Historie

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. Fra melk til smør og ost. Fra egg til kylling. Mat fra garden. Lage …

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… eks. i Norge. Mennesket og metallene. Jern og stål. Magnetisme (om naturlige og litt om kunstige magneter). Kompass. Gruvedrift : Kopper - Tinn Legering: Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer kunsthåndverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon. Handel. …

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå. Tycho Brahe Galileo Galilei Isac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo Marconi Alexander Bell Marie og Pierre Curie Alexander Fleming Niels Bohr o.a. Menneske k roppen . Tidligere …

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Barneskoler. (Omgangskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå. Tycho Brahe Galileo Galilei Isac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo Marconi Alexander Bell Marie …

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… ( Laugsvesen. ) Ridderskoler. Barneskoler. (Omgangskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå. Tycho Brahe Galileo Galilei Isac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 5. klassetrinn

Romerriket: Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Det bør legges vekt på å vise hvordan de nordiske land i nyere tid har løst alle stridigheter gjennom forhandlinger og fredelige midler.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Mennesket og metallene. Jern og stål. Magnetisme (om naturlige og litt om kunstige magneter). Kompass. Gruvedrift : Kopper - Tinn Legering: Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer kunsthåndverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon. Handel. Garder og byer.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 6. klassetrinn

Norge i union med Danmark : Kristian 4. og Danmark-Norge. Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Hovedvekten bør legges på det som binder de nordiske land sammen.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I alle kommuner bør det utarbeides en oversikt over fornminner i kommunen og i det nærmeste distrikt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Lokalhistorisk stoff bør utnyttes i undervisningen i den grad det er mulig.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I enhver kommune bør det være en lokalhistorie tilrettelagt for bruk i skolen.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

En skal ikke gå utenom de konflikter som har oppstått, og kriger som har vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke å belyse rsakene til konfliktene og følgene av krigen enn krigens gang.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

En må prøve å komme fram til årsakene til at en del av verden gjennomgår en rask materiell utvikling mens andre deler blir liggende etter.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet kan en legge større vekt på å trekke opp hovedlinjene i utviklingen.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

I andre emner prøver en å belyse utviklingen over en lengre periode i en viss del av verden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Lærestoffet i historie er kronologisk ordnet i denne planen, men det betyr ikke at læreren er bundet til å følge dette mønsteret.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet bør en ta for seg noen regioner og belyse den siste tids utvikling og dagens forhold i de områdene det gjelder.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

Til dels er også stoffet samlet som emner der en gjennom et lengdesnitt viser hvordan utviklingen på et bestemt område har funnet sted.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoffet er dessuten ordnet i emner, og det bryter i noen grad med den kronologiske inndelingen.

b. Samfunnsfag › MÅL › HISTORIE

En må prøve å utvikle elevenes sans for tidsperspektivet og sammenhengen i den utviklingen som er skjedd, så de bedre kan forstå den verden de lever i.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Flere av emnene kan ses som selvstendige enheter, som kan behandles uavhengig av de andre, eller kombineres med dem som tar opp beslektet stoff.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… eks. i Norge. Mennesket og metallene. Jern og stål. Magnetisme (om naturlige og litt om kunstige magneter). Kompass. Gruvedrift : Kopper - Tinn Legering: Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer kunsthåndverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon. Handel. …

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… håndverk. Livet på jorda utenom de gamle kulturriker, f. eks. i Norge. Mennesket og metallene. Jern og stål. Magnetisme (om naturlige og litt om kunstige magneter). Kompass. Gruvedrift : Kopper - Tinn Legering: Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 5. klassetrinn

Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. Germanske riker. Den arabiske folkevandring.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 7. klassetrinn

Verdensrommet : Planetene, solsystemet, verdensrommet. Jorda: Form, størrelse, land, kart, kartanalyse. Naturfolk- kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomader. De største etniske folkegruppene. Havet og den betydning det har: Havstrømmer, tidevann, saltholdighet. Næringsstoffene i havet. Fiske, samferdsel. Jordens folk: Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Befolkningskunnskap : Jordas befolkning, utbredelse, fødselsoverskudd. Framtidsutsikter. Været: Klimasoner og vegetasjonsbelter, nedbør, vannets kretsløp, luft, værvarsling.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

229 Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Gard og bygd i sagatiden : Gard og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 6. klassetrinn

Norges næringsliv på 1600-tallet: Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tømmer- og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Det norske folket blir kristnet : Nordboernes gudetro. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp. De første helgener.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Enhver epoke eller fremmed kultur må vurderes og bedømmes ut fra sine egne forhold og forutsetninger.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske sjøfart, brygge og havn) . Bosetting. / låglandet. Natur (markens grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. Bosetting. / byen. Bebyggelse Næringsliv. Bosetting. Hjelpetiltak. Trafikkskilter. Sykkel. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belys ning).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Mange steder i landet kan deler av vår nasjonale historie knyttes til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 8. klassetrinn

Norge fra ca. 1800 til 1905 : Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytninger. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. (Epoke).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 8. klassetrinn

Sosialarbeid før og nå: Gamle. Syke. Foreldreløse. Funksjonshemmede. Krigsskadde. Flyktninger. Sosialt arbeid. Institusjoner. Hjelp til utviklings-landene. (Lengdesnitt).

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

229 Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugl. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverdighet og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 17. mai : Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Sanger. Sommer: Vær og temperatur. Vekst i skog og hage. Ferie på landet, på …

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

5. klassetrinn De gamle kulturriker Minner om gamle kulturer. Gravhauger. Pyramider. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekere - byer.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 7. klassetrinn

Omveltninger i Europa : Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Mange steder i landet kan deler av vår nasjonale historie knyttes til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 8. klassetrinn

Fra kolonier til uavhengige stater: Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avvikling av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. (Epoke).