Læreplanatlas

Livssyn og filosofi emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)
«Kulturforhold i 2den halvdel af 19de aarhundrede : Bevægelser paa det filosofiske og religiøse omraade»
Historie1903 s. 53 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

I. Mål.

Så langt råd er, skal en også hjelpe dem til å kjenne og forstå andre folks kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor nødvendig samarbeid og fred mellom folkene er.

Historie

I. Mål.

… gjennom tidene og det tilskot norske menn og kvinner har gjevi til kulturlivet. Så langt ein kan, skal ein og hjelpa elevane til å kjenna og forstå andre folks kultur og tenkjemåte og gjeva dei syn for kor naudsynleg samarbeid og fred mellom folka er. Med det målet for auga må sogeopplæringa ta sikte på å gjeva borna kjennskap til …

Historiei planen: Soge1964 s. 77 NB
«Litt om den gamle gudelære.»
Histories. 85 NB
Alle 5 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

I. Mål.

4. utvikle toleranse og respekt for mennesker med annen hudfarge, språk, tro, skikker og samfunnsoppfatning.

Samfunnsfags. 157 NB

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

Diskuter hva dere synes om den måten fremmede folkeslag (eller fargede mennesker) framstilles på i en film.

Samfunnsfags. 177 NB
«I denne sammenhengen bør en også ta med noe om de store fremmede religioner (jfr. punkt 13).»
Samfunnsfags. 169 NB
Alle 5 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER

Orientering om de store verdensreligioner skal gis i samfunnsfag.

Samfunnsfags. 208 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Oversikt over andre religioner og livssyn: Jødedommen. Islam. Hinduisme. Buddhisme. Human-etisk livssyn. Ateistisk livssyn.

Samfunnsfags. 206 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… på skolevei/med skoleskyss. Trafikkpatrulje. Helg og høytid. Advent (symboler, juleforberedelser). Jul (lage julepynt, dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen). Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 224 NB
Alle 7 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

… og for å jevne ut kløften mellom fattige og rike nasjoner. Gymnaset skal arbeide tktlvt for å utvikle forståelsen mellom individer og folkegrupper av ulik rase, klasse, språk, religion og livssyn, og den skal bidra, til h skape likestilling mellom kjønnene. Den skal utvikle gjensidig respekt og aktivt søke a motvirke motsetninger mellom nasjoner og mellom grupper innenfor enkelte nasjoner, …

Generell dels. 5 NB
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) .

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 209 NB

HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Læreren må være oppmerksom på at sed og skikk er forskjellig i ulike kulturformer.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 171 NB

HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Med det håper en å kunne bygge bru mellom hjem og skole og lette veien for elevene inn i skolesamfunnet.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 171 NB
Alle 44 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 3 a › 2. MÅL

… samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og …

Samfunnsfag1986 s. 74 NB

1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

… stoffet sitt frå statsvitskap. VKI legg særleg vekt på å forklare korleis eit samfunn er bygd opp, og på individets forhold til grupper og til samfunnet. Kunnskap om ulike kulturar hører også med. Undervisninga i VKII er konsentrert om politiske emne (prosessar og institusjonar, bl.a. Storting og regjering, organisasjonar), og byggjer i visse tilfelle på grunnleggjande omgrep og samanhengar frå …

Samfunnsfagi planen: Samfunnskunnskap1992 s. 130 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

- Samfunn og kultur sett i forhold til natur- og ressursgrunnlaget Kultur som kjenneteikn for menneskesamfunnet Kulturelle variasjonar Møte mellom kulturar: — ulike reaksjonsmåtar, f.eks. etnosentrisme/kulturrelativisme, rasisme, assimilering, integrering, segregering

Samfunnsfag1992 s. 133 NB
Alle 26 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Ved å studere de ulike verdier og normer m.v. som preger ulike kulturer, kan en forstå fremmede kulturer ut fra deres eget verdigrunnlag, og få syn for sammenhengen mellom kultur og identitet.

Samfunnsfag1986 s. 213 NB

KVARDAGEN FOR BARN

I arbeidet med innvandrarane sin situasjon må ein leggje vekt på å få fram dei positive verknadene fleirkulturelle innslag har på miljøet.

Samfunnsfag1986 s. 199 NB

BARNS HVERDAG

Lokalmiljøet: Utvidet nærmiljø tilhør grupper, sosialt, kulturelt osv. Toleranse og respekt, motvirke rasistiske holdninger. Innvandrernes situasjon. Kulturtilbud og fritid.

Samfunnsfag1986 s. 199 NB
Alle 34 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Ved å studere de ideer, verdier og normer m.v. som preger ulike kulturer, kan en forstå fremmede kulturer ut fra deres eget verdigrunnlag, og få syn for sammenhengen mellom kultur og identitet.

Samfunnsfag1991 s. 232 NB
Alle 25 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… skape arbeidsplasser ha kjennskap til arbeidslivets organisasjoner oppnå økt bevissthet om hva det vil si å inngå et samliv og leve i et samfunn utvikle forståelse for betydningen av kulturell tilhørighet og identitet, deriblant religionens betydning utvikle toleranse og kunne se verdien i kulturell variasjon forstå viktige sider ved internasjonal samhandling for å trygge vår felles framtid ha økt innsikt …

Samfunnsfag1994 s. 2 NB

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og konsekvenser av samlivsbrudd 3e kjenne lover og regler om ekteskap, samboerskap, partnerskap, skilsmisse og barns rettigheter 2.5 Kulturforståelse Mål 4 Elevene skal utvikle forståelse for religionens og etikkens betydning for kulturell tilhørighet og identitet i et samfunn, og gjennom kunnskap om ulike kulturer få økt forståelse for mennesker med fremmed kulturbakgrunn og religion Hovedmomenter Elevene skal 4a ha kjennskap …

Samfunnsfag2.5 Kulturforståelse · Mål 41994 s. 4 NB
Alle 4 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Kultur

- beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn

Samfunnsfag2010 Kompetansemål Udir

… reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag

Samfunnsfags. 123 NB

Kompetansemål › Kunnskap og sannhetssøken

- drøfte problemer knyttet til begrepene sannhet og objektivitet innenfor naturvitenskapelige og humanistiske fag

Historie2016 Kompetansemål Udir
Alle 19 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hvordan vi gjennom valg av metoder, teorier, perspektiver og kilder søker kunnskap og erkjennelse, og reflektere over hvordan slike valg påvirker det vi ser, leter etter og forstår

Historie2021 s. 7 Udir
Alle 13 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner