Religioner og mytologi emne

111. Rettleiing.

Ei slik kyrkjeferd gjev emne både til religionstimane og til heimstadlæra.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

… ingen einskild epoke må ha større sidetal enn 50. Elevane nyttar grunnboka til handbok attåt epokelesnaden. B. Ein les 4 obligatoriske epokar: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomålderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napolen. Til saman skal desse epokane vere på om lag 200 sider. I denne epokelesnaden skal det m. a. vere høvelege originaltekster og …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… i læreboka i nordisk historie tidbolken fram til 1537 eller til 1660. I klasse IV held ein fram med nordisk historie til og med året 1814. Deretter les ein: A. Anten desse 5 epokane: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet.

II. Litteraturhistorie. › 1. klasse › Dikt og selvbiografisk stoff

I den tid som deretter står igjen i 1. klas- se, kan læreren fritt velge emner. Norrøn og gresk mytologi er verdifullt og - i rimelige porsjoner - populært stoff. En del av de svenske og danske tekster kan med fordel leses i denne tid, og elevene bør stifte bekjentskap med flere norske diktere, gjerne etter "smake- bit-prinsippet". Man bør …

LÆRESTOFF

… er det skolens oppgave å legge forholdene til rette for en fordomsfri, positiv og engasjert holdning hos de unge, Når det gjelder andre trosretninger og religioner, må elevene få en objektiv orientering om det viktigste ved de forskjellige læresystemer, lære å respektere mennesker som bekjenner seg til andre religioner, og få en innstilling som er preget av forståelse og toleranse.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › 3. Vernestoffer.

Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) .

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen bør søke å fremme elevenes følelsesmessige engasjement i forhold til mennesker og samfunn, og i forhold til tradisjon, religiøse, etiske og estetiske verdier, Dersom elevene på dette alderstrinn skai få kjennskap til og forståelse av de kristne grunnverdier, er det vesentlig at de far et voksent møte med den idéverden og det trosinnhold som disse verdiene springer ut av.

ARBEIDSMÅTAR

Orientering om dei store verdsreligionane skal ein gje i samfunnsfag.

LÆRESTOFF

Når det gjelder andre trosretninger og religioner, må elevene få en objektiv orientering om det viktigste ved de forskjellige læresystemer, lære å respektere mennesker som bekjenner seg til andre religioner, og få en innstilling som er preget av forståelse og toleranse.

LÆRESTOFF

182 læresystema, lære å respektere menneske som vedkjenner seg andre religionar, og fa ei innstilling som er prega av skjønsemd og toleranse.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hva betyr tradisjon og religion i et samfunn med mange og motstridende normsendere?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Slik kan ein f.eks. sjå på religion som ein del av dei grunnleggjande prosessane i eit samfunn (strekpunkt 1), samstundes som ein drøftar religion som samlande eller splittande faktor (strekpunkt 2).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.11. Religion og samfunn (T)

Arbeidsstoff som også kan behandlast meir teoretisk: religionen sin funksjon i samfunnet, overgangsritar, sekularisering, nyreligiøsitet, religiøsitet og samfunnsklasser.

ANDRE RELIGIONAR OG LIVSSYN

Religion som kultur- og samfunnsfaktor i ulike delar av verda bør særleg kome fram.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Religion som kultur- og samfunnsfaktor i ulike deler av verden bør i særlig grad belyses.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Emnet bør ses i nær sammenheng med hovedemnet verden utenfor Europa, fordi kunnskap om religioner er viktig for å forstå fremmede kulturer.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

Mål 6 Elevene skal ha kunnskaper om sammenhengen mellom religiøse og politiske ideer Hovedmomenter Elevene skal 6a ha kjennskap til religiøse ideer som en viktig politisk og økonomisk drivkraft 6b kunne drøfte hvordan spredning av religiøse ideer kan få politiske konsekvenser

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

… høgtlesing, til dømes eventyr frå Asbjørnsen og Moe og Grimm-brørne og forteljingar frå Nordahl Rolfsen, samiske eventyrsamlingar og eventyr frå minoritetskulturar høyre nokre norrøne mytar som til dømes Tor med hammaren og Odin og Valhall framføre enkle rollespel eller dramatiseringar i klassen, eller for foreldra syngje folkeviser, songar og salmar fortelje kvarandre om det dei er opptekne av, få og …

Hovudområdet omfattar sosialisering, personleg økonomi, fleirkulturelle samfunn, religionen si rolle i kulturen, samlivsformer og kriminalitet.

GENERELL DEL › Innledning

Disse kan anskueliggjøres med utgangspunkt i Bibelen, men også ved eksempler fra andre religioner, fra historie, fortellinger og biografier, fra sagn, lignelser, myter og fabler.

Kultur

Hovudområdet omfattar fleirkulturelle samfunn og religionen si rolle i kulturen.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte emner innenfor gresk og romersk religion, mytologi og festivaler

Kjerneelementer › Kjerneelementet verdensbilde og menneskesyn handler om hvordan

Utforsking av temaer som religion, mytologi, filosofi, kjønnsroller, politiske ideologier og vitenskapens utvikling i en antikk kontekst inngår også i kjerneelementet.