Fagstoff emne

I Literaturhistorie kræves foruden en Oversigt over de forskjellige Perioder og deres Eiendommeligheder nøiere Kjendskab til fremragende Repræsentanter for enkelte Literaturgrene, som Historien, Romanen, Dramet, …

Norsk. › III. Litteraturhistorie

Desuden kan landsmaalslitteratur medtages i det under 1) og 2) nævnte udvalg af nyere norske forfattere.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Den sproglig-historiske linjes særtimer deles mellem oldnorsk litteratur og fremmed litteratur (i oversættelse).

I. Literaturlæsning.

… Lie: Den Fremsynte, Gaa Paa, Familjen paa Gilje. Kristian Elster: Solskyer. Kielland: Skipper Worse. Enkelte av disse, som i omfang er ret store, bør læses …

II. Minstekrav.

Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

I 3. og 4, skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Undervisinga i rettskrivingslære og grammatikk bør i dei høgare klassane helst knytast til den skriftlege opplæringa, men elevane bør ha hjelpebøker som dei kan spørja …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

På sume steg av opplæringa vil det vera naturleg å bruka konsentrasjonslesing. Det kan ein gjera ved at ein ei tid samlar seg om eit …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

… utvikling, og viser slektskap med andre språk. Lånord. Fremmedord. Særspråk av ulike slag (yrkesspråk, sjargong) . Litt om stedsnavn og navngiing. — Fortsatte ordstudier med …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

… bør omfatte i alt ca. 120 sider lesebok- og leseheftestoff. En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og høgtid. Kyrkjeåret. Skikkar og tradisjonar i samband med høgtidene. 17. mai. Fedrelandssongar. Naturen: Planteriket. Kornslaga. Spiringsforsøk. Blomar inne og ute. Frå åker og eng …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

I dette tilvalsemnet skal ein fordjupe seg i ein bestemt organisasjon, helst ein som arbeider med somme av dei spørsmåla som er nemnde i emne …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… flere behov, og hva arbeid krever av den enkelte. Økonomi og arbeidsliv Arbeidsplassen Hva betyr det for den enkelte og for samfunnet at vi har …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som ressurs. Vannkvalitet og sykdommer. Mangel på vann. T Variasjon i tilgang på vann Tørkekatastrofer. Befolkning …

SIDEMÅLET

Elevane tek til å skrive på sidemålet i 7. eller 8. klasse.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… likskap og ulikskap. Etnisitet, kulturfellesskap. Noreg i krig og krisetider: Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet må belyse hva rettssikkerhet er, og hvilke rettigheter og forpliktel- ser det medfører for den enkelte.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Samfunnsøkonomi 1

Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om hvordan inntekter fordeles innad i det enkelte land og mellom land, og hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å …

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

Samtidig skal de også forstå at den historiske utviklingen ikke var forutbestemt, men et resultat av menneskers valg og prioriteringer.

Om faget › Kjerneelementer › Livsmestring og livsfaser

Kjerneelementet livsmestring og livsfaser handler om betydningen av hvordan oppvekst og sosialt miljø kan prege mennesker i ulike faser av livet. Forståelse av sosialisering, behovsdekning, …