Historie

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Samfunnsfag - Fagplan for eldre og nyere historie 412 «Verdenshistorie» kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med.✓

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

I. Nordens historie › 2. Føydalsamfunnet

2. Føydalsamfunnet

I. Nordens historie › 4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall)

4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall) b) Middelalderen

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

… leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med. Alternativ 2. Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til eksamenspensum. Som regel vil det være mest praktisk at klassen velger de samme emnene, men der arbeidsmåten gjør det naturlig, kan en …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

I tredje år brukes vel 3 uketimer på tiden etter ca. 1850 i Norges historie og verdens historie.

I. Nordens historie › 3. Bysamfunn og borgerkultur

3. Bysamfunn og borgerkultur 4. Kina fra ca. 600 til ca. 1400, mandarinstaten c) 1500-1770

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1 Tiden fram til ca. 1850 leses som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Disse må også behandles ut fra sine egne forutsetninger.

I. Nordens historie › 1. Araberne og islam

1. Araberne og islam

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1. Tida fram til ca. 1850 leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

I. Nordens historie

3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale. Tidsperspektivet og den sammenbindende oversikten vil en da kunne få fram ved å følge utviklingen av mer generelle samfunnsstrukturelle forhold, eventuelt slik at hovedvekten legges på økonomisk, …

I. Nordens historie

3. Renessanse, reformasjon, naturvitenskap

I. Nordens historie › 4. Enevelde i Europa

4. Enevelde i Europa Merkantilisme og kolonipolitikk

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

Her skulle det være mulig å gi en noenlunde sammenhengende og fyldig framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet for å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre.

Viktige historiske begivenheter som har påvirket befolkningsutviklingen.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

årstrinn.) F.eks. bør ikkje ei drøfting av årsakene til den kalde krigen (dvs. 1940-åra) få særleg stor plass i faget samfunnskunnskap. I staden må ein leggje større vekt på den seinaste utviklinga, kva forhold som har vore med og skapt avspenning eller auka spenning.

C. Arbeidsteknikk .

… litteratur, og fra ulike genrer som f. eks. : dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser. a) ( 1 , 2 og enten 3 eller 4 ) 1) 20. århundre . En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays Et utvalg dikt (10 s.) op sakprosa (ca. 20 s.) 2 . Li tte råtur fra andre land Svensk …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… Eventyr og segner eller ei folkevise (5 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit verk Eit utval dikt (ca. 5 s.) Det 20. hundreåret: Eit utval korte tekstar (ca. 50 s., sakprosaen skal vere ca. 1/5 eller meir) Både for a 1 og a 2 gjeld at arbeidet med litteraturhistoria må skje i …

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

… b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3. årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) styrking av felleskurset i historie etter 1870

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelista.

EMNEPLAN

A. Tilvalgskurs (komponent II) 1. Politisk idéhistorie (ca. 30 timer) a) Følgende tenkere og retninger er pensum Platon, Aristoteles Machiavelli Grotius, Locke Montesquieu, Rousseau Konservatisme Økonomisk og politisk liberalisme Sosialisme (sosialdemokrati, marxisme - leninisme maoisme) Anarki sme Fascisme, nazisme Populisme b) Ideologienes funksjoner; helhetsløsninger, tilsløring av maktforhold, legitimering av holdninger og handlinger.

VARIANT B

En må imidlertid sørge for at det får den plass som er forutsatt (30-40 timer).

1. GENERELL INFORMASJON

I grupper hvor det ikke går samfunnsfagelever, er en ikke bundet av noe krav om politisk idéhistorie.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

I undervisningen bør en ta opp spørsmålet om ideologienes funksjoner og deres forankring i ulike verdier.

VARIANT B

… må settes opp som et separat 2-timers kurs, er det mye som taler for å legge den politiske idéhistorien til 3. år. Variant B får derfor to alternative løsninger. Alternativ 1 - Politisk idéhistorie 2. år 2. årstrinn: Som Variant A i 3. år 3. årstrinn: Styrking av felleskurset i historie etter 1870 Alternativ 2 - Politisk idéhistorie 3. år

VARIANT B

Alternativ 1 - Politisk idéhistorie 2. år 2. årstrinn: Som Variant A i 3. år 3.

1. GENERELL INFORMASJON

Det obligatoriske kurset har i begge tilfeller delvis samme innhold, idet ca. halvparten av tida skal brukes til politisk idéhistorie.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

1. Politisk idéhistorie (30-40 timer) Følgende tenkere og retninger er pensum: Platon, Aristoteles, Thomas Aquinas, Machiavelli, Grotius, Locke, Montesquieu, Rousseau, konservatismen, økonomisk og politisk liberalisme, marxisme/leninisme/maoisme, sosialdemokrati, anarkisme, fascisme/nazisme, populisme. Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelista. I undervisningen bør en ta opp spørsmålet om ideologienes funksjoner og …

I. Nordens historie

På bakgrunn av en slik forståelse blir det mer mulig og naturlig å kunne lese sammenbindende stoff på et visst abstraksjonsnivå, konsentrert omkring hovedlinjer i utviklingen, felles for større regioner, med mindre vekt på enkeltlands historie.

Del 3 a › 2. MÅL

De politiske idéene må ses i en historisk sammenheng, og idéenes samfunnsmessige funksjon må komme klart fram.

I. Nordens historie

Tida fra Vikingtida fram til ca. 1850 leses i sammenheng, gjerne med lokalhistoriske innfallsvinkler.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

HJELPEMIDLER

Den nødvendige sammenheng mellom disse fordypningsheftene kan knyttes enten ved en liten grunnbok eller ved kort innledninger og epiloger i selve fordypningsheftene som plasserer dem i en sammenheng.

I. Nordens historie

I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med ulike faglige synsmåter for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortida og historiefaget.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene

Tida etter 1870 Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av …

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemålet

I samsvar med lov er bokmål og nynorsk likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

I. Nordens historie

Denne perioden leses som en innledning til faget.

I. Nordens historie

Tida fra Vikingtida fram til ca. 1850 leses i sammenheng, gjerne med lokalhistoriske innfallsvinkler.

B. TILVALGSSTOFF

Sett i sammenheng med dialektene, vil sidemålsopplæringen tjene til å klarlegge den betydningen dialektene har som formidler av tanker og følelser for folk flest.

4. ARBEIDSMÅTER

… eller en tidsperiode. Tema er tenkt som utfyllende og appetittvekkende lesning i undervisningen og skal gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De eldste byene, urbanisering

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

… dag. 2 Fritt valgte emner a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) I—2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av altemativene a til e

2. MÅL

De spesielle mål er at elevene skal: utvide sine historiekunnskapen utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, få et bedre grunnlag for arbeidet med linjefaget samfunnskunnskap.