Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Af den ældre, midlere og nyere Historie fortælles de vigtigste Mænds fornemste Levnetsomstændigheder og Bedrifter, samt nogle af de vigtigste Begivenheder, især i Fædrenelandets Historie, …

I skolens 2den afdeling meddeles en sammenhængende undervisning i fædrelandsbistorien efter en passende lærebog, saaledes at lærerens mundtlige fortælling altid gaar forud.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

… første vil bestaa i, at han, saa godt han formaar, sætter sig ind i digtets grundtanke eller grundstemning og giver udtryk derfor i sin oplæsning.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I begge tilfælde maa man søke at opnaa at elevene vinder en personlig tilegnelse, en sikker forstaaelse og en viss selvstændighet i evnen til at …

rettledning.

Stille lesning med utgreiing om innholdet efterpå bør bli brukt i alle skoler.

Av og til kan skrives en diktat, dels for å innøve rettskrivningsregler og skrivemåten i enkelte ord, særlig sådannie som under de skriftlige øvelser har …

II. Minstekrav.

Saman med teikninga høyrer det som barnet fortel, til dei naturlege meld-ingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… modellering, svar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr. 4. Rettskriving :» Dobbeltkonsonant etter kort vokal i alminnelige ord (B: …

VI. Plan 3.

Ved valg av lesestoff bør en orientere seg mot vår diktning like så mye som mot sakstoff, og ved samtaler søke å trenge inn i …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å forberede muntlige framstillinger av det de har lest, med støtte i notater.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Muntlige øvinger.

Emner kan hentes fra lagsliv og arbeidsliv og fra andre fag, særlig geografi og historie.

ARBEIDSMÅTAR

Ut frå dette skal han bli stimulert til å arbeide kritisk med si eiga språkføring.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Emnet kan tas som en større arbeidsoppgave, eller kan eventuelt tas i 3. klasse i forbindelse med arbeidslivet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven. Stillelesing kan vere tidtrøytelesing eller studielesing. Ein trenar vidare på teknikkar

ARBEIDSMÅTER

Elevene må også trekkes inn i dette arbeidet.

B. TILVALGSSTOFF

Men i grunnkurset bør det legges mest vekt på sidemålet i muntlige sammenhenger, f.eks. gjennom lesing av tekster av ulike slag.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene, og kjernestoffet og det …

Å STUDERE SAMFUNNET

… Dei må sikte mot å utvikle tenkje- og arbeidsvanar som gjer at elevane lærer å lære, slik at dei på eiga hand kan søkje etter …

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Arbeide med og gjere greie for resultat og opplevingar: Fortelje, dramatisere, teikne. Lage enkel grafisk framstelling, plansjar, modellar og andre produkt. Lage utstillingar på skolen.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

Kompetansemål › Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglige utdanningsprogram › Skriftlig kommunikasjon

- bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning

Kompetansemål › Muntlig kommunikasjon

- mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner

Læreplan i historie og filosofi › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

Gjennom filosofisk dialog og kritisk bearbeiding av ulike tekster og kilder, dannes et grunnlag for å ta ansvarlige livsvalg og mestre livet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Standpunktvurdering

… planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.

Formålet med opplæringen

kunnskapsområder, og når de behersker et mangfold av strategier for å tilegne seg, dele og forholde seg kritisk til kunnskap.