Livssyn og filosofi emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «Kulturforhold i 2den halvdel af 19de aarhundrede : Bevægelser paa det filosofiske og religiøse omraade» | Historie | 1903 s. 53 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | I. Mål. Så langt råd er, skal en også hjelpe dem til å kjenne og forstå andre folks kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor nødvendig samarbeid og fred mellom folkene er. | Historie | |
I. Mål. … gjennom tidene og det tilskot norske menn og kvinner har gjevi til kulturlivet. Så langt ein kan, skal ein og hjelpa elevane til å kjenna og forstå andre folks kultur og tenkjemåte og gjeva dei syn for kor naudsynleg samarbeid og fred mellom folka er. Med det målet for auga må sogeopplæringa ta sikte på å gjeva borna kjennskap til … | Historiei planen: Soge | 1964 s. 77 NB | ||
«Litt om den gamle gudelære.» | Historie | s. 85 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | I. Mål. 4. utvikle toleranse og respekt for mennesker med annen hudfarge, språk, tro, skikker og samfunnsoppfatning. | Samfunnsfag | s. 157 NB |
I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. Diskuter hva dere synes om den måten fremmede folkeslag (eller fargede mennesker) framstilles på i en film. | Samfunnsfag | s. 177 NB | ||
«I denne sammenhengen bør en også ta med noe om de store fremmede religioner (jfr. punkt 13).» | Samfunnsfag | s. 169 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER Orientering om de store verdensreligioner skal gis i samfunnsfag. | Samfunnsfag | s. 208 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn Oversikt over andre religioner og livssyn: Jødedommen. Islam. Hinduisme. Buddhisme. Human-etisk livssyn. Ateistisk livssyn. | Samfunnsfag | s. 206 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn … på skolevei/med skoleskyss. Trafikkpatrulje. Helg og høytid. Advent (symboler, juleforberedelser). Jul (lage julepynt, dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen). Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). … | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 224 NB | ||
| Alle 7 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER … og for å jevne ut kløften mellom fattige og rike nasjoner. Gymnaset skal arbeide tktlvt for å utvikle forståelsen mellom individer og folkegrupper av ulik rase, klasse, språk, religion og livssyn, og den skal bidra, til h skape likestilling mellom kjønnene. Den skal utvikle gjensidig respekt og aktivt søke a motvirke motsetninger mellom nasjoner og mellom grupper innenfor enkelte nasjoner, … | Generell del | s. 5 NB |
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 209 NB |
HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER Læreren må være oppmerksom på at sed og skikk er forskjellig i ulike kulturformer. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 171 NB | ||
HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER Med det håper en å kunne bygge bru mellom hjem og skole og lette veien for elevene inn i skolesamfunnet. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 171 NB | ||
| Alle 44 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 3 a › 2. MÅL … samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og … | Samfunnsfag | 1986 s. 74 NB |
1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET … stoffet sitt frå statsvitskap. VKI legg særleg vekt på å forklare korleis eit samfunn er bygd opp, og på individets forhold til grupper og til samfunnet. Kunnskap om ulike kulturar hører også med. Undervisninga i VKII er konsentrert om politiske emne (prosessar og institusjonar, bl.a. Storting og regjering, organisasjonar), og byggjer i visse tilfelle på grunnleggjande omgrep og samanhengar frå … | Samfunnsfagi planen: Samfunnskunnskap | 1992 s. 130 NB | ||
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K) - Samfunn og kultur sett i forhold til natur- og ressursgrunnlaget Kultur som kjenneteikn for menneskesamfunnet Kulturelle variasjonar Møte mellom kulturar: — ulike reaksjonsmåtar, f.eks. etnosentrisme/kulturrelativisme, rasisme, assimilering, integrering, segregering | Samfunnsfag | 1992 s. 133 NB | ||
| Alle 26 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN Ved å studere de ulike verdier og normer m.v. som preger ulike kulturer, kan en forstå fremmede kulturer ut fra deres eget verdigrunnlag, og få syn for sammenhengen mellom kultur og identitet. | Samfunnsfag | 1986 s. 213 NB |
KVARDAGEN FOR BARN I arbeidet med innvandrarane sin situasjon må ein leggje vekt på å få fram dei positive verknadene fleirkulturelle innslag har på miljøet. | Samfunnsfag | 1986 s. 199 NB | ||
BARNS HVERDAG Lokalmiljøet: Utvidet nærmiljø tilhør grupper, sosialt, kulturelt osv. Toleranse og respekt, motvirke rasistiske holdninger. Innvandrernes situasjon. Kulturtilbud og fritid. | Samfunnsfag | 1986 s. 199 NB | ||
| Alle 34 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN Ved å studere de ideer, verdier og normer m.v. som preger ulike kulturer, kan en forstå fremmede kulturer ut fra deres eget verdigrunnlag, og få syn for sammenhengen mellom kultur og identitet. | Samfunnsfag | 1991 s. 232 NB |
| Alle 25 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … skape arbeidsplasser ha kjennskap til arbeidslivets organisasjoner oppnå økt bevissthet om hva det vil si å inngå et samliv og leve i et samfunn utvikle forståelse for betydningen av kulturell tilhørighet og identitet, deriblant religionens betydning utvikle toleranse og kunne se verdien i kulturell variasjon forstå viktige sider ved internasjonal samhandling for å trygge vår felles framtid ha økt innsikt … | Samfunnsfag | 1994 s. 2 NB |
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … og konsekvenser av samlivsbrudd 3e kjenne lover og regler om ekteskap, samboerskap, partnerskap, skilsmisse og barns rettigheter 2.5 Kulturforståelse Mål 4 Elevene skal utvikle forståelse for religionens og etikkens betydning for kulturell tilhørighet og identitet i et samfunn, og gjennom kunnskap om ulike kulturer få økt forståelse for mennesker med fremmed kulturbakgrunn og religion Hovedmomenter Elevene skal 4a ha kjennskap … | Samfunnsfag2.5 Kulturforståelse · Mål 4 | 1994 s. 4 NB | ||
| Alle 4 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Kultur - beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn | Samfunnsfag | 2010 Kompetansemål Udir |
… reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag | Samfunnsfag | s. 123 NB | ||
Kompetansemål › Kunnskap og sannhetssøken - drøfte problemer knyttet til begrepene sannhet og objektivitet innenfor naturvitenskapelige og humanistiske fag | Historie | 2016 Kompetansemål Udir | ||
| Alle 19 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • drøfte hvordan vi gjennom valg av metoder, teorier, perspektiver og kilder søker kunnskap og erkjennelse, og reflektere over hvordan slike valg påvirker det vi ser, leter etter og forstår | Historie | 2021 s. 7 Udir |
| Alle 13 sitater |
Særskilte planer
- M87 – samiske planer 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 1 sitat
- LK06 – samiske planer 7 sitater
- LK20 – samiske planer 6 sitater
- LK20 – voksne 2 sitater