 NB

LÆRESTOFF

I enhver kommune bør det være en lokalhistorie tilrettelagt for bruk i skolen.

Historiei planen: Samfunnsfags. 199 NB
Alle 6 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

EMNEPLAN

… historie. Når det gjelder emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870. Når …

Histories. 154 NB · 1974
«Lokalhistorie kan med fordel velges som ett av fordypningsemnene»
Historiei planen: Samfunnsfags. 105 (utledet) NB · 1973
«lokalhistorisk forskning»
Overordnet dels. 11 NB · 1973
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Levestandard. Kledebunad gjennom tidene. Mytologi. Heimstaden nordpå i eldre og i nyare tid. Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar -før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, seglbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, vogn, …

Historie
s. 207 NB · 1974
s. 207 NB · 1980

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider.

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 207 NB · 1974

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… gjennom tidene. Mytologi. Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider. Hungersnød i Finland. Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, vogn, velosiped, …

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 207 NB · 1974
Alle 29 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

… dag. 2 Fritt valgte emner a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) I—2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av altemativene a til e

Histories. 115 NB · 1978
Alle 13 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

1.–3. klasse Historier fra: Min egen historie. Fra hjemstedets historie. Levekår og arbeidsde- ling i hverdag og helg. Myter og sagn. Høgtidsdager. Om de første menneske- Steinalder-, jeger- og samlersamfunn. Jernalder.

Histories. 201 NB · 1986

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En bør vise hvordan den har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.

Histories. 214 NB · 1986
Alle 21 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Lokalhistorisk arbeids- og tenkemåte bør i det hele få bred plass i undervisningen på alle klassetrinn.

Histories. 219 NB · 1991

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

En bør også bruke lokalt lærestoff og ulike kilder i lokalsamfunnet som har tilknytning til lokalhistorie, lokalgeografi og aktuelle samfunnsforhold.

Histories. 231 NB · 1991

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Vårt lokalsamfunn – andre lokalsamfunn: Vårt lokalsamfunn før og nå.

Histories. 233 NB · 1991
Alle 11 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Menneske og samfunn før oss

- lære å kjenne historiske minnesmerke og arbeide med fortidsleivningar for å utvikle interesse for historia til heimstaden

Samfunnsfags. 179 NB · 1996

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse › Menneske og samfunn før oss

Gjennom arbeidet med fortida skal elevane utvikle identitet, sjå det nære og lokale i perspektiv og få stimulert lesetrongen.

Historiei planen: Samfunnsfags. 178 NB · 1996
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke

Histories. 120 NB · 2006
Alle 2 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og beskrive kulturminner og kultur- og naturlandskapet i nærmiljøet

Samfunnsfags. 6 Udir · 2019
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1947 (historie) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Læs i Fortællingerne om Thinget paa Rogaland,» s. 20
  2. Vis omtaler
    • «kan indbyggeme i de Ejerneste egne langt lettere end før naa Erem til byerne og derfrå videre ud.» s. 117

Beslektet