Fagstoff

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… Einevelde. Opplysningstid. Omdanning og ekspansjon: Europa frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. …

SKRIFTFORMING

Elevene bør få noe kjennskap til skriveutviklingen i historisk sammenheng.

BARNS HVERDAG

Arbeidsliv: Sammenheng mellom opplæring og arbeid. Arbeidslivet i nærmiljøet. Foredeling i yrkesmønster. Mannsyrker, kvinneyrker eller yrker for begge kjønn?

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Arbeidet med dette hovudemnet skal gjere sitt til at elevane utviklar innsikt i korleis nærings- og arbeidslivet vårt er utvikla og fungerer.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Elevane må få kunnskapar om ulike sider ved arbeidslivet og om arbeidslivsorganisasjonane.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Tekstene skal hentes fra nyere og eldre litteratur - lokal, nasjonal og utenlandsk.

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg av både nynorske og bokmåls forfattere i den litteraturen elevene leser.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

I samband med vår eiga historie bør ein ta med noko stoff om våre nordiske grannar, med særleg vekt på det som bind dei nordiske landa saman.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

klasse Å være barn: Barns rett til omsorg. Lover og institusjoner som tar vare på barn. Deltakelse i avgjørelser.

EUROPA

I arbeidet med historie bør en søke å utvikle en fagkritisk holdning, slik at elevene prøver å vurdere det bildet av verden som blir presentert for dem.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Elevene må få innsikt i forskjellige familiers struktur og funksjoner og i familieroller og samlivsformer.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Fredsarbeid: Hva skjer når vi blir uvenner? Flere løsninger på uenighet og konflikter. Samarbeid og fred mellom mennesker.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Å løse sammen: Ulike samværsformer. Omsorg for medmennesker lokalt og globalt.

SIDEMÅLET

- lære meir om variasjonsbreidda i norsk språk

SPRÅKLÆRE

Elevene må få hjelp til å sette ord på slike viktige erfaringer i språklig kommunikasjon.

MEDIER OG EDB

Dette kan være et utgangspunkt for å studere med forholdet mellom språket i mediet, vår egen dialekt og norsk skriftspråk.

SIDEMÅLET

Fra 5.–6. klasse ser de etter hvert hva som er likt og ulikt i de to skriftlige målformene.

SPRÅKLÆRE

En må også vise hvordan fagspråk og kodespråk i forbindelse med edb er et nyttig redskap, men samtidig kan være en hindring i kommunikasjonen.

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

Menneskets [illegible] i naturen: [illegible] av ulike stoffer, resirkulering og gjenvinning.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Gjennom emnet har menneskene utnyttet ressurser på ulike måter for å kunne leve.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Ein bør og behandle samanhengen mellom ressursutnytting og endringar i folketal, og i samband med det drøfte utvikling og framtidsutsikter.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: Norges plass i Norden. Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra. Barn, kvinners og menns livssituasjon: Endringer gjennom tidene. Likestilling. Kvinnesituasjon.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

En må skape innsikt i hvordan politiske beslutninger treffes, og hvordan politiske organer, interesseorganisasjoner o.l. har innflytelse på utformingen av samfunnet og den enkeltes liv.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å gi oversikt over vårt samfunns historie fra de eldste tider til i dag. Hovedvekten legges på utviklingen etter 1750. For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, bør en studere utviklingen innen arbeid, samfunns- og livsforhold, økonomisk, sosialt, politisk og kulturelt. Innhold i …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Ut fra dette, og de yrkesvalg det er behandlet i tilknytning til praktisk arbeidslivskunnskap, Gjennom arbeidet må elevene få kunnskaper om både privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske spørsmål og om handel og økonomi- arbeidet med dette hovedemnet bør ses i sammenheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovedemnet det norske samfunnet i forandring.

SIDEMÅLET

- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som vert sagt eller skrive på denne målforma.

SIDEMÅLET

klasse Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

Mål

- hjelpe elevane til å meistre reglar og normer for rett språkbruk hjelpe elevane til å meistre praktiske og sakprega språkfunksjonar i arbeids-, samfunns- og kulturliv gje elevane gode kunnskapar i hovudmålet, kjennskap til sidemålet og dialektar, og utvikle tolerante haldningar til språk og språkbruk

SIDEMÅLET

klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet og ulikhet. Litteratur, kulturhistorie. Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: …

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Samfunnsborger – verdensborger: Hvordan nasjonene er avhengig av hverandre. Internasjonalt samarbeid og internasjonale organisasjoner. FN o.a. Norsk hjelpe- arbeid.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Emnet skal vere med på å utvikle kunnskapar om fred og konfliktar både mellom menneske, grupper og nasjonar.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… løysingar. Samarbeid og fellesskap, oppseding til fred. Fred og konfliktar mellom nasjonar: Ulike typar av konfliktar, konfliktanalyse og løysingsmodellar. Historiske døme og notidsdøme. Statar og suverenitet. Folkerett. Internasjonal politikk: Aust-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustingsarbeid. Nord-sør-konflikten, avhengig forhold og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsalliansar. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom einskildmenneske, land og regionar. FN. Internasjonalt hjelpearbeid: Frivillige …

SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet trekkes en opp hovedlinjene i norsk språkhistorie mer systematisk, med eksempler på sammenhenger over tid (lydverk, ordtilfang, bøyningsverk).

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Ved å studere de ulike verdier og normer m.v. som preger ulike kulturer, kan en forstå fremmede kulturer ut fra deres eget verdigrunnlag, og få syn for sammenhengen mellom kultur og identitet.

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 1.-3. klasse

Naturen i nærområdet: [illegible] og opplevelser med utgangspunkt i naturen. Bli kjent med noen dyr og planter i nærområdet. Stell av dyr. Kjæledyr. Plantestell. Skolehage. Følge livsløpet til en plante. Planter og dyr i husholdet. Matlaging med råstoff fra hagen. Fortellinger og sanger om planter og dyr. Natursti. Hva planter og dyr trenger for å leve: Sprengningskraft. Fuglebrett. Akvarium.

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 1.-3. klasse

Naturen i nærområdet: [illegible] og opplevelser med utgangspunkt i naturen. Bli kjent med noen dyr og planter i nærområdet. Stell av dyr. Kjæledyr. Plantestell. Skolehage. Følge livsløpet til en plante. Planter og dyr i husholdet. Matlaging med råstoff fra hagen. Fortellinger og sanger om planter og dyr. Natursti. Hva planter og dyr trenger for å leve: Sprengningskraft. Fuglebrett. Akvarium.

LITTERATUR

Arbeid med nynorsklitteratur og litteraturhistorie: Elevene må lære å kjenne et tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven og nyere litteratur.

SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse som 1.-3. klasse, dessuten:

Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlaging, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb). Stedsnavn, personnavn. Rettskrivning av ord, ordliste. Setning og tegnsetting. Flytting av ledd i setningen. Tekst og tekstsjangrer: Kjennskap til og arbeid med hovedmønsteret i de mest brukte genrene. Virkemidler. Grunnlegge kontrast, sammenlikning. Variasjon av innlederord og mønster i setningen. Utlining. Større språklige sammenhenger: Se …

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: Det lokale demokratiet. Lags- og foreiningsliv. Organisasjonar. Oversyn over det nasjonale styringsverket og det politiske systemet vårt. Forsvaret. Tryggingspolitikk.

KOMMUNIKASJON, MEDIER OG PÅVIRKNING

Elevene bør få lære hvordan de på en konstruktiv måte kan øve innflytelse overfor det som skjer i skole og informasjon.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

SIDEMÅLET

Grunnlag for skriftleg sidemål: Elevane kan bruke tekstar som utgangspunkt for den skriftlege sidemålsopplæringa.

SIDEMÅLET

Ordbok, formverk, tekster: Elevene får etter hvert mer systematisk kunnskap på det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatikk drill og utfylling av ord i løsrevne ytringer.

MEDIER OG EDB

Medie- og dataspråk: Elevene lærer noe om hvordan radio- og databruk påvirker språket vårt.

LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkjast inn for å gje elevane referansepunkt og linjer å orientere seg ut frå.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Utskifting og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- …