Religion, livssyn og filosofi

Del 3 a › 2. MÅL

… samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og …

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

… stoffet sitt frå statsvitskap. VKI legg særleg vekt på å forklare korleis eit samfunn er bygd opp, og på individets forhold til grupper og til samfunnet. Kunnskap om ulike kulturar hører også med. Undervisninga i VKII er konsentrert om politiske emne (prosessar og institusjonar, bl.a. Storting og regjering, organisasjonar), og byggjer i visse tilfelle på grunnleggjande omgrep og samanhengar frå …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

- Samfunn og kultur sett i forhold til natur- og ressursgrunnlaget Kultur som kjenneteikn for menneskesamfunnet Kulturelle variasjonar Møte mellom kulturar: — ulike reaksjonsmåtar, f.eks. etnosentrisme/kulturrelativisme, rasisme, assimilering, integrering, segregering

Del 3 a › 2. MÅL

… kulturelle variasjoner Hva kjennetegner samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Religionssosiologi Elevene bør skaffe seg oversikt over religioner og livssyn som er representert i Norge og i nærmiljøet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Grunnlaget for sameksistens, homogene og/eller flerkulturelle samfunn, bør tas opp til diskusjon.

Del 3 a › 2. MÅL

… krav 2 Samfunn og kultur - kulturelle variasjoner Hva kjennetegner samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Man kan vise hvordan samfunnet over tid er blitt mer livssynspluralistisk.

Etnosentrisme/kulturrelativitet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Møte med andre reli gioner Elevene bør skaffe seg et visst kjennskap til en religion som er kommet til Norge gjennom innvandring.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det kan vises hvordan religiøst engasjement varierer med alder, kjønn, utdanning, distrikt.

Del 3 a › 2. MÅL

74 3.2 Emneliste SAMFUNNSKUNNSKAP I 2. årstrinn 1 Metode Ulike tilnærmingsmåte r og analysemodeller Utvalg Innsamling og bearbeiding av data Vitenskapelige krav 2 Samfunn og kultur - kulturelle variasjoner Hva kjennetegner samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Norske forhold skal trekkjast inn i undervisninga om urbefolkning og om innvandrarar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Begrepet kulturkollisjon er viktig, og spenninger som oppstår mellom medbrakt religion og trekk ved det norske samfunnet, bør diskuteres.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hva betyr tradisjon og religion i et samfunn med mange og motstridende normsendere?

Del 3 a › 2. MÅL

… og kultur - kulturelle variasjoner Hva kjennetegner samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Ved sida av ei allmenn forståing av kva samfunn er, skal emnet ta opp kulturelle variasjonar, vist gjennom ulike kulturar, og gjennom møte mellom kulturar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

- storsamfunn/minoritetar: urbefolkning, innvandrarar, andre etniske minoritetar Data- og informasjonsteknologi og kulturell tilnærming Kommentar: Emnet skal gi ei innføring i kva som kjenneteiknar og held oppe menneskelege samfunn (jf. målet for faget), samtidig som kulturomgrepet i sosialantropologien blir innført.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

T Minoriteter Urbefolkning studeres med spesiell vekt på samisk befolkning og kultur.

Del 3 a › 2. MÅL

… som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: …

Kulturkollisjoner.

2. MÅL

- utvikle forståelse for ulike kulturformer, allmenne verdier og menneskerettigheter og ulike måter å arbeide for fred på

2. MÅL

… meiningar om samfunnsforhold — kunne setje seg læringsmål og ta ansvar for eiga læring slik at dei utviklar gode arbeidsvanar og er i stand til å utføre sjølvstendig arbeid — utvikle ei kritisk og ansvarsmedviten holdning til samfunnsspørsmål, herunder forståing for særpreget til ulike kulturar og for økologiske samanhengar, og få impulsar som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 402 Emne K/T Arbeidsstoff Kommentarer Kulturforståelse Lære å se sammenheng mellom kultur og identitet. Vise respekt for andres kultur, og forstå betydningen av at mennesker bevarer sin identitet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.11. Religion og samfunn (T)

3.2.11. Religion og samfunn (T) Kommentar: Emnet kan leggjast opp på mange ulike måtar. Det kan vere hovudsakleg teoretisk eller meir praktisk. Eksempel på det siste kan vere kartlegging av det religiøse livet lokalt, eller spørjeundersøkingar om holdningar til religiøse spørsmål. Arbeidsstoff som også kan behandlast meir teoretisk: religionen sin funksjon i samfunnet, overgangsritar, sekularisering, nyreligiøsitet, religiøsitet og samfunnsklasser. I …

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Ca. 25 uketimer skal brukes til problemstillinger knyttet til religion/etikk, først og fremst som en integrert del i det øvrige arbeidsstoffet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hva betyr tradisjon og religion i et samfunn med mange og motstridende normsendere?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Slik kan ein f.eks. sjå på religion som ein del av dei grunnleggjande prosessane i eit samfunn (strekpunkt 1), samstundes som ein drøftar religion som samlande eller splittande faktor (strekpunkt 2).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.11. Religion og samfunn (T)

Arbeidsstoff som også kan behandlast meir teoretisk: religionen sin funksjon i samfunnet, overgangsritar, sekularisering, nyreligiøsitet, religiøsitet og samfunnsklasser.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

For elever på toårig grunnkurs skal også dette arbeidsstoffet være obligatorisk.

Del 3 a › 2. MÅL

… Innsamling og bearbeiding av data Vitenskapelige krav 2 Samfunn og kultur - kulturelle variasjoner Hva kjennetegner samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og …

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

… andre fag. Ut fra fagets målsetting peker fagplanen mot en metodikk preget av elevaktivisering, at eleven er en ressurs og at elever får ansvar for egen læring. Fagplanen i samfunnslære inneholder emnet religion/etikk. For elever på toårig grunnkurs skal også dette arbeidsstoffet være obligatorisk. Ca. 25 uketimer skal brukes til problemstillinger knyttet til religion/etikk, først og fremst som en integrert …

Kulturelle og religiøse forhold.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.10. Periodeundervisning

Dett n kan vere særleg aktuelt i fag der stoffet er slik at det ikkje er nødvendig med stadig undervisning, t.d. i religion, i små valfag innanfor samfunnsfaga og realfaga, men kanskje særleg i dei estetiske faga.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Særlig aktuelt vil dette kunne være i fag der stoffet er av en slik art at det ikke er nødvendig med jevnlig undervisning, f.eks. i religion, i små valgfag innenfor samfunnsfagene og realfagene, men kanskje særlig i de estetiske fagene.