Fagstoff

NORSK. › MÅL. › 7. klasse › Lesning,

det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker.✓

NORSK. › MÅL. › 7. klasse › Lesning.

I første avdeling leser en som regel bare én målform. Fra 4. skoleåret leser en begge mål.✓

NORSK. › MÅL. › 4. klasse › 1. Lesning.

I denne klassen tar en til å lese stykker på det andre målføret.✓

NORSK.

å tale morsmålet sitt naturlig, greit og tydelig, 2. å lese det almindelige bokmål og landsmålet med ferdighet og forståelse og å tilegne sig kunnskaper gjennem bøker.✓

NORSK. › MÅL. › 7. klasse › Lesning,

det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker. Stille lesning og høitlesning. Litt om de viktigste forfatterne våre, Litteraturprøver.✓ Somme dikt blir lært utenat.

NORSK. › MÅL. › 5. klasse. › 1. Lesning

For å skifte på bør læreren sørge for at det også blir lest høvelige stykker av andre bøker.✓

NORSK. › MÅL. › 7. klasse › Lesning.

I sammenheng med lesningen og oplesningen forteller læreren om de største og mest kjente dikterne våre. Barna må bli vent til under lesningen å merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene i leseboken, og de bør få kjennskap til hvad for større dikterverk stykkene i tilfelle hører til.

NORSK. › MÅL. › 7. klasse › 1. Undervisningen i grammatikk bør først og fremst

Undervisningen i grammatikk bør først og fremst gå ut på iakttagelse av sproglige forhold. Barna skal vennes til å iaktta substantiv, verbum o. s. v.✓

HISTORIE. › MÅL › 7. klasse.

36 krati (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). Bjørnson, Ibsen, Camilla Gollett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet.

HISTORIE. › MÅL

2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie.

HISTORIE. › MÅL › 7. klasse.

3. I verdenshistorien legger en vekten på de hendingene som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges f rem for elevene slik at sammenhengen mellem hendingene ute i verden og hendingene her i landet kommer tydelig og klart frem.

HISTORIE. › MÅL › 7. klasse.

36 krati (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). Bjørnson, Ibsen, Camilla Gollett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet.

HISTORIE. › MÅL › 4. klasse. › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

Fra verdenshistorien: Fortellinger fra Grekenlands og Roms historie og fra folkevandringstiden.

HISTORIE. › MÅL › 6. klasse › 2. Norge i 1814.

2. Norge i 1814.

HISTORIE. › MÅL › 7. klasse.

Læreren må ikke begynne for tidlig med hjemmelekser i historie (se Vink 1), og når han gir slike, må det barna skal ha til lekse, være så grundig gjennemgått på skolen at barna har tilegnet sig hovedinnholdet før de blir satt til å lære det hjemme.

HISTORIE. › MÅL

Kjennskap til 1. de viktigste personer og hendinger i fedrelandshistorien.

HISTORIE. › MÅL › 7. klasse.

Undervisningen i historie skal ta sikte på å gi barna et riktig og noenlunde fyldig billede av de historiske hendingene og av den historiske utviklingen.

MÅL.

I alle tilfelle må han gi de oplysninger som trengs — geografiske, historiske o. s. v.

II. ADMINISTRASJON. › B. Muntlig prøve.

I kristen- domskunnskap, naturkunnskap, historie, geografi og gymnastikk prøver læreren ikke den enkelte, men tar noen tid til ett eller flere av disse fagene til klasseprøve.

4. klasse.

Særlig i denne klassen må geografiundervisningen få tilknytning til historie- og naturfagundervisningen, /der det faller naturlig.

Hjemstedslæren er grunnlaget for undervisningen i naturhistorie, geografi og historie, likesom en knytter undervisningen i morsmål til den.

MÅL.

Enkelte typiske planter og dyr. Virksomhet på ste- det. Bygd og by, Produkter, kjøp, salg. Enkelte håndverk, Fabrikker.

HISTORIE. › MÅL

Kjennskap til 1. de viktigste personer og hendinger i fedrelandshistorien.

HISTORIE. › MÅL › 6. klasse › 1. Eneveldet (1661—1813).

Kongedømmet i Sverige. Frankrike og England. Eneveldet blir gjennomført. Bondeframgang (seiveiere — husmenn). Den store nordiske krigen. Tordenskjold og Carl XII. — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Nord-Amerikas frihetskamp (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen. Napoleon. Norge under revolusjonskrigene.

MÅL.

… Byen. Strøket nærmest omkring skolen. Gater. Torv. Brygge. Havn. Større bygninger: skoler, kirker o, a. På brygga; varehus, vareballer, kasser. Ved havnen; forskjellige slags båter og skip. Trafikk. Kartriss over byen blir formet i sandkassen. Så blir det tegnet, først enkelt, siden som en almindelig kartskisse. Tilførsel av varer til byen. Handel. Butikker. Verksteder, Fabrikker. Råstoffer, Produkter. Sammen med dette:

HISTORIE. › MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

36 krati (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). Bjørnson, Ibsen, Camilla Gollett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet.

Undervisningsemnene henter en fra det som er nær omkring en, fra naturen og arbeidslivet på stedet.

MÅL.

Arbeid. Skogplanting. Oprydding. Vedbugging. Tømmer; blinking, hugst, kjøring, merking, fløting. Redskaper: Øks, sag. — Sleder.

MÅL.

4. Arbeid. Fisking og annet arbeid på stedet. Fiskeredskaper. Sjøklær. Fiskeprodukter. Salting. Hermetikk, Arbeidsøvinger: Forme og tegne båt, åre, auskar.

MÅL.

Våronn. Redskaper, arbeider i hage, gartnerløkke og på åker. Spiring: korn og erter i blomsterpotter og plantekasser. Poteter og grønnsaker i jordstykke. Meitemark.

HISTORIE. › MÅL

Kjennskap til 1. de viktigste personer og hendinger i fedrelandshistorien. 2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie. 3. grunndragene i samfundsordningen vår. PLAN. 1,-3. klasse. Forberedende undervisning under hjemstedslære.

HISTORIE. › MÅL › 6. klasse › 1. Eneveldet (1661—1813).

Kongedømmet i Sverige. Frankrike og England. Eneveldet blir gjennomført. Bondeframgang (seiveiere — husmenn). Den store nordiske krigen. Tordenskjold og Carl XII. — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Oplysningstiden. Struensee. Hans Nielsen Hauge. Norske selvstendighetskrav. Nord-Amerikas frihetskamp (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen. Napoleon. Norge under revolusjonskrigene.

HISTORIE. › MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

Strid med kongen. Økonomiske spørsmål. Julirevolusjonen. Bondepolitikk (Neergaard og Ueland). — Henrik Wergeland. — Nasjonal renessanse (historie, folkeminne, diktning, målstrev). Arbeid for næringsliv og samferdsel, Schweigaard og Fr. Stang. Februarrevolusjonen. Arbeiderbevegelsen (Thrane). Demo-

NORSK. › MÅL. › 7. klasse › Skriftlige øvinger.

Feil i uttalen, tonelaget eller i målføringen må en rette nøie, men hensynsfullt og varsomt.✓

HISTORIE. › MÅL › 7. klasse.

2. Undervisningen i historie skal ta sikte på å gi barna et riktig og noenlunde fyldig billede av de historiske hendingene og av den historiske✓ utviklingen.

HISTORIE. › MÅL › 7. klasse.

3. I verdenshistorien legger en vekten på de hendingene som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges✓ f rem for elevene slik at sammenhengen mellem hendingene ute i verden og hendingene her i landet kommer tydelig og klart frem.

HISTORIE. › MÅL › 7. klasse.

— Bare de krigene blir tatt med som virkelig har satt merke efter sig i folkelivet og statslivet.

HISTORIE. › MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

36 krati (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). Bjørnson, Ibsen, Camilla Gollett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet.

HISTORIE. › MÅL › 7. klasse.

36 krati (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). Bjørnson, Ibsen, Camilla Gollett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet.

MÅL.

Litt om livet på stedet i gammel tid. Hus, klær, redskaper, arbeid, o, s. v. Samferdselsmidler.

MÅL.

… skoleåret. Hjemstedet blir utvidet til byen og omlandet. Enkelte typiske planter og dyr. Virksomhet på ste- det. Bygd og by, Produkter, kjøp, salg. Enkelte håndverk, Fabrikker. Historiske fortellinger som knytter sig til stedet. Kartriss i sandkasse og på papir. Kart. Eksempel på nærmere utformet plan for 3. skoleåret. 1. Klasserummet. Skolebygningen. Grunnmur, bygning. Byggearbeider og byggematerialer. Eks. på arbeidsøvinger: Måle …

MÅL.

Utflukt til historiske steder og minnesmerker om de finnes på stedet, f. eks. gravhauger, ruiner, bautasteiner, kirker o. s. v.

HISTORIE. › MÅL › 4. klasse. › 2. Vikingtiden (omkring 800—1000).

2. Vikingtiden (omkring 800—1000). Vikinger og vikingferder. — Grunndrag av den gamle gudelæren. Skalder.