Historie

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å gi oversikt over utviklingen i det norske samfunnet fra 1700-tallet til i dag. Hovedvekten legges på tiden etter 1800.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Selv om det skal legges særlig vekt på arbeidet med norsk historie fra de eldste tider og fram til 1700-tallet, skal stoffutvalget være åpent i tid.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… utviklingen som en bred, sammensatt prosess. En kan se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng i avgrensede tidsrom, men også gi tematisk avgrensede lengdesnitt. Hovedvekten skal legges på vår nasjonale historie. En bør vise hvordan den har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet. En bør også vise hvordan utviklingen i vårt eget land …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Fra europeisk historie og verdenshistorie: For eksempel det gamle Hellas og Romerriket. Det kinesiske riket. Europa i høymiddelalderen og under de store oppdagelsene. Kolonisering.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En bredere oversikt over verdenshistorien må gis gjennom hovedemnene Europa og verden utenfor Europa.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den utviklingen som er skjedd

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt mye å si for den kulturkretsen landet vårt tilhører, eller for globale samfunnsforhold i dag.

Naturfag: › DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Frå dei eldste tidene til 1700-tatet: Utviklingslinjer. Økonomisk og sosial utvikling — det nye samfunnet tek form: Frå naturhushald til pengehushald. Ulikskapar og endringar i bygde- og bysamfunn. Befolk- ningsutvikling, folkeflyttingar og utvandring. Veksande industrialisering. Tek- nologisk utvikling. Arbeidarrørsla

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen. Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK › 4.-6. klasse

Teknikk og samfunn: Hva teknikken har å si for samfunnet. Teknikk i historien og i andre samfunn. Gjennombrudd for elektrisiteten. Ny teknologi, etiske spørsmål. Kjernekraft o.a.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK

Elevene må få litt innsikt i den rollen teknologien har spilt i omformingen av samfunnet.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

I arbeidet med historie bør en søke å utvikle en fagkritisk holdning, slik at elevene prøver å vurdere det bildet av verden som blir presentert for dem.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… Fra de eldste tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen. Norge i krig …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

… kretsløp i naturen. Vær, klima og vegetasjonsområder. Naturgrunnlag, livsbetingelser og levekår. Fra naturlandskap til kulturlandskap. Ressurser og ressursutnyttelse: Natur- og kulturressurser. Ressursutnyttelse og levevis. Selvberging, ernæring og matvareproduksjon. Befolkningsvekst, befolkningsreduksjon og ressursutnyttelse. Mennesket som økologisk faktor. Ressursutnyttelse og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnyttese og samfunnsutvikling. Levestandard og livsverdier. Natur- og miljøvern. Økologiske endringer, forvalteransvar og framtidsutsikter, globale perspektiver. Forholdet mellom økologi og …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettingsmønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

En bør også behandle sammenhengen mellom ressursutnyttelse og endringer i folketall, og i denne forbindelse drøfte utvikling og framtidsutsikter.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Arbeidet med emnet må hjelpe elevene til å forstå vår nasjonale egenart og være med og utvikle nasjonal identitet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

I undervisningen er det således viktig å hjelpe elevene, slik at de kan oppleve at deres eget liv har røtter i tidligere generasjoner.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

I vårt moderne samfunn der voksenkontakten for mange barn er blitt fattigere, er også de ytre vilkårene for barns opplevelse av sin historiske sammenheng svekket.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

På denne måten kan elevene få styrket opplevelsen av at de selv er en del av historien og selv er med og former den.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen. Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil delta. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden, samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra. …

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Høyere opp i klassene bør elevene få høre om hvordan språk henger sammen med makt og avmakt, og om hvordan det har vært strid om språksspørsmål og språknormering.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen. Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil delta. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

I denne sammenhengen bør en repetere sentralt stoff som er gjennomgått på barnetrinnet og legge vekt på utviklingslinjene i historien.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Lengdesnitt: Emner som viser historisk utvikling over lengre tid, for eksempel bostedet, reisemåter, sykdom, helsevern, familien, å være barn, kvinnenes plass.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Den gjensidige avhengigheten mellom landene bør ses i historisk sammenheng.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, bør en studere utviklingen som en bred, sammensatt prosess.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En kan se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng i avgrensede tidsrom, men også gi tematisk avgrensede lengdesnitt.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Utvalget av undervisningsemner trenger ikke følge en fast kronologi, men kan veksle mellom stoff fra ulike delemner.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

I en viss grad vil det være naturlig å trekke opp utviklingslinjer fra de eldste tider og framover (repetisjon fra barnetrinnet).

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

… skape forståelse for hvordan folk har tenkt og handlet under andre forhold enn dem elevene kjenner i dag. Det er viktig å utvikle forståelse for at mennesker og samfunn endrer seg over tid, og at både materielle vilkår, ideer og forestillinger påvirker denne omformingen. Norgeshistorien vil naturlig nok ha bred plass i undervisningen. Elevene må lære å forstå at det …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… forankring og et ønske om internasjonal forståelse. Barns, kvinners og menns livssituasjon bør være et gjennomløpende tema. Elevene bør få erfaring i bruk av historiske kilder. Fra de eldste tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Fra europeisk historie og verdenshistorie: For eksempel det gamle Hellas og Romerriket. Det kinesiske riket. Europa i høymiddelalderen og under de store oppdagelsene. Kolonisering.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Elevene må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utviklet og formet av dem som har levd i dette landet før oss.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En bør også vise hvordan utviklingen i vårt eget land henger sammen med utviklingen i våre nordiske naboland og i den vesteuropeiske kulturkrets.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Selv om det skal legges særlig vekt på arbeidet med norsk historie fra de eldste tider og fram til 1700-tallet, skal stoffutvalget være åpent i tid.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En bør vise hvordan den har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet bør ses i sammenheng med norsk politisk historie, jf. hovedemnet det norske samfunnet i forandring.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden, samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Arbeidet med dette hovedemnet bør ses i sammenheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovedemnet det norske samfunnet i forandring.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å gi oversikt over utviklingen i det norske samfunnet fra 1700-tallet til i dag. Hovedvekten legges på tiden etter 1800. I en viss grad vil det være naturlig å trekke opp utviklingslinjer fra de eldste tider og framover (repetisjon fra barnetrinnet). For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Barns, kvinners og menns livssituasjon bør være et gjennomløpende tema.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norgeshistorien vil naturlig nok ha bred plass i undervisningen.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Nordiske naboland: Sentrale geografiske trekk og navn. Nordisk samarbeid. Folketall. Næringsveier.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Lokalhistorisk arbeids- og tenkemåte bør i det hele få bred plass i undervisningen på alle klassetrinn.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

… Alderdom. Familie og kulturelle variasjoner: Livsgrunnlag, livsformer og tradisjoner. Familien som sosial enhet. Familiestruktur og funksjoner. Roller, oppgaver, ansvar. Likestilling. Ekteskap og samliv. Vårt lokalsamfunn – andre lokalsamfunn: Vårt lokalsamfunn før og nå. Lokalhistorie. Historiske kilder. Lokalgeografi. Lokalsamfunnet som del av regionen, nasjonen og verdenssamfunnet – forbindelseslinjer og avhengighet. Naturgrunnlag og stedsutforming. Lokalsamfunn og kulturer i ulike land og regioner.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Vårt lokalsamfunn – andre lokalsamfunn: Vårt lokalsamfunn før og nå.