Fagstoff emne

Efterat Elementerne i Modersmaalets Grammatik ere igientagne, gaaes over til Hoved-Reglerne i Syntaxis.

En saadan hverken altfor stor ellèr altfor liden Lærebog vil tillige i Anmærkninger kunne meddele en Del letfattelige Oplysninger (for de mere videbegjærlige Disciple) om …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, …

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Det er derfor nødvendigt, at den under beskjæftigelsen med bogmaalets litteratur suppleres med gode oversættelser (brudstykker af sagaer og af Kongespeilet ; nogle digte af …

Norsk. › III. Litteraturhistorie

b) paa den sproglig-historiske linje et udvalg svarende til 55—60 sider i Nygaards udvalg.

IV. Literaturhistorie.

For den øvrige literaturs vedkommende gives de nødvendige biografiske og literære oplysninger i større korthet.

III. Det mundtlige foredrag.

Hovedtrækkene av landsmaalets grammatik. I tilknytning hertil saadanne hovedpunkter av det almindelige bokmaals grammatik som læreren finder det ønskelig at opta til gjennemgaaelse.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Der lægges i alt op et utvalg av poesi og prosa av mere fremtrædende forfattere (Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme …

Grammatik. Det som er lært efter læreboken i Iste klasse, holdes vedlike gjennem analyse.

MÅL

Kjennskap til 1. de viktigste personer og hendinger i fedrelandshistorien.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… av torsk, sild, makrell. Teikning av måse, tjeld, ærfugl. Teikning av fiskarskøyte (motorskøyte), dampskip, fiskereiskap. (I sjødistrikta søkjer ein å få med det meste av …

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Litteratur: Ungdomslitteratur og annen litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skuespill, noveller, enkle essay og sakprosa.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Fra kolonier til uavhengige stater: Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avvikling av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. (Epoke).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Natur og miljøvern: Friluftsområder. Forurensninger. Naturvett. Vern om dyr og planter. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeidelse …

D. Kriminologi

… og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og …

LÆRESTOFF › i 1. klasse.

Den må knyttes til de bestemte gater og veier der barnet ferdes.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

50 s.) Eller a 2 Mellomalder og folkedikting: Ei ættesoge (eller tilsvarande prosastoff) (ca. 10 s.) Eventyr og segner eller ei folkevise (5 s.) Dansk-norsk …

I. Nordens historie

… 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

… tekstar) frå ikkjenordisk litteratur (i omsetjing) (Stoff frå pkt. 2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

klasse Sentrale formelle lese- og begrepstreningsemner kan sette elever selv: Bildebøker, barnebøker, eventyr, skuespill, dikt, sanger i variert utvalg.

SIDEMÅLET

- større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Det pluralistiske samfunnet: Å leve saman med menneske med andre religionar og livssyn. Åndsfridom og toleranse. Fellesverdiar med tilknyting til FNs verdsfråsegn om menneskerettane.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- lese og samtale om omsette tekstar frå andre kulturar, vere med i og lytte til framføringar og få innblikk i livsrøynsler og forståing for …

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Samfunnsøkonomi 1

Samfunnsøkonomi 2 Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøproblemer.

Kompetansemål › Fordeling av goder

- forklare hvordan politiske ideologier behandler makt- og fordelingsspørsmål og drøfte oppfatninger av rettferdighet og fordeling

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… utforske hovedtrekk ved historien til samene og de nasjonale minoritetene i Norge og presentere rettigheter samene og de nasjonale minoritetene i Norge har i dag