Religion, livssyn og filosofi emne

5. Underviisningen begynder og slutter hver Dag

Underviisningen begynder og slutter hver Dag med Bøn og med Afssyngelse af en Psalme.

III. Oldnorsk.

Det vil være ønskelig at læreren under læsningen av den oldnorske literatur meddeler træk av den norrøne mytologi.

111. Rettleiing.

Der kyrkja ikkje ligg for langt unna, bør ein ta borna med dit, gjerne til ei barnegudsteneste eller når det elles høver.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Jul: Julestellet. Juletreet. Arbeidsøvinger: Juletrepynt av ymse slag. Lette julepresanger av kartong, tøy, papir m. m.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… med greiner, nåler, blad. Forplantningen hos planter, dyr og mennesker tar en ikke opp som selvstendig undervisningsemne. Men barna må få saklige og korrekte svar på spontane spørsmål. Jul: Julestellet. Juletreet. Arbeidsøvinger: Juletrepynt av ymse slag. Lette julepresanger av kartong, tøy, papir m. m. Årstider, tid: Enkle iakttakinger over værlag og årstidenes skifting fra dag til dag, morgen, dag, kveld, …

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Når ein går gjennom det mytologiske lesestoffet, må ein gje elevane nognare opplysningar om dei mytologiske skapnader og førestellingar ein møter i tekstene, og sjå dei i samanheng med det gamle mytologiske systemet.

Arbeidsplan.

… held ein fram med nordisk historie til og med året 1814. Deretter les ein: A. Anten desse 5 epokane: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet. Ein nyttar grunnboka til handbok i samband med lesnaden. Grunnboka skal hjelpe elevane til å …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

… ingen einskild epoke må ha større sidetal enn 50. Elevane nyttar grunnboka til handbok attåt epokelesnaden. B. Ein les 4 obligatoriske epokar: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomålderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napolen. Til saman skal desse epokane vere på om lag 200 sider. I denne epokelesnaden skal det m. a. vere høvelege originaltekster og …

I. Mål.

4. utvikle toleranse og respekt for mennesker med annen hudfarge, språk, tro, skikker og samfunnsoppfatning.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

Diskuter hva dere synes om den måten fremmede folkeslag (eller fargede mennesker) framstilles på i en film.

II. Litteraturhistorie. › 1. klasse › Dikt og selvbiografisk stoff

I den tid som deretter står igjen i 1. klas- se, kan læreren fritt velge emner. Norrøn og gresk mytologi er verdifullt og - i rimelige porsjoner - populært stoff. En del av de svenske og danske tekster kan med fordel leses i denne tid, og elevene bør stifte bekjentskap med flere norske diktere, gjerne etter "smake- bit-prinsippet". Man bør …

ARBEIDSMÅTER

Det kan bli tale om kort innføring i grunnleggende synsmåter i hinduismen, buddhismen, taoismen, konfusianismen, islam og jødedommen.

ARBEIDSMÅTER

Det bør også gis orientering om ateistisk og humanetisk livssyn og om religionsfrihet — livssynsfrihet i forhold til lovgivningen i Norge.

ARBEIDSMÅTER

Orientering om de store verdensreligioner skal gis i samfunnsfag.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen bør søke å fremme elevenes følelsesmessige engasjement i forhold til mennesker og samfunn, og i forhold til tradisjon, religiøse, etiske og estetiske verdier, Dersom elevene på dette alderstrinn skai få kjennskap til og forståelse av de kristne grunnverdier, er det vesentlig at de far et voksent møte med den idéverden og det trosinnhold som disse verdiene springer ut av.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Den skal utvikle gjensidig respekt og aktivt søke a motvirke motsetninger mellom nasjoner og mellom grupper innenfor enkelte nasjoner, som har sin grunn i fordommer omkring ulikheter med hensyn til rase, klasse, språk, religion og livssyn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) .

HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Læreren må være oppmerksom på at sed og skikk er forskjellig i ulike kulturformer.

HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Med det håper en å kunne bygge bru mellom hjem og skole og lette veien for elevene inn i skolesamfunnet.

Del 3 a › 2. MÅL

… samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og …

1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

… stoffet sitt frå statsvitskap. VKI legg særleg vekt på å forklare korleis eit samfunn er bygd opp, og på individets forhold til grupper og til samfunnet. Kunnskap om ulike kulturar hører også med. Undervisninga i VKII er konsentrert om politiske emne (prosessar og institusjonar, bl.a. Storting og regjering, organisasjonar), og byggjer i visse tilfelle på grunnleggjande omgrep og samanhengar frå …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

- Samfunn og kultur sett i forhold til natur- og ressursgrunnlaget Kultur som kjenneteikn for menneskesamfunnet Kulturelle variasjonar Møte mellom kulturar: — ulike reaksjonsmåtar, f.eks. etnosentrisme/kulturrelativisme, rasisme, assimilering, integrering, segregering

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Ved å studere de ulike verdier og normer m.v. som preger ulike kulturer, kan en forstå fremmede kulturer ut fra deres eget verdigrunnlag, og få syn for sammenhengen mellom kultur og identitet.

KVARDAGEN FOR BARN

I arbeidet med innvandrarane sin situasjon må ein leggje vekt på å få fram dei positive verknadene fleirkulturelle innslag har på miljøet.

BARNS HVERDAG

Lokalmiljøet: Utvidet nærmiljø tilhør grupper, sosialt, kulturelt osv. Toleranse og respekt, motvirke rasistiske holdninger. Innvandrernes situasjon. Kulturtilbud og fritid.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Ved å studere de ideer, verdier og normer m.v. som preger ulike kulturer, kan en forstå fremmede kulturer ut fra deres eget verdigrunnlag, og få syn for sammenhengen mellom kultur og identitet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

(Øst – vest, rike og fattige land.) Religioner og livssyn: De store verdensreligionene. Sekulære livssyn. Hva religion og livssyn har å si for mennesker, kultur og samfunn. Respekt for mennesker med ulik bakgrunn.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Arbeidet med emnet skal gi elevene kunnskaper om andre religioner og livssyn.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… skape arbeidsplasser ha kjennskap til arbeidslivets organisasjoner oppnå økt bevissthet om hva det vil si å inngå et samliv og leve i et samfunn utvikle forståelse for betydningen av kulturell tilhørighet og identitet, deriblant religionens betydning utvikle toleranse og kunne se verdien i kulturell variasjon forstå viktige sider ved internasjonal samhandling for å trygge vår felles framtid ha økt innsikt …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og konsekvenser av samlivsbrudd 3e kjenne lover og regler om ekteskap, samboerskap, partnerskap, skilsmisse og barns rettigheter 2.5 Kulturforståelse Mål 4 Elevene skal utvikle forståelse for religionens og etikkens betydning for kulturell tilhørighet og identitet i et samfunn, og gjennom kunnskap om ulike kulturer få økt forståelse for mennesker med fremmed kulturbakgrunn og religion Hovedmomenter Elevene skal 4a ha kjennskap …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

Lytte og tale I opplæringa skal elevane lytte til segner, norrøne mytar som til dømes historia om Ask og Embla, legender og andre forteljingar lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt fortelje og framføre tekstar …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

… tekstar gjennom høgtlesing, til dømes eventyr frå Asbjørnsen og Moe og Grimm-brørne og forteljingar frå Nordahl Rolfsen, samiske eventyrsamlingar og eventyr frå minoritetskulturar høyre nokre norrøne mytar som til dømes Tor med hammaren og Odin og Valhall framføre enkle rollespel eller dramatiseringar i klassen, eller for foreldra syngje folkeviser, songar og salmar fortelje kvarandre om det dei er opptekne av, …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

Bli kjende med nokre fleire norrøne mytar som til dømes historia om Loke, Hel, Fenresulven og Midgardsormen og Ragnarok

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente

Kompetansemål › Kultur

- beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn

… reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan religion og filosofi har blitt brukt til både å utfordre og å legitimere makt og samfunnsstrukturer, og lagt grunnlag for sannhets- og virkelighetsoppfatning, fra antikken til moderne tid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hvordan vi gjennom valg av metoder, teorier, perspektiver og kilder søker kunnskap og erkjennelse, og reflektere over hvordan slike valg påvirker det vi ser, leter etter og forstår

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive religionens plass i samfunnet fra middelalderen til vår tid, og vurdere hvilken betydning den har hatt for hvordan mennesker har oppfattet seg selv og andre