Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Historie.

I alle klasser bør læreren benytte endel timer til friere foredrag over enkelte punkter eller et sammenhængende afsnit.

I. Literaturlæsning.

Ved siden derav bør, i den utstrækning som tiden tillater, gaa oplæsning med kortere utredning av verker eller dele av verker som er karakteristiske for …

2. Lesning.

Både under tale- og leseøvingene må en legge stor vekt på riktig munnstilling, og på at barna taler tydelig og rent.

I. Mål.

1 Del tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

111. Rettleiing.

… plansjar, bilete for balloptikon, og film om det er råd), ymse slag ting og modellar, litteratur til utfyllande lesing (klassesett), handbøker (einskilde eksemplar) o. a.

11. Minstekrav.

Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de — mens de forteller — kan støtte seg til noen korte …

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Ordskifte og/eller samtale bør følge foredraget der det høver.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

I klasse II tar en prøve i verdenshistorie inntil omkring 1870; i klasse III tar en prøve i det øvrige pensum.

Arbeidsplan.

Dersom ein underviser etter lærebøker som jamleg krev at elevane gjer små arbeidsoppgåver, treng ein ikkje dessutan ta serarbeid i III. og IV. klasse.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Personlære.

I tilknytning til faglige lesestykker bør elevene få en oversikt over sjelslivets ytringsformer, en orientering om ungdomstidens problemer, og et begrep om god arbeidsmoral og …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Bindet bør også inneholde enkle utgreiinger om ungdomstidens problemer (personlære).

EMNEPLAN

Særleg vil ein stå fritt til å velje ekstensiv lesnad og lesnad av omsett litteratur.

I. Muntlige bruk av språket

Stoffet under ber ment enten som supplement for hele klassen, ekstraleaning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan komme heile klassen til gode at elevane vel ulik litteratur.

2. MÅL

… språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler, øving i kritisk bruk av bøker, aviser og andre massemedia som informasjonskilder.

I. Munnleg bruk av språket

Eit slikt opplegg kan ein velje i staden for periode- eller tema-, genre- eller forfattarstudiet i litteratur.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar …

LÆREPLAN I NORSK › UTDANNINGSPROGRAM

Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære.

Læreplan i fordypning i norsk › Tekst og mening

Hovedområdet dreier seg om å forstå, vurdere og reflektere over et bredt register av tekster, som inkluderer skjønnlitteratur og sakprosa, og selv lage og fremføre …

Læreplan i norsk › Skriftlig kommunikasjon

Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Standpunktvurdering

I vurderingen av norsk skriftlig sidemål skal læreren ta hensyn til at elevene har hatt lengre tid med formell opplæring i hovedmål enn i sidemål.