Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. Klassen retter og kommer med forslag.

… skoleår 150—200 or 6 pr. minutt. 5. » 200—250 — »— 6. » 250—300 — »— …

I. Mål. › n. Minstekrav.

Minstekravene må nøyere formes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen og etter de retningslinjer som denne planen viser …

3. En kort lærebok i litteraturhistorie som bare tar med de betydeligste forfattere og de viktigste strømninger i litteraturen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider nytt stoff fra lesebøker eller hefter, og klassen repeterer tidligere lest stoff som skal høre med til pensum.

Særlig viktig er det at elevene får muntlig og skriftlig øving i kritisk vurdering og saklig meningsutveksling i former som er vanlige i et demokratisk …

VI. Plan 3.

Det vil derfor være naturlig at en prøver å trenge dypere inn i de emner som behandles, at en holder et noe raskere arbeidstempo og …

ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet bør faglæreren i norsk samarbeide med den læreren som har samfunnsfag i samme klasse.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

… Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, r, sj-lyden og …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gjennom et rikholdig tilbud av morskapsbøker, etter hvert med økende vekt på kvalitetslitteratur, vil denne siden av leseopplæringen være et viktig korrektiv til den mer …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein skal ikkje krevje at alle elevar skal kunne lese høgt for ei stor gruppe på dette steget.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Den er et ledd i det skrivehygieniske arbeid skolen skal drive på alle trinn.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- finne viktige setningar i eit stykke

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Ein må leggje vekt på at vurderinga i første rekkje skal vere til hjelp i arbeidet med å gje ei tilpassa undervisning til kvar elev.

ARBEIDSMÅTER

Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Muntlige og skriftlige ferdigheter og kunnskaper skal telle likt.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

klasse Å være barn: Barnekultur, lek. Barn i andre samfunn. Barnemishandling.

Å STUDERE SAMFUNNET

… hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, leksikon, arkiv, medier. Historiske kilder. Observasjon, intervju, enkle spørreskjema. Rapport, utstilling. Drama. Oppstilling og bruk av modeller, bilder, tegninger, kart, …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

- reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

… Elevene, særlig på ungdomstrinnet, må arbeide med å videreutvikle en skrift som er rasjonell, ledig og lettleselig for andre, og som har et personlig preg.

Kapittel 1: Generell informasjon

Etter læreplanane frå 1899 skulle middelskole-elevane mellom anna lære å lese "tydelig og udtryksfuldt" både på landsmålet og "det almindelige Bogmaal".

Innledning

Norsk fordypning åpner derfor for høy grad av lokal tilpassing med hensyn til innhold og utforming.

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Oppfostringen skal motvirke fordommer og diskriminering og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett.

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Det er godt dokumentert at elevenes ytelser tydelig påvirkes av arbeidsvanene de legger seg til på tidlige skoletrinn.

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Det betyr også å tolke og trekke informasjon ut av historisk materiale som landskap, gjenstander, bilder, historiske kart og skriftlig materiale.

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

De skal kunne uttrykke sin nysgjerrighet og være aktivt kunnskapssøkende og -skapende ved selv å gjennomføre undersøkelser