Historie

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap.

Hvordan har utviklingen i samferdselsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår.

(Bruk guttebøker og reiseskildringer, og nytt ut materiale fra Wild-West-filmer og tegneserier.) 2. Hvorfor er ikke de nordiske land blitt forent til én stat?

I. Mål. › Generelle merknader.

Repetisjoner må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

… kunnskaper i samfunnsfag i 5- skoleår: Barna skal ut fra sitt modenhetsnivå kunne gjøre greie for sentrale spørsmål innenfor de feltene de har gjennomgått i samfunnsfagene. Eks. fra historien; Hvorfor bygde egypterne pyramider? Hvordan oppdrog spartanerne barna sine? Hvem tror man har diktet Iliaden og Odysséen? o. 1. For hvert felt som er gjennomgått, skal en summere opp sentrale kunnskaper …

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.✓

I. Mdl.

Særlig skal en legge vekt på slike hendinger som har hatt innvirkning på utviklingen i det norske samfunnet, og en skal trekke fram den innsats som kjente kvinner og menn har gjort i kulturlivet.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Repetisjonen må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.

VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

2. De store oppdaginger. Fortellinger om Leiv Eiriksson, Marco Polo, Columbus, Vasco da Gama, Magelhan. Hva fikk de store oppdaginger å si for Europa? Noe om de kultursamfunn som ble trukket inn i européernes interessesfære ved oppdagingsferdene.

Eks.: Gjør på verdenskartet greie for Columbus’s, Vasco da Gamas og Magelhans reiser

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

Historie (2 t). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750 — 1850 med særlig vekt på 1.

VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum: › 6. Christian IV og Danmark —Norge.

6. Christian IV og Danmark —Norge. 7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn. Emner i samfunnskunnskap : 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgaver har de enkelte yrkesgrupper? 9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. …

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t). › 6. Carl Johans politikk og Kiel-freden.

6. Carl Johans politikk og Kiel-freden.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår.

(Bruk guttebøker og reiseskildringer, og nytt ut materiale fra Wild-West-filmer og tegneserier.) 2. Hvorfor er ikke de nordiske land blitt forent til én stat?

Samfunnsfag. › VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

pensum i begge fagene.

SKOLEÅR Historie (i t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

3. Nordisk samarbeid.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det er viktig å nytte ut det lokalhistoriske tilfanget som fins, f. eks. ved besøk i kulturhistoriske muséer og utferder til minnesmerker.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Et utmerket stoff skulle bygdeelever finne i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

Gammal folketru, minner og anekdoter om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet, bør bli fortalt.

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

Det er viktig å nytte ut det lokalhistoriske tilfanget som fins, f. eks. ved besøk i kulturhistoriske museer og utferder til minnesmerker.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

En utmerket oppgave skulle bygdeelever ha i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det kan gi elevene en umiddelbar opplevelse av at historie ikke bare er noe som fins i bøker, men at den forteller om de livsforhold som deres egne forfedre har hatt å stri med gjennom tidene.

pensum i begge fagene.

3. Kampen for utvidete politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

pensum i begge fagene.

4. Levevilkårene i Norge i det 19. h. å

Samfunnsfag. › I. Mdl.

Utenom de nevnte felles mål har samfunnsfagene hver for seg sine spesielle oppgåver å løse innenfor helheten: Historie: Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om de viktigste trekk i vårt folks liv ned gjennom tidene med tanke på den økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske utviklingen.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår.

2. Noen førere for arbeider-rørsla i Norge gjennom tidene.

Samfunnsfag. › I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. 1. Skolefronten i okkupasjonstida.

Samfunnsfag. › I. Mdl.

Særlig skal en legge vekt på slike hendinger som har hatt innvirkning på utviklingen i det norske samfunnet, og en skal trekke fram den innsats som kjente kvinner og menn har gjort i kulturlivet.

Samfunnsfag. › II. Samfunnsfagene og andre fag. › Generelle merknader.

Når det gjelder historien, bryter planen i noen grad med den kronologiske historieundervisning.

Samfunnsfag. › I. Mdl.

6. gi elevene sans for tidsperspektivet og for verdier som tidligere kulturepoker rommet, og hjelpe dem til å forstå vår egen tid på grunnlag av den historiske utvikling.

Samfunnsfag. › II. Samfunnsfagene og andre fag. › Generelle merknader.

Emneundervisningen er gjennomført for alle klassetrinn, men emnene er stort sett kronologisk ordnet.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Klassen bør videre få anledning til å sette opp tidtavler og historiske oversikter.

10. Befolkningsspørsmålet. «Flukten fra landsbygda

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 3. Folkevandringene.

3. Folkevandringene. 4. Garder og bygder i sagatida (gardsnavn og besetning)

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

Historie (2 t). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750 — 1850 med særlig vekt på 1.

I. Mål.

I denne sammenheng må en bl. a. trekke opp hovedlinjene i den historiske utvikling i de fremmede verdensdeler.

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Historie (2 t.). Tidsrommet 1905 —. 1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.). › 4. Russlands ekspansjon.

4. Russlands ekspansjon. 5. De nordiske nasjoners utvikling i siste halvpart av 1700-tallet.

pensum i begge fagene.

JUSTERT PLAN FOR 8. SKOLEÅR Historie (i t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. U.S.A. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel av det 19. h.å. 3. Kampen for utvidete politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen. 4. Levevilkårene i Norge i det …

1. De to verdenskrigene.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Tidsrommet 1905 — 1. Stormakt-alliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

2. Romerriket på Kristi tid (en samler framstillingen om framstående personer, f. eks. Cæsar, Augustus).

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

2. Romerriket på Kristi tid (en samler framstillingen om framstående personer, f. eks. Cæsar, Augustus).

Samfunnsfag. › VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Hvordan har utviklingen av samferdsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum: › 6. Christian IV og Danmark —Norge.

6. Christian IV og Danmark —Norge. 7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn. Emner i samfunnskunnskap : 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgaver har de enkelte yrkesgrupper? 9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

2. Steinalderen: Livet på en steinalderbuplass. Steinalderredskaper. Jakt, fiske og fangst i steinalderen. Jeger- og fiskerfolk. De første jordbruksfolkene. Helleristninger. De første husdyra.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

4. Den yngre jernalder: Utvinning av jern. Betydningen av bedre redskaper. Bosetning i nye deler av landet. — Småriketida 600 — 850 e. Kr.