Fedrelandskjærlighet, nasjonal identitet og nasjonalisme emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–1858 1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1899Gymnasiet–1911 1911Gymnasiet–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973 1973Gymnaset–1976 R76Videregående skole1976–1994 R94Videregående opplæring1994–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

1916Landsgymnaset–1950 Øk. gymnas 19641964–1973

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

6 av 31 planer

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.). Elevene må få forståelsen av at de kunnskapene de får i dette faget, er av aller største betydning for deres livsorientering, og få følelse av samhørighet med familie, nasjon, menneskehet.	Samfunnsfag	1966 s. 155 NB
1971	Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71	VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn … julepynt, dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen). Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler) . Sommer …	Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)	s. 224 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn … Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helg og høytid. Kirkeåret. Skikker og tradisjoner i forbindelse med høytidene. 17. mai. Fedrelandssanger. Naturen Planteriket. Kornsortene. Spiringsforsøk. Blomster inne og ute. Fra åker og eng til butikk og torg. Mål og vekt. Mat for mennesker og dyr. Dyreriket. Dyra på bondegården. Kalv, …	Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)	s. 225 NB
		LÆRESTOFF Historieundervisningen skal hjelpe til å bevare vår nasjonale egenart og identitet, men den må ikke føre til sjåvinisme og nasjonal trangsynthet.	Samfunnsfag	s. 200 NB
		Alle 4 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn … julegaver, julekort, fest i klassen). Samiske juleskikker. Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler). Sommer (husdyr, …	Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)	s. 204 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn … (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. Flyttsamenes vårflytting. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverd og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 1 7. mai: Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Sanger. Sommer: Vær og temperatur. Vekst i skog og hage. Ferie på landet, på fjellet, ved sjøen og i byen. Leker om sommeren. Sjøvett, badevett. Flyttsamenes sommerboplasser.	Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klassetrinn)	s. 172 NB
		«17. mai. Fedrelandssongar.»	Samfunnsfag	1974 s. 205 1980 s. 205
		Alle 13 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid	Samfunnsfag	1985 s. 166 NB
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING … under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: Norges plass i Norden. Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra. Barn, kvinners og menns livssituasjon: Endringer gjennom tidene. Likestilling. Kvinnesituasjon.	Samfunnsfag	1986 s. 215 NB
		DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING Arbeidet med emnet må hjelpe elevene til å forstå vår nåværende egenart og være med og utvikle nasjonal identitet.	Samfunnsfag	1986 s. 215 NB
		DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING Arbeidet med emnet må hjelpe elevane til å forstå det nasjonale særpreget vårt og vere med på å utvikle nasjonal identitet.	Samfunnsfag	1986 s. 215 NB
		Alle 4 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING Arbeidet med emnet må hjelpe elevene til å forstå vår nasjonale egenart og være med og utvikle nasjonal identitet.	Samfunnsfag	1991 s. 234 NB

Særskilte planer

Det samiske læreplanverket (L97S) 1 sitat

Beslektet

Hendelser og emner

Identitet, kultur og minoriteter