Historie

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Hvordan har utviklingen av samferdsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?

I. Mdl.

I ungdomsskolen skal elevene — etter hvert som de blir modne for det — også få forståelse av historiske årsakssammenhenger som kan gi dem forutsetninger for å følge med i samfunnslivet og de mellomfolkelige forhold i vår egen tid.

I. Mål.

I ungdomsskolen skal elevene — etter hvert som de får forutsetninger for det — også få forståelse av historiske årsakssammenhenger som kan gi dem et grunnlag til å følge med i samfunnslivet og de mellomfolkelige forhold i vår egen tid.

I. Mdl.

Videre skal elevene få kjennskap til viktige hendinger og til framtredende personligheter i nordisk historie og i verdenshistorien.

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske nasjoners utvikling i siste halvpart av 1700-tallet.

IX. Plan for g. skoleår. › Historie.

La hver nasjons representant legge fram sitt syn på en sammenslutning, bl. a. med omtale av de ulike oppfatninger av 1814 og 1905-) 3.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

Historie (2 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

5. De nordiske nasjoners utvikling i siste halvpart av det 18. årh.

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Tidsrommet 1905 —. 1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

Samfunnsfag. › VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Tidsrommet 1905 — 1. Stormakt-alliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 8. Håkon Håkonsson og Noregsveldet.

8. Håkon Håkonsson og Noregsveldet. 9. Nedgangstider for landet. Den store mannedauden. Kalmarunionen. Emner i samfunnskunnskap : 10. Om seder og skikker i eldre tid. Kort skissering av noen krav til god åtferd i eldre tidsepoker; Hellas, Roma, sagatida, mellomalderen (ridderidealet). Krav til høflighet og korrekt åtferd i våre dager (på skolen, blant kamerater utenfor skolen, i klubber og forsamlinger).

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 7. De eldste norske byene.

7. De eldste norske byene.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 5. De første norske kongene.

5. De første norske kongene.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1. Fortellinger fra det gamle Hellas: Om heiter og guder i gresk mytologi. Athen og Sparta. Perikles. Sokrates. De olympiske leiker. Aleksander den store.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1. Fortellinger fra det gamle Hellas: Om helter og guder i gresk mytologi. Athen og Sparta. Perikles. Sokrates. De olympiske leiker. Aleksander den store.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår.

9. Nordisk samarbeid, internasjonalt samarbeid. Forsvarsspørsmål. 10. Befolkningsspørsmålet. «Flukten fra landsbygda».

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.). › 1. De to verdenskrigene.

1. De to verdenskrigene. 2. Etterkrigstida, internasjonalt samarbeid (FN) og konfliktstoff. Særlig vekt på utviklingen i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.). › 4. Levevilkårene i Norge på 1800-tallet.

4. Levevilkårene i Norge på 1800-tallet.

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

Historie (2 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1.

pensum i begge fagene.

SKOLEÅR Historie (i t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.). › 7. Eidsvollsforsamlingen.

7. Eidsvollsforsamlingen. 8. Bønder og embetsmenn i første halvpart av 1800-tallet. q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t). › 7. Eidsvolls-forsamlingen.

7. Eidsvolls-forsamlingen. 8. Bønder og embetsmenn i første halvpart av det 19. årh. 9. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, m>d særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram.

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750 — 1850 med særlig vekt på 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.

Problemer i forbindelse med overgang til selvstyre i et tidligere koloniområde.

Samfunnsfag. › VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

2. Tysklands samling. Italias samling. 3. Den amerikanske borgerkrigen. Raseproblemer i U.S.A. 4. Marcus Thrane og arbeiderne. Overgangen til pengehusholdning. 5. Levevilkårene i Norge i det nittende hundreåret. Utvandringen. 6. lohan Sverdrup og parlamentarismen.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. USA. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel av 1800- tallet. 3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

Samfunnsfag. › VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Repetisjonen må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

For historiens vedkommende må disse oversiktene ordne stoffet kronologisk.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

For historiens vedkommende må disse oversiktene ordnes kronologisk.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Eksempler på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealderrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammel husbunad (stilhistorie), gamle og nye veier.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Gammel folketru, minner og anekdoter om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet, bør bli fortalt.

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

Eksempler på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealdersrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammal husbunad (stilhistorie), gamle og nye veger.

Problemer i forbindelse med overgang til selvstyre i et tidligere koloniområde.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet.

pensum i begge fagene.

3. Kampen for utvidete politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Gamle vittighetsblad og familiejournaler kan gi tilfang av interesse for historisk vurdering.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Eks.: Gjør på verdenskartet greie for Columbus’s, Vasco da Gamas og Magellans reiser.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

2. De store oppdaginger. Fortellinger om Leiv Eiriksson, Marco Polo, Columbus, Vasco da Gama, Magellan. Hva fikk de store oppdaginger å si for Europa? Noe om de kultursamfunn som ble trukket inn i européernes interessesfære ved oppdagingsferdene.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum: › 6. Kristian IV og Danmark—Norge.

6. Kristian IV og Danmark—Norge. 7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn. Emner i samfunnskunnskap: 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgåver har de enkelte yrkesgrupper? 9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. Eks. på …

I. Mål.

Utenom de nevnte felles mål har samfunnsfagene hver for seg sine spesielle oppgaver å løse innenfor helheten: Historie: Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om de viktigste trekk i vårt folks liv ned gjennom tidene med tanke på den økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske utviklingen.