Ferdigheter og arbeidsmåter emne

111. Rettleiing.

Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra andre fag. Dette gjelder …

4. skoleår

51 «Resonnerende oppgåver» 1 i vanlig mening må en være varsom med å gi.

11. Minstekrav.

80 3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) l skal en prøve elevene i det som de har arbeidd med i det siste året.

2. Ved siden av dette utvalget som det skal legges særlig vekt på, skal en ha lest minst 100 s., av disse tredjeparten på sidemålet.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Det at elevene arbeider med et felles minstemål av stoff og blir øvd opp i de samme arbeidsformer, vil være det som binder dem sammen …

ARBEIDSMÅTER

En vil derved kunne hindre at de blir tvunget til å velge en bestemt skriftstørrelse som ikke faller naturlig for dem.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

… oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — foredrag — gruppesamtaler — notat- teknikk — referat — sammendrag — samle opplysninger fra flere kilder, lage …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… til verdenslitteraturen for øvrig» Arbeidsteknikk er vesentlig i alle fag, nen i norsk er den i høyere grad enn ellers knyttet til -aktiviteter i faget.

ARBEIDSMÅTER

Det er lett å se at mange emner i heimstadlære samtidig er naturlige emner i kristendomskunnskap.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I mange høve er det rett nok naudsynt med kunnskap av ymse slag for å få full glede av eit diktverk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og …

2. MÅL

- få øving i å ordleggje seg naturleg, klart og presist både munnleg og skriftleg

I. Munnleg bruk av språket

Eit slikt større tekstmateriale vil normalt også kunne opne for eit fritt forma essay eller t.d. eit tenkt radiokåseri.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Oppgavene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Drama har en spesiell tilknytning til norsk – både som kommunikasjonsfag og uttrykksfag.

MEDIUM OG EDB › Vurdering:

Dei må få høve til å snakke om eigne medieopplevingar med ein vaksen og få hjelp til å etterprøve dei bileta av røyndommen som har …

SPRÅKLÆRE

Kunnskap om komposisjon og stilistiske virkemidler er også en hjelp til å få fram budskapet i egne tekster.

Kapittel 3: Vurdering

… til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk munnleg. Oppgåvene blir gitt lokalt etter sentrale retningslinjer. Elevar som avsluttar norsk etter vidaregående kurs I med …

LIVSSYNSKUNNSKAP

Ut fra prinsippet om lokal tilpasning kan enkelte kompetansemål fra hovedområdet kristendom og hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn forskyves fra 1.-4. årstrinn til …

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › Kompetansemål etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere egne språkferdigheter og læringsstrategier for å fremme videre språkutvikling

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn

Underveisvurdering skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i historie basert på kompetansen eleven har vist når eleven har brukt kunnskaper og ferdigheter i kombinasjon.