Historie

Fastboende bönder.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

283 Samfunnet avspeilet i kunsten. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. brytninger. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. Europa inn i det 20. århundre. nasjonalstater . Imperialisme . Den torste verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. Mot den annen verdenskrig. Nellomkrigstiden. folkeforbundet . Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. Europa i etterkrigstiden. "Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet . Utviklingen av …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… mellomfolkelige organer. Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. Fra kolonier til uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Undervisningen konsentreres om tidsmiljoer som belyser livet på hjemstedet, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i enkelte fjernere kulturer i eldre tid.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

En bcsr utnytte lokalhistorisk stoff i undervisningen i den grad det er mulig.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I mange deler av lande vil det utvilsomt v-^re mulig å knytte deler av vl.t nasjonale historie til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Det er en oppgave for enhver kommune å få skrevet en lokalhistorie til bruk i skolen.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I mange deler av lande vil det utvilsomt v-^re mulig å knytte deler av vl.t nasjonale historie til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

norgeshistorien vil naturlig nok få en bred plass i undervisningen .

Om man ved gjennomgåelse av felles europeisk stoff tar sitt utgangspunkt i vår nasjonale historie for siden å ta et utblikk til Norden eller resten

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… og hus. Bosetting. Gerdsnevn. Ætta og folket, bygdeting. Småriker. Norge blir ett rike. Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre, Konge mot stormenn. Utvikling av rikstenken. Det norske folk blir kristnet. Uordboernes gudetro. Kristen mi's .jon i TT …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… T"is,jon og kamp. De fyrste helgener. ?T orrone utferder. Handelsferder. Vikingef erder i ost og vest. Vikingriker. Utvandring og landnåm. Oppdagelser. Det g cml e Hgyp t . Samfunnsliv. Styreform. Nilens betydning. Byggverk. Kunst. !:ytologi. De eldste riker …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Boktrykkerkunsten. Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Norge i union med Danmark. Christian 4- °£ Danmark-Norge . Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige. Kaupang og kjøpsted. Pryggen i fergen. Varer. Skipsfart. I-ende-lsveier i Europa. Inn i en ny tid. Oppdagelser. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Boktrykkerkunsten. Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Norge i union med Danmark. Christian 4- °£ Danmark-Norge . Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige. Kaupang og kjøpsted. Pryggen i fergen. Varer. Skipsfart. I-ende-lsveier i Europa. Inn i en ny tid. Oppdagelser. Rennesanse. Reformasjon. Det nye verdensbildet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 S og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetsamveldet og de osteuropeiske statene.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 S og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetsamveldet og de osteuropeiske statene.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 S og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetsamveldet og de osteuropeiske statene.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I forbindelse med vårt eget lands historie bsr en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Hovedvekten bor legges på det som binder de nordiske land sammen i felles opphav og kulturell utvikling.

Av stor betydning er det å vise hvordan de nordiske folk har löst alle stridigheter gjennom forhandlinger og fredelige midler i nyere tid.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Norge og Norden må samtidig betraktes som en del av den vest-europeiske kulturkrets.

SAMFUNNSFAG. › Historie .

Undervisningen i historie her til oppgave å orientere elevene om menneskenes liv og virke i tid- ligere tider, i vårt eget lend, i vår kulturkrets og i f.iernere kulturer.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Undervisningen konsentreres om tidsmiljoer som belyser livet på hjemstedet, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i enkelte fjernere kulturer i eldre tid.

De første jegerfolk i landet vårt.

Norge blir ett rike.

Det norske folk blir kristnet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Boktrykkerkunsten. Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Norge i union med Danmark. Christian 4- °£ Danmark-Norge . Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige. Kaupang og kjøpsted. Pryggen i fergen. Varer. Skipsfart. I-ende-lsveier i Europa. Inn i en ny tid. Oppdagelser. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

282 Norges næringsliv på 1000-tellet. Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tommer- -og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart. Une-d oms tri nne t . Undervisningen bygger på det grunnlaget som alt er lagt. På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. "Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g. "n …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

"Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… inn i det 20. århundre. nasjonalstater . Imperialisme . Den torste verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. Mot den annen verdenskrig. Nellomkrigstiden. folkeforbundet . Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. Europa i etterkrigstiden. "Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet . Utviklingen av mellomfolkelige organer. Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… aksjoner. Arbeidet for varig fred. Fra kolonier til uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Fra kolonier til uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 S og 1917. Det …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 S og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetsamveldet …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Avviklingen av kolonistyret. Lengdesnitt . Utviklingen i jordbruket. Naturhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Kusmannsvesenet . Industrielt jordbruk. Forskning. Utviklingen i industrien. Den industrielle revolusjon. !:laskiner og produkter Industrien i TT orge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. I.loderne produkter. Verden blir mindre. Samferdsel for og nå. Reisemåter. Turisme. Samhandel. Støyproblemer-. Plassproblemer. Telekommunikas j oner . Helsestell fsr og nå. Post. Hygieniske forhold. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

norgeshistorien vil naturlig nok få en bred plass i undervisningen .

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

En må soke å gi elevene forståelse for de tradisjoner og det levesett som er skapt gjennom generasjoners virke i dette landet i flere tusen år.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Elevene må få forståelse for at det samfunnet vi lever i i dag er utviklet og formet av dem som har levet i dette landet for oss.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I forbindelse med vårt eget lands historie bsr en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Norge og Norden må samtidig betraktes som en del av den vest-europeiske kulturkrets.

I denne forbindelse bör en gjöre det klart for elevene at Norge alltid har ligget i utkanten av Europa - kulturelt sett.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Ved e ta for seg lengdesnitt kan en strar-jonlige utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden med f or hole ene i andre deler av verden.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Utgangspunktet for behandlingen kan være industrireising i vårt eget land.

Under sosialkunnskap vil det være naturlig å ta for seg følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv i vårt land.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… hos oss og i endre lend. Husdyr. Nyttevekster. Redskaper. Driftsmåter. Menn-eskenes boliger. Beliggenhet. Okonomi. Hygiene. Vannets betydning. Drikke. Matstell. Jordbruk. ?iske. Vannkraft. rorurensing. Mat til verdens milliarder. Befolkningsøkningen. Degens og fremtidens situasjon. Unaervi sningen bygger på det grunnlaget som er lagt gjennom undervisningen på barnetrinnet . Få ungdomstrinnet rna elevene få utdypet og komplettert sine kunnskaper. På disse klassetrinn bor …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… istiden til vare demrer. M aturkref ter. Geologiske begreper. Mennesket og naturen. Kulturtyper. Utnytting av naturen. Samlere. Jegerfolk. Nomader. Jorddyrkere. Energikilder. Vind. Vannkraft. Kull. Olje. Atomkraft. Jordens folk. Folkevandring. Rase. Språkgrupper. Kultur- Religion. Befolkningsproblemer . folketilvekst. Framtidsperspektiver. Ryenes vekst. Fordeling. Forurensninger i naturen* Jord. Vann. Luft. forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Havets betydning. Havs trommer. Hendel • Samferdsel. Fiske. Kavet som matve-reprodusent …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… begreper. Mennesket og naturen. Kulturtyper. Utnytting av naturen. Samlere. Jegerfolk. Nomader. Jorddyrkere. Energikilder. Vind. Vannkraft. Kull. Olje. Atomkraft. Jordens folk. Folkevandring. Rase. Språkgrupper. Kultur- Religion. Befolkningsproblemer . folketilvekst. Framtidsperspektiver. Ryenes vekst. Fordeling. Forurensninger i naturen* Jord. Vann. Luft. forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Havets betydning. Havs trommer. Hendel • Samferdsel. Fiske. Kavet som matve-reprodusent . Jordbruk og matvareproduksjon. Kulturvekster i ulike delar …

Her bør en komme inn på befolkningsproblemer og ulike sider ved den økonomiske geografien.