Historie

Hovedtyngden av den litteraturen som leses dette året, hentes fra 20. århundre.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

1. Det 20. hundreåret Ein roman eller eit drama Eit utval noveller, essay og sakprosa (ca.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

1 og 2, og anten 3 eller 4 er kjernestoff. 1. Det 20. hundreåret Ein roman eller eit drama Eit utval noveller, essay og sakprosa (ca. 20 s.)' Eit utval dikt (10 s.)

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

En må se dem på bakgrunn av den tid og det samfunn de ble utformet i, og drøfte tankenes aktualitet.

EMNEPLAN

I undervisningen bør en se idéene på bakgrunn av den tid og det samfunn de ble utformet i og hvilken rolle de spiller i dag.

VARIANT B

Hvis skolene er i stand til å slå sammen felleskurset med linjefaget til et 5-timers kurs, vil det være naturlig å legge kurset i idéhistorie til 2. år og integrere det i den ordinære historieundervisningen.

Del 3 a › 2. MÅL

121 3.3 Kommentarer til emnelista Når det gjelder de obligatoriske emnene, må en i undervisningen arbeide med alle de oppsatte emnene. Det siste punktet på emnelista skal ikke tas opp som eget emne, men behandles i forbindelse med gjennomgåingen av de øvrige emnene. En må få fram hvordan visse sentrale temaer går igjen i den politiske idéhistorien. En bør legge …

VARIANT B

116 Hvis linjefaget må settes opp som et separat 2-timers kurs, er det mye som taler for å legge den politiske idéhistorien til 3. år.

VARIANT A

For disse skolene vil det være mest hensiktsmessig å legge kurset i politisk idéhistorie til 3. år, da elevene ellers vil mangle den generelle historiske bakgrunn for den politiske tenkningen.

EMNEPLAN

154 c) Ideologienes forankring i ulike verdier. d) Hvilken rolle spiller ideologiene i dag? Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelisten. I undervisningen bør en se idéene på bakgrunn av den tid og det samfunn de ble utformet i og hvilken rolle de spiller i dag. Hovedvekten legges …

I. Nordens historie

Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, f.eks. den industrielle revolusjonen eller den franske revolusjonen.

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1 Tiden fram til ca. 1850 leses som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

5. VURDERING

Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.

FORDELING AV HISTORIETIMENE

Nordens historie skal imidlertid være obligatorisk i alle perioder og utgjore en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

1. GENERELL INFORMASJON

Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Samfunnsfag - Fagplan for eldre og nyere historie 410 Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale.

Del 3 a › 2. MÅL

En må få fram hvordan visse sentrale temaer går igjen i den politiske idéhistorien.

1. GENERELL INFORMASJON

Her skulle det være mulig å gi en noenlunde sammenhengende og fyldig framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet for å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre.

I. Nordens historie

Tiden fra Vikingtiden fram til ca. 1850 leses i sammenheng, gjerne med lokalhistoriske innfallsvinkler.

Miljøflyktninger kan føre til byvekst, sosial uro og oppstand.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… menns kår bør påpekes. Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster. Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag. T Minoriteter Urbefolkning studeres med spesiell …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Kunnskap om innvandrerne og deres problemer, både i hjemland og i Norge.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Forskjell mellom kvinners og menns kår bør påpekes. Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster. Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag. T Minoriteter …

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Det er viktig å fokusere på sammenhenger mellom befolkningsutvikling og økonomisk utvikling.

I. Samfunnskunnskap › NORAD › 11. Geografi

… Befolkningsgeografi (Norge/globalt) 111. Historie - Norgeshistorie Hovedtrekk fra de eldste tider til i dag ved gjennomgang av f.eks.: Vikingtida Norges storhetstid Unionstid 1814 1884 1905 Utvandring til Amerika Industrialismen og arbeiderbevegelsens framvekst Mellomkrigstid, kriser Norge og den andre verdenskrigen Norge etter den andre verdenskrigen 3.3 Kommentarer til emnelistene Det bør ikke benyttes mer enn en språkform. Læreren må gjøre et …

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

I samsvar med norsk lov er bokmål og nynorsk likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Under arbeidet med emner av mer språkpolitisk art må undervisningen legges slik opp at ulike synspunkter kommer fram.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

- tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

I. Munnleg bruk av språket

- tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

tiden etter 1830, med vekt på forståelse for språkpolitikk og målkløyving i Norge fram til våre dager

I. Nordens historie

4. Kina fra ca. 600 til ca. 1400, mandarinstaten c) 1500-1770

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er antagelig greiest å la verdenshistorien etter 1945 danne ryggraden i dette emneområdet, men en må trekke inn synsmåter fra moderne statsvitenskap når det gjelder slike temaer som aktører i det internasjonale politiske system, blokkdannelser og maktbalanse, forholdet mellom ideologi og utenrikspolitikk num.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1 Tiden fram til ca. 1850 leses som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene

B. Tida etter 1870 Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie.

I. Nordens historie

3. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i valgfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk osv.

Del 3 a › 5. VURDERING

HJELPEMIDLER Ved siden av vanlige lærebøker bør en bruke: — kilder og kildesamlinger — sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn — større historiske verker — kart, bilder, statistikk osv.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

… dag. 2 Fritt valgte emner a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) I—2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av altemativene a til e

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… impuls til vekst. Familie og samliv som kulturbestemte fenomen. Familie og samliv i vårt samfunn. Familiens oppgaver og problem. Samliv Seksualitet og samliv. Fellesskap og nærmiljø En arbeider her med sosiale nettverk i samfunn i endring. Slike nettverk består av bl.a. familie, venner, skole, nabolag, arbeidsplass og ulike typer gruppemedlemskap. Samfunn i endring Hvordan påvirker ny teknolo- gi vårt liv?

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

årstrinn.) F.eks. bør ikkje ei drøfting av årsakene til den kalde krigen (dvs. 1940-åra) få særleg stor plass i faget samfunnskunnskap.

4. ARBEIDSMÅTER

… eller en tidsperiode. Tema er tenkt som utfyllende og appetittvekkende lesning i undervisningen og skal gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De eldste byene, urbanisering

C. Norsk utenrikspolitikk

Imidlertid skal Nordens historie være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på norsk historie, men de øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

Del 3 a › 2. MÅL

… Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter …

Del 3 a › 2. MÅL

… Ulike syn på straffens hensikt og virkninger — Lovbrudd og reaksjonsformer Lovbrudd/straff og sosial tilhørighet 8 Helse og samfunn Kort historikk og utviklingstendenser Hvordan omsorgsfunksjoner ivaretas i ulike samfunn Fra legdesamfunn til velferdsstat — institusjonalisering og profesjonalisering av omsorgsfunksjonene Det klientskapende samfunn De vanligste sykdoms- og dødsårsaker i samfunnet i dag Rusgift som helse- og sosialt problem Ressurser og finansiering.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.)

I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme