Fagstoff

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Forandringer i næringsgrunnlag og arbeid og vilkår for kvinner og menn.

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: De lokale demokratier. Lag- og foreningsliv. Organisasjoner. Oversikt over det nasjonale styringsverket og vårt politiske system. Forsvaret. Sikkerhetspolitikk.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Elevane må få innsikt i ulike former for ressursar og ressursutnytting.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

klasse Ressurser: Energi. Elektrisitet, produksjon, overføring og bruk. Utnytting av energien, fornybare og ikke-fornybare ressurser.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Ressursutnytting og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnyttelse og samfunnsutvikling. Levestandard og livsverdier. Natur- og miljøvern. Økologiske endringer, forbruksmønster og framtidsutsikter.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Elevene må få innsikt i ulike former for ressursbruk og ressursutnytting.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Et sentralt spørsmål er hvordan balansen i naturen kan endres gjennom menneskers aktivitet og få økologiske konsekvenser.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressurser. Naturvern. Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettings- mønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting …

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Eit sentralt spørsmål er korleis balansen i naturen kan endrast gjennom menneskeleg aktivitet og få økologiske konsekvensar.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Elevene skal få oversikt over ressurser, nærings- og arbeidsliv i lokalsamfunnet, og eksempler på omforming fra naturressurser til praktisk bruk, for eksempel elektrisitet, olje- og gassproduksjon.

VERDA UTANFOR EUROPA

Rike og fattige land: Frå gammal kultur til utviklingsland. Koloniar og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjonar.

SIDEMÅLET

- kjennskap til litteratur på sidemålet

KVARDAGEN FOR BARN

I arbeidet med innvandrarane sin situasjon må ein leggje vekt på å få fram dei positive verknadene fleirkulturelle innslag har på miljøet.

BARNS HVERDAG

Lokalmiljøet: Utvidet nærmiljø tilhør grupper, sosialt, kulturelt osv. Toleranse og respekt, motvirke rasistiske holdninger. Innvandrernes situasjon. Kulturtilbud og fritid.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Det pluralistiske samfunn: Å leve sammen med mennesker med andre religioner og livssyn. Arbeidet og elevenes. Holdningssiden med tilknytning til FN-verdens- erklæring om menneskerettighetene.

SIDEMÅLET

Utvikle kjennskap til hva som er likt og ulikt i de to målformene.

SIDEMÅLET

Gjennom undervisningen i sidemålet skal elevene få kunnskap om den andre av de to likestilte målformene i norsk.

SPRÅKLÆRE

Høyere opp i skolegangen bør elevene få lære om striden om et språkspørsmål og språkreisning i norsk historie.

SIDEMÅLET

språklære.) Samtidig kan dei få innsikt i bakgrunnen for sin eigen dialekt.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: Norges plass i Norden. Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra. Barn, kvinners og menns livssituasjon: Endringer gjennom …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

KROPP OG HELSE › 1.-3. klasse

Samlivslære: Hjem, familie, samliv. Kjærlighet. Troskap. Forplantning. Familie- forhold i andre land.

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

Særlig gjennom massemediene legger barna tidlig - sannsynligvis før skolealderen - merke til forskjellen mellom egen dialekt og normalmålene, og mange har hørt at talemålet

MEDIUM OG EDB

Dette kan vere eit utgangspunkt for å arbeide med forholdet mellom språket i media, vårt eige talemål og norsk skriftspråk.

SPRÅKLÆRE

Medie- og dataspråk: Elevene må lære å se hvordan informasjonsteknologien påvirker språkbruken hos den enkelte og i samfunnet.

SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små enkle døme verte klar over skilja dialekt-nynorsk bokmål.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Den gjensidige avhengigheten mellom landene bør ses i historisk sammenheng.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

Storbritannia, USA, Sovjetunionen og Kina: Litt om hva de har å si for verdenssamfunnet.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Ein må informere om kva Noreg kan gjere for å fremje avspenning.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Nasjonalisme og levekår. Ressurser og ressursfor- deling. Økologiske endringer. Helse og ernæring. Befolkning og bosetting. Migrasjon. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturer og overføringer.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Samfunnsborgar - verdsborgar: Korleis nasjonane er avhengige av kvarandre. Internasjonalt samarbeid og internasjonale organisasjonar, FN o.a. Norsk hjelpearbeid.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Utvalget av undervisningsemner trenger ikke følge en fast kronologi, men kan veksle mellom stoff fra ulike delemner.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Utviklingslinjer fra de eldste tider til 1860: Steinalder. Jernalder. Norge kristnes. Storhetstid. Reformasjonstid. Enevelde.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

KVARDAGEN FOR BARN › 1.-3. klasse

Arbeidsliv: Kva er arbeid - heime, på skolen, i nærmiljøet? Yrka til foreldre, besteforeldre og nære vaksne. Endringar i arbeidsdeling mellom kjønna.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Næringsliv og arbeidsplasser i lokalsamfunnet: Ulike typer arbeidsplasser.

BARNS HVERDAG

I nærmiljøet: Barns ansvar og barns rettigheter i miljøet, deltakelse i avgjørelser. Naturaktiviteter, nærmiljø, utemiljø. Praktiske hjelpeoppgaver.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Spørsmålet om den enkeltes ansvar og forpliktelser, rettigheter og muligheter til innflytelse – også i skolesamfunnet – må stå sentralt.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Her må en finne fram til tekster fra erfaringsverdenen til både gutter og jenter.

LITTERATUR › 1.-3. klasse

119 Tekstar: Gode norske og utanlandske biletbøker, teikneseriar, barnebøker, eventyr, dikt, songar, skodespel, filmar. Rikeleg innslag av sjangrar som har slektskap med munnleg barnekultur: rim og regler, tøysevers, vitsar og vitsedikt, gåter, skjemteeventyr, fabulerande prosa, språkleik. Bruk av elevtekstar heile tida. Litterære emne: Små forfattarportrett. Orientering om aktuelle boktilbod og om boklån. Tekstkunnskap (sjå språklære).

LITTERATUR

Elevane må få kjennskap til eldre og nyare dramatikk, og sjå profesjonelle teaterframsyningar.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Tekstane skal hentast frå nyare og eldre litteratur - lokal, nasjonal og utanlandsk.

LITTERATUR

Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer.

For å gje dei unge perspektiv på sin eigen livssituasjon bør ein syne korleis det var å vere ung i tidlegare tider, og korleis ungdom

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Arbeidet med emnet må hjelpe elevene til å forstå vår nåværende egenart og være med og utvikle nasjonal identitet.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

1.–3. klasse Historier fra: Min egen historie. Fra hjemstedets historie. Levekår og arbeidsde- ling i hverdag og helg. Myter og sagn. Høgtidsdager. Om de første menneske- Steinalder-, jeger- og samlersamfunn. Jernalder.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Sjølv om det skal leggjast særleg vekt på arbeidet med utviklinga i norsk historie fram til 1814, skal stoffutvalet vere ope i tid.