Ferdigheter og arbeidsmåter emne

III. Lokalforvaltningen.

Ved artium kræves grundig forstaaelse av det læste.

2. Lesning.

All lesning må fra første stund mest mulig svare til naturlig tale.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Historia og andre fag. Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

En må ved årets slutt ha gjennomarbeidd en godkjent lærebok.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En samtaler om innholdet og personene, og sammenlikner med bøker klassen har lest før, og finner likheter og ulikheter med vanlige gutte/jentebøker.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Dersom elevene allerede i de første skoleårene får oppleve at det er morsomt å fortelle fra sin opplevelsesverden også i skriftlig form, vil de sannsynligvis …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesni § en - ' Studielesning— informasjonslesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… høytid. Jul andre steder i landet og i andre land. Julespill, juleleker (lage juleselskap). Naturen Planteriket. Nytte av planter og trær. Skolehage og plantestell. Frø …

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

233 opp slik at det er lett for elevene å gjøre notater eller sammendrag.

ARBEIDSMÅTAR

Samtale, forteljing og dramatisering i heimstadlære kan ikkje skiljast frå undervisninga i norsk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

I dei tre siste skoleåra bør elevane lese minst 800 sider, av dei om lag 1/3 på sidemålet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å kunne gjere greie for saksforhold og samanhengar, som t.d. å føre fram eit resonnement og kunne gi oversyn

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del av differensieringstiltaka, t.d. ulike former for lesing og skriftleg arbeid, kan ein gjere i klasserommet.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gi elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

LITTERATUR

Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må i hovedsak gå ut på å lese litteratur, men elevene må også skrive tekster selv.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger. Ofte kan det knyttes til andre fag. Elevtekster er også nyttig arbeidsstoff i språklæren, der elevene …

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Samtale og fortelle: Skolen må legge til rette sosiale situasjoner som naturlig fremmer bruk av samtale og fortelling.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, …

LÆREPLAN I MATEMATIKK

Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og ferdigheitstrening.

LÆREPLAN I ENGELSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne levesett og omgangsformer i ulike kulturer i engelskspråklige land og i Norge, deriblant den samiske

Kompetansemål › Muntlige tekster

- bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

Kompetansemål › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å videreutvikle kompetansen sin i antikkens kultur.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og hva de …