Fagstoff emne

1. Iste afdeling smaaskolen: Udvalgte fortællinger af fædrelandets historie.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… franske republik. Nationalverkstederne. Statskupet 1851. Napoleon III og Frankrigs overvegt i Furopa. Krimkrigen. Italiens samling. Vilhelm I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og …

III. Det mundtlige foredrag.

Literaturhistorie. Biografiske og literære oplysninger om de forfattere som læses.

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. …

… mer og mer dyktige til å bruke morsmålet muntlig. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet. Vanskelige og viktige stykker gjennemgår læreren som før. Somme …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

2. Lesing i denne og de følgende klasser skal elevene få øving i å lese både bokmål og nynorsk.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Det har levd folk i Norge lenge før bestefars og bestemors tid.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Er talet på elevar som vel kvar av dei to målformene, jamnare fordelt, bør dette ha innverknad både på fordelinga av tida til undervisning i …

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Når ein skal velja tekster på nynorsk, bør ein ta dei same omsyn som gjeld for bokmålstekstene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

II. Litteraturhistorie. › Pensum i økonomisk verdenshistor: › Tiden 1815-1914

… Det nordamerikanske sam- funnet. Arbeiderbevegelsen og sosialismen. In- dustriell utvikling 1850-1014. Livegenskap og industrielt gjennombrudd i llussland. Nye orga- nisasjoneformer i produksjon og handel. Protek-

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverdighet og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 17. mai …

D. Generelt om offentlig politikk

… hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale …

C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familieproblemer: Skilsmissa, eldres problemer et

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Samene. Den gamle siida- og verde-ordningen (sii'da: bosetting og samfunnsordning, verde: vert, gjestevenn.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Avleidde ord, ordfamiliar, faste uttrykk; arveord, lånord, bilete i språket.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.15. Åtferd i internasjonal politikk (K)

Aktørar i det internasjonale politiske systemet, og deira kapasitet og verkemiddel: statar, internasjonale organisasjonar, fleirnasjonale selskap, medium, internasjonal opinion Ideologi, moral og utanrikspolitikk Forholdet mellom …

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

178 Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/objektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil Øving i språk- og stilanalyse Prinsipper i oppbygging av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

… og innverknad: — politiske ressursar — avmakt, politisk fattigdom Kommentar: Ei samanfatning, oppsummering av handlingsvilkåra til kvar einskild (eller ei gruppe) i det politiske systemet.

SIDEMÅLET

… Elevene får etter hvert mer systematisk kunnskap på det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatikk drill og utfylling av ord i …

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei må få forståing for at mellomfolkeleg samarbeid og arbeid for fridom, tryggleik og fred mellom nasjonane er viktig.

KROPP OG HELSE

I undervisningen i samlivslære må en tenke inn både etiske, psykologiske og sosiale aspekter.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elever med bokmål som hovedmål må spesielt oppmuntres til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• diskutere unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier i Norge og i Finland

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk

Læreplan i samfunnsfag › Arbeids- og næringsliv

Hovudområdet handlar om næringar, bedrifter, etablering, yrkesval og arbeidsløyse.