Historie

Christendomskundskab, c. Udvalgte Stykker af Læsebogen, fornemmelig saadanne, der angaae Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie, d.

I den høiere Almueskole gives en fuldstændigere Underviisning i Kredsskolens almindelige Lærefag og i saamange af efternævnte Lærefag, som hver Skoles Plan bestemmer, nemlig: Modersmaalet, Geographi, Historie, Naturkundskab, Tegning og Udmaalingslære.

Forsaavidt det ved Skolens Plan maatte blive bestemt, at Underviisning i Religion efter de anordnede Lærebøger skal bortfalde i Skolens øverste Afdeling, skal der i denne anvendes særegne Timer til Bibellæsning og kirkehistoriske Foredrag.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

… betyr da at emner som nå hører til personlæren, kan bli tatt opp også i norskundervisningen. Under arbeidet med planen har det vært avgjørende for Normalplanutvalget at morsmålet er vårt viktigste kommunikasjonsmiddel, og at det samtidig er et viktig redskap for å skaffe seg kunnskaper. Undervisningen i norsk må derfor imøtekomme dagliglivets behov. Det betyr at trening i å bruke …

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Ut fra den kjensgjerning at moderne massemedier spiller en stadig større rolle når det gjelder informasjon, meninger og vurderinger, må det nå understrekes at undervisningen i norsk også skal gi elevene øving i å motta og vurdere informasjoner og opplevelser fra ulike kilder.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

281 Inka indianerne. Samfunnsliv. Styreform. Håndverk. Afrikanske kulturer. Forhistorisk kunst, yolkecrirvper . Hulturf ormer . Gamle riker. Det gamle Hellas. Myter op sagn. De olympiske lekene. Styresett, Hun st . Romerriket . Fre bystet til verdensrike. bygningskunst . Hendel. Statsmenn. Folke v end ringer. Huner st ormen. Germanske folkevandringer. Ger- manske riker. Men arabiske folkevandring. Kirke og kloster. Livet i …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Inka indianerne. Samfunnsliv. Styreform. Håndverk. Afrikanske kulturer. Forhistorisk kunst, yolkecrirvper . Hulturf ormer . Gamle riker. Det gamle Hellas. Myter op sagn. De olympiske lekene. Styresett, Hun st . Romerriket . Fre bystet til verdensrike. bygningskunst . Hendel. Statsmenn. Folke v end ringer. Huner st ormen. Germanske folkevandringer. Ger- manske riker. Men arabiske folkevandring. Kirke og kloster. Livet i klosteret. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Lovregler. Politi. Domstol. Vedtekter som angår barn. Sosiale institusjoner. De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Analfabetisme. Skole UNESCO. Kine penger - vere penger. Massemedier. Aviser. Magasiner. Radio. Fjernsyn. Sed og skikk fcsr i tiden. I sagatiden. Ridderidealet . I oldtidens Hellas og "tom. Sed og skikk i andre land. Guttenes og pikenes roller. Familieliv. Religion Alle skal lære å lese.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. Fra kolonier til uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske …

Avviklingen av kolonistyret.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Emnene ken altså inndeles i tre typer, epoker, regioner og lengdesnitt. I undervisningen bor en bruke et utvalg hvor elle typer er representert. Forslag til emner; Europeerne og de andre. Iv.arco reiser. Columbus kommer til /.merike. Sjoveien til India. Kolonisering. T 'oderland og kolonier. Omveltninger i Europa. Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias os Tysklands samling. Epoker.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet . Utviklingen av mellomfolkelige organer. Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. Fra kolonier til uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… mellomfolkelige organer. Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. Fra kolonier til uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. Fra kolonier til uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… lidt-3sten. Den arabiske verden, Koloni ti den. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger, "fredsarbeid . Let in- .Amerika. Kolonisering. Frigjering, "olitisk utvikling. Sosial : ulikhet . Revolusjoners bevegelser. De forente stater. Innvandring. …

Kolonisering. Frigjøring. Politisk utvikling.

De förste koloniene.

Kolonistyre.

Columbus kommer til Amerika.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Emnene ken altså inndeles i tre typer, epoker, regioner og lengdesnitt. I undervisningen bor en bruke et utvalg hvor elle typer er representert. Forslag til emner; Europeerne og de andre. Iv.arco reiser. Columbus kommer til /.merike. Sjoveien til India. Kolonisering. T 'oderland og kolonier. Omveltninger i Europa. Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias os Tysklands samling. Epoker.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Boktrykkerkunsten. Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Norge i union med Danmark. Christian 4- °£ Danmark-Norge . Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige. Kaupang og kjøpsted. Pryggen i fergen. Varer. Skipsfart. I-ende-lsveier i Europa. Inn i en ny tid. Oppdagelser. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Boktrykkerkunsten. Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Norge i union med Danmark. Christian 4- °£ Danmark-Norge . Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige. Kaupang og kjøpsted. Pryggen i fergen. Varer. Skipsfart. I-ende-lsveier i Europa. Inn i en ny tid. Oppdagelser. Rennesanse. Reformasjon. Det nye verdensbildet.

Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

283 Samfunnet avspeilet i kunsten. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. brytninger. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. Europa inn i det 20. århundre. nasjonalstater . Imperialisme . Den torste verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. Mot den annen verdenskrig. Nellomkrigstiden. folkeforbundet . Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. Europa i etterkrigstiden. "Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet . Utviklingen av …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Emnene ken altså inndeles i tre typer, epoker, regioner og lengdesnitt. I undervisningen bor en bruke et utvalg hvor elle typer er representert. Forslag til emner; Europeerne og de andre. Iv.arco reiser. Columbus kommer til /.merike. Sjoveien til India. Kolonisering. T 'oderland og kolonier. Omveltninger i Europa. Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias os Tysklands samling. Epoker.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Ko l on ie r og no d e ri and . Samhandel. Arbeidskraft, ±lapital. I-land og U-land. Hjelpetiltak. Fremtidsperspektiver Fra enevelde til folkestyre. Eneveldet i Frankrike. T ")en store franske revolusjon. Ben amerikansk* frihetskamp. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Boktrykkerkunsten. Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Norge i union med Danmark. Christian 4- °£ Danmark-Norge . Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige. Kaupang og kjøpsted. Pryggen i fergen. Varer. Skipsfart. I-ende-lsveier i Europa. Inn i en ny tid. Oppdagelser. Rennesanse. Reformasjon. Det nye verdensbildet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

282 Norges næringsliv på 1000-tellet. Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tommer- -og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart. Une-d oms tri nne t . Undervisningen bygger på det grunnlaget som alt er lagt. På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. "Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g. "n …

Europeiske handelsinteresser.

Samhandel.

En bør komme inn på årsakene til dette og drøfte hva som nå og på lengre sikt kan gjøres fra vår side for å bedre

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. Europa inn i det 20. århundre. nasjonalstater . Imperialisme . Den torste verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. Mot den annen verdenskrig. Nellomkrigstiden. folkeforbundet . Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. Europa i etterkrigstiden. "Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet . Utviklingen av mellomfolkelige organer. Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale …

På de överste klassetrinn er det likevel naturlig at den politiske historie må komme sterkere inn i bildet når det gjelder enkelte emner. En skal

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Iler må en soke å komme frem. til hva som er årsakene til at en del av verden gjennongs.r en rask utvikling mens andre deler blir liggende tilbake .

En må söke å utvikle elevenes sans for tidsperspektivet og sammenhengen i den utviklingen som har funnet sted slik at de bedre kan forstå den

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Fordypelse i utvalgte emner v±\ være den naturlige framgangsmåten, Fn regner ikke med at det er hensiktsmessig å foreta en fullstendig kronologisk gjennomgåelse på disse klassetrinn.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I andre emner s'sker en å belyse utviklingen over en lengre periode i en viss del av verden.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Til dels er også stoffet stmlet som emner der en gjennom et lengdesnitt viser hvordan utviklingen på et bestemt område har funnet sted..

Lærestoffet i historie er kronologisk ordnet i denne planen, men det betyr ikke at læreren er bundet til å følge dette mønstret.

Stoffet er dessuten ordnet i emner, og dette bryter i noen grad med den kronologiske inndelingen.

Emnene er ikke satt opp slik at det ene emnet nødvendigvis bygger på det andre.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

286 Flere av emnene kan betraktes som selvstendige enheter, som kan behandles uavhengig av de andre eller kombineres med dem som tar opp beslektet stoff.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Historiestof fet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon frtun til våre dager.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Historieundervisningen skei bidra til å fremme en historisk bevissthet - både som individ, som nasjon og som en del av menneskeheten.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Kunnskap om fortiden må inngå som et viktig element i utviklingen av identitet medmenneskelighet og ansvar for framtiden.

Om man ved gjennomgåelse av felles europeisk stoff tar sitt utgangspunkt i vår nasjonale historie for siden å ta et utblikk til Norden eller resten

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… .Takt op: fangst. Våpen og redskap. Sanking ( . Kunst. De forste bondesamfunn. Svedjebruk. Fastboende bonder. Kulturvekster. husdyr. Redskap. Håndverk. Gsrd og bygd i sagatiden. Gard og hus. Bosetting. Gerdsnevn. Ætta og folket, bygdeting. Småriker. Norge blir ett rike. Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre, Konge mot …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… .Takt op: fangst. Våpen og redskap. Sanking ( . Kunst. De forste bondesamfunn. Svedjebruk. Fastboende bonder. Kulturvekster. husdyr. Redskap. Håndverk. Gsrd og bygd i sagatiden. Gard og hus. Bosetting. Gerdsnevn. Ætta og folket, bygdeting. Småriker. Norge blir ett rike. Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre, Konge mot …

Svedjebruk.