Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Som Leder af de skriftlige Øvelser i Modersmaalet vil Norsklæreren fortrinsvis lade Disciplene behandle Emner, vedrørende almindelige Livsinteresser, som populær-ethiske Spørgsmaal, eller hentede fra Skolens …

Den stille lesning kan anvendes på alle middelskolens trin.

II. Minstekrav. › Innleiing.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

I. Mål.

… til, 2. å svare greitt og klart på spørsmål, 3. å forklare enkle problemer eller situasjoner, 4. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Dramatisering. Frå fyrste til siste skuleåret skal ein nytta ut leikemomentet. Borna skal t. d. få lov til å leika seg gjennom innhaldet i eit …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Kvar elev skal ved examen artium skriva ein hovudstil og ein tilleggsstil.

Lesning.

Valget av yrkesorienterende stoff bør være fritt og lesningen bør foregå stille, men slik at hver elev skal redegjøre for det han har lest og …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

… diktere, malere, komponister, vitenskapsmenn, oppdagere. Klasseavis. Spesialnummer av klasseavis. Korrespondanse med andre klasser, skoler, skip. Skriftlige øvinger i sidemålet. En fortsetter med skriftlige øvinger i …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

VURDERING

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Hovudvekta må liggje på oppleving av litteraturen; kunnskap og dugleik må komme i andre rekkja.

VURDERING

Hvert skoleår bør en ta et par skriveprøver som kan være til støtte for vurdering av skriftutviklingen på lengre sikt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- fullføre ei forteljing

2. MÅL

Samstundes er det eit fag som i stor mon gir rom for personleg initiativ hos elevar og lærarar når det gjeld val av lærestoff og …

EVALUERING

Det bør skapes en rimelig variasjon i oppgavetypene i samsvar med den skrivetrening elevene har fått i kurset.

A. KJERNESTOFF

Tilhøvet mellom sendar og mottakar i aviser og andre massemedium objektivitet og påverknad kritisk vurdering av innhald og bodskap

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Elevene bør få erfaring i bruk av historiske kilder.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Bruke bibliotek og andre informasjonssenter, få opplysningar gjennom edb.

Mål

Elevane lærer etter kvart å sjå på sitt eige arbeid ut frå formålet med det og den heilskapen det skal gå inn i.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

Det må blant annet legges vekt på å lære elevene å bruke kart, historiske kilder og teoretiske modeller.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

- bruke kjelder til å skaffe seg opplysningar om ein nolevande forfattar og skrive ein biografisk tekst SIDE 121 NORSK

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bok mål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og …

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om hvordan man kan lære nye ord og setninger