Religion, livssyn og filosofi

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) .

a. Heimstadlære › HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Læreren må være oppmerksom på at sed og skikk er forskjellig i ulike kulturformer.

a. Heimstadlære › HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Med det håper en å kunne bygge bru mellom hjem og skole og lette veien for elevene inn i skolesamfunnet.

a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Undervisninga i heimstadlære kan medverke til å skape kontakt og forståing mellom ulike grupper av elevar, med di elevane i dette faget kan få kjennskap til og respekt for heimemiljøet til kvarandre.

Den enkelte og de andre: Samhørighet med andre (familie, nasjon, verdenssamfunn). Sammenbindende faktorer (språk, kultur, tradisjon, religion, politisk oppfatning). Oppgaver som må løses i fellesskap.

a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Læraren må vere merksam på at sed og skikk er ulik i dei ymse kultursamfunn.

a. Heimstadlære › HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Barna må få vite hvorfor noen av dem må bo i elevhjem i skoletiden, og barn med norsk som morsmål må få lære hvorfor de samisktalende elevene ikke har så god kjennskap til norsk.

a. Heimstadlære › HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Også for barn i de øvrige deler av landet bør en ta med en del av disse spesielt samiske emneområdene, da det er av stor betydning at alle barn i landet får lære noe om den samiske kultur.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Orientering om de store verdensreligioner skal gis i samfunnsfag.

a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Også for barn i andre landsdelar bør ein ta med ein del av desse spesielt samiske emneområda, då det er svært verdfullt at alle barn i landet får lære noko om samekulturen.

a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

I planane for orienteringsfaga har ein teke med ein del emne spesielt frå samisk miljø og kultur.

a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Læraren må prøve å få elevane til å respektere særpreget og miljøbakgrunnen til kvarandre, sjølv om skikkane kan verke framande for dei.

a. Heimstadlære › HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Selv om skikkene kan virke fremmede, må læreren prøve å få barna til å respektere hverandres særpreg og miljøbakgrunn.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

173 Hos en flyttsame familie: Klær, husgeråd. Boplass, sommer og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting. Mors, fars og barnas arbeid. Hva får vi av reinen? (Se også plan for orienteringsfaget, 2. klassetrinn.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva …

a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

I samband med julefeiringa til dømes bør læraren vere merksam på at ikkje alle feirar jula på same måten.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Folkegrupper. Karakteristiske drag ved dei ulike folkegrupper og kulturar. (Kroppsbygning og andre ytre drag, sed, skikk, livssyn, religion.) Samane og samekulturen.

a. Heimstadlære › HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

I planene for orienteringsfagene har en tatt med en del emner spesielt fra samisk miljø og kultur.

a. Heimstadlære › HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

I forbindelse med julefeiringen for eksempel bør læreren være oppmerksom på at ikke alle feirer julen på samme måte.

a. Heimstadlære › HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Undervisningen i heimstadlære kan bidra til å skape kontakt og forståelse mellom de forskjellige grupper av elever ved å gi barna kjennskap til og respekt for hverandres hjemmemiljø.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 7. klassetrinn

Verdensrommet: Planetene, solsystemet, verdensrommet. Jorda: Form, størrelse, land, kart, kartanalyse. Naturfolk— kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomader. De største etniske folkegruppene. Havet og den betydning det har: Havstrømmer, tidevann, saltholdighet. Næringsstoffene i havet. Fiske, samferdsel. Jordens folk: Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Samekulturen. Rase- og minoritetsspørsmål. Befolkningskunnskap: Jordas befolkning, utbredelse, fødselsoverskudd. Framtidsutsikter. Været: Klimasoner og vegetasjonsbelter, nedbør, vannets kretsløp, luft, værvarsling.

a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

I samband med samiske emne i orienteringsfaga bør dei norsktalande elevane og fa lære samiske ord og uttrykk som har tilknyting til samisk kultur og livsform.

a. Heimstadlære › HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Etter jul må læreren være varsom med å snakke om julegaver og hva de forskjellige har fått.

a. Heimstadlære › HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

I forbindelse med samiske emner i orienteringsfagene bør de norsktalende barna også få lære samiske ord og uttrykk som har tilknytning til samisk kultur og livsform.

a. Heimstadlære › HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Gjennom en enkel framstilling bør læreren søke å få fram språkenes likeverd.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… og kloakk. Lys og varme. (Brannfare.) Orden og reinslighet. Renovasjon. Hustegninger. Innredningsoppgaver. Møbler og innbo. Gjøre det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Bolig og klima. Boliger i de forskjellige kulturer. Natur og miljøvern: Friluftsområder. Forurensninger. Naturvett. Vern om dyr og planter. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l. Kosthold og helse: Sunt …

a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Siktemålet er mellom anna å gje dei samiske elevane visse for at skolen kjenner og verdset heimemiljøet og den kulturelle bakgrunnen deira.

a. Heimstadlære › HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Siktemålet er blant annet å gi de samiske elevene trygghet for at skolen kjenner og verdsetter deres hjemmemiljø og kulturelle bakgrunn.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Kyrkje og kloster : Livet i klosteret. Helgenar. Pilegrimsferder. Sjukestell. Skole. Kunst. Kyrkjebygg.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Tannhelse. Vaske hender. Pusse tenner rett. Klede og behandling av dei. Klede og klima (samedrakta) . Heim og familie: Bustaden. Ulike rom i bustaden. Mor, far, sysken, nærmaste slektningar. Ulike familietypar. Arbeidsdeling i heimen. Barn andre stader: I vårt og i andre land. Andre leikar. Andre skikkar. Biletbøker. Songar og forteljingar. Jul: Advent. Juleførebuing (pynt, gåver, mat, skikkar) . Julesongar.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 5. klassetrinn

Kirke og kloster: Livet i klosteret. Helgener. Pilegrimsreiser. Sykestell. Skole. Kunst. Kirkebygg.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… - bonde. Norrøn mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv og bosettingsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Klesdrakt. Eventyr og sagn. Folkesang. Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Det norske folket blir kristnet : Nordboernes gudetro. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp. De første helgener.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Det norske folket blir kristna: Gudetrua til nordbuane. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp. Dei første helgenane.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Når det gjeld andre trudomssamfunn og religionar, må elevane fa ei objektiv orientering om det viktigaste ved dei ulike

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Når det gjelder andre trosretninger og religioner, må elevene få en objektiv orientering om det viktigste ved de forskjellige læresystemer, lære å respektere mennesker som bekjenner seg til andre religioner, og få en innstilling som er preget av forståelse og toleranse.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

182 læresystema, lære å respektere menneske som vedkjenner seg andre religionar, og fa ei innstilling som er prega av skjønsemd og toleranse.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Jul (lage julepynt, dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen). Samiske juleskikker.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Det kan bli tale om kort innføring i grunnleggjande synsmåtar i hinduismen, buddhismen, taoismen, konfusianismen, islam og jødedomen.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Det kan bli tale om kort innføring i grunnleggende synsmåter i hinduismen, buddhismen, taoismen, konfusianismen, islam og jødedommen.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Orientering om dei store verdsreligionane skal ein gje i samfunnsfag.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv og bosettingsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Klesdrakt. Eventyr og sagn. Folkesang. Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Ein bør og gje orientering om ateistisk og humanetisk livssyn og om religionsfridom - livssynsfridom i høve til lovgjevinga i Noreg.

Oversikt over andre religioner og livssyn: Jødedommen. Islam. Hinduisme. Buddhisme. Human-etisk livssyn. Ateistisk livssyn.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Oversyn over andre religionar og livssyn: Jødedomen. Islam. Hinduisme. Buddhisme. Humanistisk livssyn. Ateistisk livssyn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 7.-9. klassetrinn

I samfunnsfag skal det gis oversyn over andre religioner og livssyn og arbeidet for fred og forståelse mellom nasjonene.