Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

… a) paa reallinjen og af latinlæsende elever – et udvalg svarende til 30–35 sider i Nygaards ,,Udvalg af den norrøne litteratur»; (3 sider i Nygaards …

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

… med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske krig.

III. Det mundtlige foredrag.

Landsmaalsdiktat, omsætning fra bokmaal til landsmaal og gjengivelser paa landsmaal.

Undervisningsemnene henter en fra det som er nær omkring en, fra naturen og arbeidslivet på stedet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Statsmakt kongar (farao). Dei store byggverka blir reiste med trælar til arbeidskraft.

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Som tekster kan ein nytta ei høveleg lesebok med lette stykke av bokmenn frå nyare tid.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

3. M. Oftedal: Sånn blir avisen til. (7., 8. og 9.) 4.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære

… at en del ord hører hjemme i flere ordklasser alt etter bruken. Setningsledd. En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne …

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… ei god omsetjing med ei naturleg og god målføring. Omsetjinga kan vere til bokmål eller nynorsk. I båe høve vil ein krevje ei rett og …

D. Generelt om offentlig politikk

… sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- handelsvegar.) Dagleg liv. (Heim, familie, samfunn, sosiale forhold, korleis barna hadde det.) Kultur — kunst — handverk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: …

LÆRESTOFF

Gjennom dei eksempla ein vel ut, skal elevane få skjøn for kva krav samfunnet set til dei, og kva for rettar og plikter dei har …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

årssteget.) Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

En kan også velge å se nærmere på massemedienes rolle som politisk aktør og kanal.

I. Nordens historie

4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall) b) Middelalderen

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… arbeide på for å skape ei trygg og rettferdig verd. FNs rolle må særleg understrekast. Ein må informere om kva Noreg kan gjere for å …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. …

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… Fagord og fremmedord. Ordbøker. Valgfrie skrivemåter. Helsetning og leddsetning, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstelementer: Genrelære knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som …

Kapittel 1: Generell informasjon

… norskfaget, både fordi litteraturen representerer ei viktig side ved norsk kulturhistorie, og fordi lesing har mykje å seie for personleg og språkleg modning og utvikling.

Kapittel 1:

Samfunnslæren vil peke på mulighetene for elevene til selv å være med på å utvikle arbeidsplasser - gjerne med utgangspunkt i lokalt ressursgrunnlag.

Læreplan i norsk › Språk og kultur

De får mulighet til å utforske og oppleve både gode norske forfattere og forfattere fra verdenslitteraturen.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane drøfte viktige omveltingar i …

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Internasjonale forhold

- gjere greie for EUs mål og styringsorgan og diskutere Noregs forhold til EU

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Elevene skal forstå at de kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å være aktive medborgere og påvirke samfunn og arbeidsliv nå og i framtiden.