Religioner og mytologi emne

5. Underviisningen begynder og slutter hver Dag

Underviisningen begynder og slutter hver Dag med Bøn og med Afssyngelse af en Psalme.

III. Oldnorsk.

Det vil være ønskelig at læreren under læsningen av den oldnorske literatur meddeler træk av den norrøne mytologi.

111. Rettleiing.

Der kyrkja ikkje ligg for langt unna, bør ein ta borna med dit, gjerne til ei barnegudsteneste eller når det elles høver.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Når ein går gjennom det mytologiske lesestoffet, må ein gje elevane nognare opplysningar om dei mytologiske skapnader og førestellingar ein møter i tekstene, og sjå dei i samanheng med det gamle mytologiske systemet.

Arbeidsplan.

… held ein fram med nordisk historie til og med året 1814. Deretter les ein: A. Anten desse 5 epokane: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet. Ein nyttar grunnboka til handbok i samband med lesnaden. Grunnboka skal hjelpe elevane til å …

II. Litteraturhistorie. › 1. klasse › Dikt og selvbiografisk stoff

I den tid som deretter står igjen i 1. klas- se, kan læreren fritt velge emner. Norrøn og gresk mytologi er verdifullt og - i rimelige porsjoner - populært stoff. En del av de svenske og danske tekster kan med fordel leses i denne tid, og elevene bør stifte bekjentskap med flere norske diktere, gjerne etter "smake- bit-prinsippet". Man bør …

ARBEIDSMÅTER

Det kan bli tale om kort innføring i grunnleggende synsmåter i hinduismen, buddhismen, taoismen, konfusianismen, islam og jødedommen.

ARBEIDSMÅTER

Det bør også gis orientering om ateistisk og humanetisk livssyn og om religionsfrihet — livssynsfrihet i forhold til lovgivningen i Norge.

ARBEIDSMÅTER

Orientering om de store verdensreligioner skal gis i samfunnsfag.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen bør søke å fremme elevenes følelsesmessige engasjement i forhold til mennesker og samfunn, og i forhold til tradisjon, religiøse, etiske og estetiske verdier, Dersom elevene på dette alderstrinn skai få kjennskap til og forståelse av de kristne grunnverdier, er det vesentlig at de far et voksent møte med den idéverden og det trosinnhold som disse verdiene springer ut av.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Den skal utvikle gjensidig respekt og aktivt søke a motvirke motsetninger mellom nasjoner og mellom grupper innenfor enkelte nasjoner, som har sin grunn i fordommer omkring ulikheter med hensyn til rase, klasse, språk, religion og livssyn.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Kyrkje og kloster : Livet i klosteret. Helgenar. Pilegrimsferder. Sjukestell. Skole. Kunst. Kyrkjebygg.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Tannhelse. Vaske hender. Pusse tenner rett. Klede og behandling av dei. Klede og klima (samedrakta) . Heim og familie: Bustaden. Ulike rom i bustaden. Mor, far, sysken, nærmaste slektningar. Ulike familietypar. Arbeidsdeling i heimen. Barn andre stader: I vårt og i andre land. Andre leikar. Andre skikkar. Biletbøker. Songar og forteljingar. Jul: Advent. Juleførebuing (pynt, gåver, mat, skikkar) . Julesongar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Kirke og kloster: Livet i klosteret. Helgener. Pilegrimsreiser. Sykestell. Skole. Kunst. Kirkebygg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.11. Religion og samfunn (T)

3.2.11. Religion og samfunn (T) Kommentar: Emnet kan leggjast opp på mange ulike måtar. Det kan vere hovudsakleg teoretisk eller meir praktisk. Eksempel på det siste kan vere kartlegging av det religiøse livet lokalt, eller spørjeundersøkingar om holdningar til religiøse spørsmål. Arbeidsstoff som også kan behandlast meir teoretisk: religionen sin funksjon i samfunnet, overgangsritar, sekularisering, nyreligiøsitet, religiøsitet og samfunnsklasser. I …

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Ca. 25 uketimer skal brukes til problemstillinger knyttet til religion/etikk, først og fremst som en integrert del i det øvrige arbeidsstoffet.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet og ulikhet. Litteratur, kulturhistorie. Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne …

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Religion som kultur- og samfunnsfaktor i ulike deler av verden bør i særlig grad belyses.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Religion som kultur- og samfunnsfaktor i ulike deler av verden bør i særlig grad belyses.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Emnet bør ses i nær sammenheng med hovedemnet verden utenfor Europa, fordi kunnskap om religioner er viktig for å forstå fremmede kulturer.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

Mål 6 Elevene skal ha kunnskaper om sammenhengen mellom religiøse og politiske ideer Hovedmomenter Elevene skal 6a ha kjennskap til religiøse ideer som en viktig politisk og økonomisk drivkraft 6b kunne drøfte hvordan spredning av religiøse ideer kan få politiske konsekvenser

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

Lytte og tale I opplæringa skal elevane lytte til segner, norrøne mytar som til dømes historia om Ask og Embla, legender og andre forteljingar lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt fortelje og framføre tekstar …

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om kristendom, kristen livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte kristne tekster

Kultur

• gje døme på korleis religion påverkar samfunn og kultur Internasjonale forhold

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan religion og filosofi har blitt brukt til både å utfordre og å legitimere makt og samfunnsstrukturer, og lagt grunnlag for sannhets- og virkelighetsoppfatning, fra antikken til moderne tid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive religionens plass i samfunnet fra middelalderen til vår tid, og vurdere hvilken betydning den har hatt for hvordan mennesker har oppfattet seg selv og andre

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre